Fafos hus: Sosialt engasjement spøker i gangene

Olav André Manum. Foto: Oslo bymuseum - Publisert 14. august 2006

Sosialpolitikk og levekår er sentrale temaer i Fafos forskningsportefølje. Dagens Fafoister sørger for at det sosiale engasjementet har gått og går igjen i korridorene i Fafos hus. For både Fossveien 19 og dagens tilholdssted i Borggata har huset institusjoner med sterkt sosialt engasjement for fortidens trengende.

Ifølge en reportasje i Aftenposten i desember 1959 gikk mer enn 1000 mennesker ut og inn av denne lille bygården hver eneste uke. Aktiviteten var kolossal: Her var speiderklubb og barnehage, for øvrig landets første. Flyktninger etter 2. verdenskrig fikk hjelp og tilhold her. Der var bokbinderklubb, sløydklubb og mødregrupper, og klubber for eldre kvinner og menn. Anonyme Alkoholikere leide møte- og kontorlokaler i Fossveien 19, og Norske Kvinners Nasjonalråds sosialskole arrangerte kulturkvelder for befolkningen i det arbeiderstrøket som Grünerløkka den gangen var. "Grünerløkken Husmorforening" ble startet opp her og Norske Kvinners Sanitetsforening tok initiativ til landets første kontrollstasjonen for spedbarn i Fossveien 19. Mer enn 90 studenter deltok aktivt i arbeidet med å gjøre livet enklere for lokalbefolkningen. Mellom fem og åtte studenter bodde permanent i huset.

Fem øre gangen

For all denne herligheten betalte barna i strøket fem øre per gang. ("Fem øren er stor og god og faller ikke ut av lommen!" sa bestyrerinne Michelet til Aftenposten.) For øvrig slet studentkollektivet med økonomien. Kommunen ga noe tilskudd og barnas femører kom sikkert godt med, men for øvrig var den selvstendige stiftelsen avhengig av gaver.

Formålet med virksomheten var ikke bare å gi folkene i fattigkvarterene et sted å være og spennende fritidssysler for å forebygge sosiale problemer. Formålet var vel så mye personlighetsvekst, både for brukerne og studentene som var med å tilrettelegge arbeidet som sprang ut fra den allerede den gangen nokså slitne gården.

Som den daværende bestyrerinnen, Nanna Michelet uttrykte det i et intervju med Aftenposten: - Jeg brukte forresten ordet fritidsbeskjeftigelse. Et langt bedre ord er personlighetsvekst. Bare å beskjeftige er ikke nok. Hvis ikke målet er å hjelpe hverandre til personlighetsvekst, er det et fattig arbeide.

Det virket: En rekke av studentene som deltok i aktivitetene i Fossveien endte opp som politikere, dommere og teologer, forhåpentligvis med økt forståelse for de kreftene som kontrollerte fattigfolks liv.

Startet i London i 1884

Virksomheten i studentkollektivet hadde tilknytning til Norges kristelige studentforbund. Forbundet overtok Fossveien 19 fra Norges kristelige ungdomsforbund i 1991. Denne organisasjonen hadde drevet "pensjonat for fabrikkarbeidersker" og annen KFUK-virksomhet i huset. Selve ideen om et studentkollektiv stammet fra England og det hardt belastede arbeiderstrøket Whitechapel i London. Det var for eksempel i Whitechapel at Jack the Ripper tok livet av sine seks ofre.

Leiv Amundsen opplyser i en artikkel i Aftenposten i januar i 1959 at det var "presten Samuel Augustus Barnett og hans hustru Henrietta [som] i 1870-årene startet et samlingssted for distriktets befolkning; her kunne arbeiderfamiliene komme i kontakt med akademisk utdannede mennesker i kameratslig samvær, høre foredrag og god musikk og drøfte sine problemer." I 1884 åpnet Barnet det første studentsettlementet. Dette ble utgangspunktet for en bevegelse som snart fikk avleggere over store deler av verden. På den første verdenskongressen for denne bevegelsen i London i 1921 møtte representanter for 21 land. I Norge startet Nanna Michelets far Simon Michelet og hans kone Marie det første settlementet i Norge, i Fossveien 19. Men i 1966 var det slutt. Da hadde tiden og utviklingen løpt fra ideen og huset ble revet.

Oslo kommunale husmorskole

Fafos tilknytning til arbeiderbevegelsen trer enda tydeligere frem i Borggata. Bygget med adresse 2b huset i sin tid Grønland Folkeskole. Den ble nedlagt på 1920-tallet og i 1927 overtok Oslo kommunale husmorskole lokalene.

Denne skolen kom i stand etter initiativ fra Det norske arbeiderpartis kvinneforbund. Kvinneforbundet var i høy grad med på å lose skolen gjennom det kommunale byråkratiet slik at opprettelsen ble vedtatt i formannskapet i Oslo i 1917. Skolens første lokaler lå på Lindern og innredningen kostet den nette sum av 12 600 kroner. Elevene kunne tilgodesees med et kostholdsstipend på fem kroner måneden. For det fikk de tre måltider mat om dagen i de fem månedene kurset varte. I tillegg kunne de ta med seg slitte klær hjemmefra og få dem vasket og lappet gratis på skolen.

Hensikten var å lære ungjenter fra arbeiderklassen å få de magre arbeidslønningene til å strekke til, og sørge for sunn kost til familien. Det lærte de unge nemlig ikke lenger av mor. Mor var på jobb i fabrikkene langs Akerselva og hadde ikke lenger tid til å videreføre den nødvendige kunnskapen om husstell, barnestell og matteori til sine kunnskapstørste døtre.

Grønlans skole.
Ukjent fotograf, ca 1900. Oslo bymuseum

Delikatessehandelen har overtatt arbeiderhjemmene

For Norge var i forandring. Som en av grunnleggerne til skolen, Fernanda Nissen uttrykte det hele i en avisartikkel i Arbeiderbladets forgjenger Social-Demokraten: "Skolen er opprettet fordi flere og flere koner og mødre arbeider på fabrikk, og derfor lærer ikke småpikene husstell hjemme. Kafeen og delikatessehandelen har tatt herredømmet i mangfoldige små hjem, og det vil si at der brukes uforholdsmessig mange penger og vederlaget blir såre magert."

Man kan saktens spørre seg om disse ungjentene som ble fødd opp på varer fra delikatessehandelen ble så dårlige å ta vare på seg selv, mann og ikke minst barn at det gikk ut over fabrikkenes produktivitet. Bare tenk; en underernært arbeider orker ikke like mye som en som lever sundt og en sulten arbeiderske orker ikke føde så mange nye arbeidere at fremtidens produktivitetsøkning er sikret.

En slik tolkning vil sannsynligvis være ondsinnet, for Fernanda Nissen hadde også arbeiderklassens velvære og hjemlige lykke i tankene. Hun så for seg at Husmorskolen skulle være en viktig medvirkende årsak til mange "små hjems" huslige lykke: "Unge piker som har gått på folkeskolen har adgang til skolen,. Her lærer de å behandle penger og å stelle et lite hjem med små midler. De lærer å forstå hvor mange kroner man må ha for å skaffe nærende mat og renslighet til så og så mange personer om dagen og hvor lite man kan nøye seg med når ørene behandles med ettertanke og godt humør!"

Og alt dette for "Fem kroner måneden"! Dette var også tittelen på artikkelen.

Oslo Kommunale Husmorskole beskrives helt og holdent som Fernanda Nissens verk. "Det nytter ikke at arbeiderne får høyere og høyere lønn så lenge ikke konene kan forvalte fortjenesten best mulig. Det gjelder like meget å kunne bruke som å få!" skrev hun blant annet i sin kampanje for å få opprettet skolen. Kampanjen fikk skikkelig vind i seilene da Det norske arbeiderpartis kvinneforbund engasjerte seg i saken.

Fra Lindern til Borggata

Da skolen flyttet fra Lindern til Borggata kunne den utdanne 144 husmødre i året over to kurs på fem måneder. Ved åpningen i 1930 hadde bygningen et eget barnehjem med tolv beboere, slik at elevene kunne lære barnestell. Videre hadde man bygget fire kjøkken, to håndarbeidsrom, to vaskerom, to strykerom, to spisestuer og to klasserom for teoretiske fag.

Tiden løp imidlertid fra også denne institusjonen og gravølet for Oslo Kommunale Husmorskole ble avholdt 27. juni 1991. Dermed kunne Fafo overta.

Tilbake til Fafos jubileumsmagasin, nr 1 hovedsiden

Skolen i Borggate 2B fra husmorskolens 50-års jubileumsskrift.