Anekdoter om Terje Rød-Larsen

Anekdotene om Terje Rød-Larsen er mange. De fleste gir en bilde av et fantasifullt og sjenerøst menneske.

Her er noen fra Torunn Kvinge:

- En dag rev Terje opp døren på kontoret mitt i Fossveien. Det var mens vi forberedte flyttingen til Borggata 2 b på Grønland. Han er veldig fornøyd med at jeg har stått på krava for å bevare de verdifulle detaljene i det nye Fafo-bygget. Flere av de andre i ledelsen var ikke opptatt av arkitektoniske og estetiske detaljer, de skjelte mer til bankkontoen enn til skjønnheten, forteller Kvinge

- Terje ville derfor ha en estetisk komité og der skulle blant annet han og jeg sitte sammen med andre som var mer opptatt av estetikk enn penger.

- Men som sagt, en dag rev han opp døren til kontoret mitt og sa: "Jeg har sett noen flotte antikke sofaer i et bruktutsalg på Bislett. Blir du med for å se på dem?" Deretter så han på klokka. Han var akkurat kommet fra et viktig møte i Paris. Vi ante jo ikke noe om hvorfor han var så mye på reise, så enormt mye bort fra kontoret. Det var først senere at vi fikk vite at dette handlet om Osloprosessen og fredsforsøkene mellom palestinerne og israelerne.

- Han så på klokka og sa: "Jeg skal med et fly videre til New York i ettermiddag, men hvis vi drar med en gang, rekker vi det akkurat!" Dessverre hadde ikke jeg tid, sier Kvinge med et smil, så det ble ingen sofaer den dagen.

Rød-Larsen kunne være overalt, han var like opptatt av de små ting som storpolitiske og internasjonale spørsmål. Han jobbet frem en levekårsundersøkelse i Litauen, og mens han var hjemmeværende ektemann mens kona var ambassadesekretær i Midtøsten, fikk han til en levekårsundersøkelse blant palestinerne også.

- Midt oppe i dette tok han seg tid til å bestemme fargen på inngangsdøren i Borggata, fortelle Kvinge.

- Han hadde nemlig lest et sted at denne spesielle grønnfargen ofte var brukt på bygninger og institusjoner som på et eller annet vis var betydningsfulle, så da måtte naturligvis Fafos dør ha samme fargen. Og slik ble det. I samme slengen valgte han også ut dørhåndtakene…

Han var heller ikke redd for å be om unnskyldning om han skjønte at han tok feil. - En dag insisterte han på å kjøpe et stort bord med tilhørende stoler. Det ville gjøre seg flott i styrerommet, mente han.

Torunn Kvinge satte seg fullstendig på bakbeina og nektet ham å kjøpe dette. Hun syntes det var stygt og unødvendig dyrt, og kjøpet ble ikke noe av. - Dagen etter ringte han og sa at han hadde sovet på det. "Du hadde rett. Bordet var stygt og jeg vil bare si at jeg er glad for at du stoppet meg!"

Fafos første daglige leder kjøpte likevel et bord med tilhørende stoler litt senere. Stolene var trukket med hestehår og de kostet en liten formue. - Jeg var ikke informert, forteller Kvinge, -- ellers ville jeg fått avlyst dette kjøpet også. Men noen ganger var det slik at Terje ikke brydde seg om penger. Han bare handlet.

Bildet: Det antikke møblementet er i bruk på Grunnplanet, Fafos møteromsavdeling.

Tilbake til
Fafos jubileumsmagasin,
nr 4, hovedsiden