Tilbake til samfunnet
Fafos forskning gjennom 25 år

Med utspringet i fagbevegelsen var arbeidstakernes kår og organisering et selvsagt utgangspunkt for Fafos forskning. Samspillet mellom arbeidslivs- og velferdspolitikk har stått i sentrum gjennom 25 år. Med vekt på kollektiv organisering og partsforhold, har Fafos forskning i økende grad gjenspeilet bredden i de problemstillingene som aktørene er opptatt av for å videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen innenfor rammen av økende europeisk integrasjon og globalisering.

Gudmund Hernes ble ansatt som Fafos forskningsleder i 1983, og hadde da ledet den første maktutredningen i Norge. Han var opptatt av brytningene mellom folkevalgte (F), administrasjon/forvaltning (A), foretak/markeder (F) og organisasjoner (O) - FAFO-modellen - som inntak til å studere endringene i makt- og styringssystemene i den norske forhandlingsøkonomien. - Tilbake til samfunnet, var Hernes' appell til samfunnsforskningen.

Omstridt og endringsorientert

Daglig leder Terje Rød Larsen sin visjon var å utvikle strategisk forskning som var nyttig og handlingsrelevant, også for organiserte aktører med makt og evne til å skape samfunnsendring. Ved å knytte sammen empiriske analyser av drivkreftene for endring, akademisk innsikt, praksisnær fortrolighetskunnskap og inngå i en kritisk, handlingsorientert dialog med brukerne, var målet å bringe fram kunnskap som styrket aktørenes egen evne til forandring og handling. Selv om slike ideer var kontroversielle og Fafos legitimitet som LOs forskningsinstitutt var omstridt i enkelte leire, bidro Fafos inntog på arenaen og aktive bruk av media til å vitalisere norsk samfunnsforsknings syn på sitt oppdrag og sin forpliktelse til å formidle forskningsbasert kunnskap direkte til offentligheten og brukerne. Dette tvang Fafos forskere til å være ekstra bevisst på forholdet til oppdragsgivere, eiere og andre interessenter uten å gå på akkord med forskningsfriheten og integriteten. Tett brukerkontakt og bred oppdragsportefølje har vist seg å bli en viktig kilde for å fange opp nye problemstillinger, temaer og prosjekter - ofte lenge før universitetsforskerne oppdager dem i internasjonale tidsskrifter.

Selv om prosjektporteføljen har vært mangfoldig, er det tre hovedpillarer som har preget Fafos forskning:
1) Arbeidslivsforskning med vekt på kollektiv organisering og partsforhold; 2) Velferds -og levekårsforskning; 3) Internasjonale studier av integrasjon og land i store overgangsprosesser.

Arbeidslivsorganisering og partsforhold

Arbeidstakernes situasjon har stått i fokus for Fafos arbeidslivsforskning. Med vekt på endringer i kollektiv organisering, partsforhold, forhandlinger og medvirkning, har forskningen i økende grad gjenspeilet bredden i de temaene partene er engasjert i. I samspill med internasjonal kontakter bidro dette til at Fafo ble det første forskningsmiljøet i Norge som studerte lov- og avtaleregulering, streik og partsforhold på en systematisk måte og brakte den internasjonale 'industrial relations'-tradisjonen inn i norsk samfunnsforskning.

Et viktig inntak til disse temaene var striden om fleksibilitet og deregulering av arbeidsmarkedet som stod sentralt på 1980-tallet. Fafo initierte i den perioden flere store prosjekter om arbeidstidsreduksjon, fleksible arbeidstidsordninger, atypisk arbeid, kontraktører og nye tilknytningsordninger. Andre sentrale tema var omstrukturering i arbeidslivet, konsernsamarbeid, omstilling av ensidige industristeder, kompetanse- og bedriftsutvikling, og studier av nye ordninger for å lette arbeidstakernes muligheter til å kombinere arbeid, familie og fritid. De seinere årene har vilkårene for å utvikle et mer inkluderende arbeidsliv - for innvandrere, eldre og handikappede - blitt et viktig område.

Den internasjonale og sammenliknende dimensjonen er blitt stadig mer fremtredende. Etter anmodning fra fagbevegelsen var Fafo en av de første instituttene i Norge som analyserte hva den europeiske integrasjonen kunne bety for de nordiske arbeids- og velferdsmodellene. I dag er Fafo etablert som en av de ledende miljøene når det gjelder studier av den sosiale dimensjonen og dialogen i EU/EØS. Foran folkeavstemmingen om EU i 1994 ble det gjennomført en rekke prosjekter om mulige konsekvenser av et norsk EU-medlemskap og de seinere år har arbeidsmigrasjonen i kjølvannet av EU/EØS-utvidelsen blitt et viktig tema.

Velferd under press

Tross økonomiske svingninger var det norske samfunnet preget av økende sysselsetting og et velferdssamfunn i rask utvikling i begynnelsen av 1980-årene. Veksten i offentlig tjenesteyting fortsatte med drahjelp av økende oljeinntekter. Debatten om krise og reformbehov i velferdsstaten løp parallelt - i Norge som i resten av Europa. Fra fagbevegelsens side ble det stilt spørsmål om utstøting, om velferden var rettferdig fordelt, og om kvinner og arbeidstakernes behov ble tilstrekkelig ivaretatt.

Befolkningens, myndighetenes og fagbevegelsens bekymringer gjenspeiles i Fafos velferdsforskning. Videreutvikling av den norske levekårsforskningen og koblingene mellom arbeids- og velferdspolitikk har vært et bærende tema, med vekt på empiriske studier av forholdet mellom folks arbeidsmarkedssituasjonen og velferd, og analyser av levekårene til ulike grupper i og utenfor arbeidsmarkedet. Noen av de første rapportene fra Fafo handlet om fordelingsvirkninger av offentlige tiltak, ulikheter i arbeidsmiljø og arbeidslediges levekår - og i dag driver Fafo et eget program for fattigdomsforskning.

Trygdefinansieringsutvalgets innstilling i 1984 utløste en debatt om pensjonssystemets framtid, og om forholdet mellom offentlig og privat velferdsproduksjon. Fafo ble tidlig et pionermiljø i studier av tjenestepensjoner og har vært en sentral premissgiver i dagens debatt om pensjonsreformer.

I de seinere år har innvandring, det økende antallet eldre og pensjonistenes situasjon stått i fokus for mange Fafo-prosjekter. I 1995 gjennomførte Fafo en stor undersøkelse av levekår blant eldre og levekår i Oslo - "Den delte byen". Seinere har vi studert fattigdom og sosial eksklusjon, analyser av kvinners økonomiske usikkerhet, levekår til etniske minoritetsgrupper og til brukere av ulike offentlige tjenester og ytelser.

Velferdsforskningen er i dag preget av etterspørsel etter studier av offentlige tiltak, ordninger og reformer. Fafo evaluerer for eksempel utdanningsreformer og ulike tiltak for integrasjon i arbeidslivet. På den andre siden har vi et overordnet blikk på velferdsutviklingen, og hvordan velferdspolitikken påvirkes av globale trender og interne endringer i det norske samfunnet.

Ut i verden

Fafos internasjonale virksomhet, bortsett fra diverse EU-prosjekter, startet med ideen om å bruke den nordiske levekårsundersøkelsen som redskap for å forstå utviklingen da Sovjetunionen brøt sammen. Det startet med en levekårsstudie i Litauen, som var den første moderne og uavhengige undersøkelsen som ble gjort etter murens fall. Så fulgte Kola, de andre baltiske landene og Russland.

I 1993 publiserte Fafo en levekårsundersøkelse for Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem. Sammen med undersøkelsene i Øst-Europa la den grunnen for Fafos videre arbeid med internasjonale levekårsundersøkelser. Studiene i Midtøsten lag også grunnlaget for Oslo-prosessen, med Terje Rød Larsen i spissen. Siden Oslo-avtalen mellom PLO og Israel i 1993 har Fafo fortsatt arbeidet i Midtøsten. Det har også blitt laget omfattende undersøkelser i Haiti, Eritrea, Irak og Vest-Kina.

Fokuset på levekår i konflikt- og endringssituasjoner gjorde at Fafo også utviklet studier av aktørene i borgerkriger, internasjonale konflikter og gjennomføring av fredsavtaler. Den viktigste innfallsvinkelen er hvordan fred og konflikt både er knyttet opp i hva som skjer lokalt og i konfliktenes politiske eller økonomiske nettverk. Arbeidet skjer ofte i områder der det er vanskelig å gjennomføre undersøkelser og blant grupper som spesielt sårbare i en konfliktsituasjon. Barnearbeid i Vest-Afrika og barnesoldater i ulike land er blant programmene. I de siste årene har Fafo også etablerte seg som et sentralt miljø, også internasjonalt, for studier av prostitusjon og menneskehandel.

Tilbake til Fafos jubileumsmagasin, nr 1 hovedsiden