Het EU-debatt på Fafo

EU-debatten i 1994 var vanskelig for Norge og vanskelig for Fafo, der flertallet av de ansatte var for og gjerne ville snakke om seg selv som "europeere". De var lette å terge opp med norsk "bonderomantikk".

En prøveavstemning viste riktignok at forholdet mellom tilhengere og motstandere var omtrent fifty-fifty, men en del statsvitere og sosiologer var svært opptatt av å få Norge inn. De skjønte ikke at oppegående mennesker kunne være mot.

- En dag hadde flere av oss jentene vært på møte i Nei til EU-bevegelsen, fortelle forsker Torunn Kvinge (bildet).

- Vi kom tilbake med de mest bondske politiske jakkemerkene du kan tenke deg. "Nei til EU" malt på en lakkert bjørkekvist. Det var naturligvis bare for å provosere de mest ihuga tilhengerne. De ville sannsynligvis oppleve oss som provinsielle og isolasjonistiske.
Dette var mens Fafo hadde tilholdssted i Fossveien på Grünerløkka i Oslo. Der samles all verdens fafoister til en idyllisk og hyggelig morgenprat rundt kaffemaskinen i gangen før arbeidet tok til for alvor. Akkurat denne formiddagen ble det ikke like hyggelig som alltid:

- En av mine nærmeste medarbeidere utbrøt både skuffet og utålmodig at dette måtte vi virkelig vente med å drøfte til vi var ferdige med prosjektet vi jobbet sammen på, for hvis jeg virkelig mente det med motstand mot EU, ville han ha problemer med å snakke med meg i det hele tatt, forteller Torunn Kvinge med en liten latter, og legger til at de to er vel forlikte i dag.

Tilbake til
Fafos jubileumsmagasin,
nr 5, hovedsiden