Kantinas begynnelse

Skepsisen til akademikere var stor i fagbevegelsen på åttitallet. Så stor at da Fafo hadde tilhold i Jern og Metallbygget på Lilletorget i Oslo, fikk forskerne ikke lov til å bruke kantina.

- De hevdet at de ikke forsto hva vi sa, forteller Gudmund Hernes, daværende forskningsleder i Fafo. Han tror imidlertid at dette var vikarierende motiver, for ikke bare ville forbundet på Lilletorget stenge Fafo ute, det var krefter i LOs hovedkvarter på Youngstorget som helst så at kontakten mellom Jern og Metall og Fafo ble svakest mulig.

- Youngstorget fryktet nok at forholdet skulle bli så intimt at Jern og Metall stakk av med "deres" baby og legge hele forskningsmiljøet under sine mektige vinger, sier Hernes i dag.

Dermed måtte fafoistene ty til individuelle løsninger, matpakke og melk. Med så mye reisende folk er det lett å tenke seg resultatet. Sur melk, halvtømte syltetøyglass, steinhard, muggen makrell i tomat og annen gammel mat kunne bli stående i ukevis. Ikke særlig appetittlig.

- Instituttet hadde blitt stengt av Mattilsynet om de hadde kjent til forholdene i vår etasje på Lilletorget, sier Hernes.

Det var med andre ord nødvendig å tenke i nye retninger. De individuelle løsningene ble sosialisert og man startet felles innkjøp av mat. Da Fafo etter hvert flyttet over i Fossveien, utviklet denne ordningen seg etter hvert til en egen Fafo-kantine.

Tilbake til
Fafos jubileumsmagasin,
nr 3, hovedsiden