|
|||||||
Stuntforskning i Bompas RoadDet kanskje minste forskningsprosjektet i Fafos historie ble gjennomført en dag i november 2002. Prosjektet var et team-building stunt, forskningsobjektet høkermiljøet i krysset Jan Smuts Avenue/Bompas Road i Johannesburg, bokstavelig talt rett uten for Fafo Sør-Afrikas dør. Et av byes mest trafikkerte gatekryss og tydelig "good for business". Prosjektleder var Line Eldring.
Miljøet her består av afrikanske høkere som selger alt fra husgeråd til aviser, slikkerier og sigaretter og ikke minst ståltrådkunst til aviser. Ja, selv en privat telefonkiosk kunne dukke opp fra tid til annen på dette hjørnet som er et lite Sør-Afrika i miniatyr. I tillegg finnes flere svarte tiggere som konkurrerer med hvite. De fleste kundene er svarte. De hvite sørafrikanerne sitter trygt innelåst i bilene sine, fjernt fra de svartes gjøren og laden. De har inntekter på tusener av rand i måneden. Men de kjøper avisene av avisselgerne. For folkene som jobber på gatehjørnet er livet ikke så enkelt. Undersøkelsen kunne fortelle at mange av dem bruker opp til to timer på å komme hjemmefra og til jobben. For det betaler de seksten rand (en rand er omtrent en krone) om dagen. Det gir et betydelig innhugg i en inntekt som i løpet av en måned kan komme opp i pluss/minus 1.000 rand. De fleste av dem har familier å forsørge, ikke bare kone og barn, enkelte forsørger også foreldre og søsken.
Bra for business De fleste syntes imidlertid at hjørnet Bompas/Jan Smuts er et
bra sted å drive business. Det er trygt, i den forstand at de færreste har blitt ranet, noe sørafrikanske høkere ofte utsettes for. Bare en eller to av selgerne i gatekrysset opplyser at de har blitt frastjålet pengene sine. Det store faremomentet er trafikken. Den er alltid tung og minst to av selgerne har vært utsatt for alvorlige ulykker. De fleste opplyser også at de godt kunne tenke seg en fast jobb i den formelle økonomien. Fremtidsutsiktene er nesten fraværende her på gateplan. En av selgerne har solgt avisa Homeless Talk i sju år på dette hjørnet. Flere av dem har en viss utdannelse, men er ute av stand til å finne jobber. Ingen vet noe om høkerorganisasjoner som kan hjelpe dem med å profesjonalisere butikken og skape høyere inntekt, kanskje fordi de fleste ser på dette som en mellomstasjon i livet. Men for mange er det også en endestasjon. DramaDe hvite tiggerne har alle alkoholproblemer og en av de afrikanske tiggerne ble oppsagt i sin jobb etter sykdom og arbeidskonflikt. - Men inntekt må jeg ha, for jeg har forsørgeransvaret for sønnens to barn, forteller hun. Han forsvant i taxi-krigen da ulike bander sloss om dominansen i transportmarkedet i Johannesburg. Bilen hans ble funnet igjen, men sønnen har hun aldri sett siden. Han er antakeligvis tatt av dage. Tibakemeldingene fra Fafo Sør-Afrikas medarbeidere tyder på at hele Sør-Afrikas dramatiske hverdag manifesterer seg i dette gatekrysset og at en samtale med dem som jobber her vil gi innsikt i ulikhetene i levekårene i landet.
|
|
|||||