|
Seks timers dag i omsorgsyrker het Fafo-rapporten som i 1997
tok livet av den politiske venstresidens fanesak om sekstimers dag
i arbeidslivet. Den ble mottatt med skuffelse og sinne. Folk på
venstresiden i norsk politikk hadde kanskje håpet at et forskningsinstitutt
med tilknytning til fagbevegelsen skulle lande på et mer "radikalt"
resultat.
 Rapporten
er et klart eksempel på de utfordringene forskningen står
overfor når den får i oppdrag å forske på
områder der sterke politiske krefter er involvert.
Prosjektleder i Oslo kommune, Gry Opsahl, presiserer at dette ikke
var et forsøk på 6 timers normalarbeidsdag. Forsøket
ble et politisk kompromiss mellom arbeidsgiver Oslo kommune og fagorganisasjonene
ut fra antakelsen om at den store arbeidsbelastningen i omsorgsyrker
førte til høyt sykefravær. Oppdraget som Fafo
fikk var å undersøke om sekstimersdagen ville føre
til en reduksjon i sykefraværet.
- Man kan si at arbeidsgiver har en økonomisk interesse
i forsøket hvis teorien skulle vise seg å være
riktig; altså at sekstimersdagen fører til lavere arbeidsbelastning
og dermed mindre sykefravær. Spesielt blir effekten på
korttidssykefraværet interessant for arbeidsgiver, fordi det
her må betales dobbel lønn – lønn til den
syke og til vikaren.
- Men da Fafo-rapporten forelå, og konkluderte som den gjorde,
hadde forskningsresultatet store avvik fra den beskrivelsen prosjektleder
hadde rapportert om til prosjektstyret med hensyn til planlegging,
gjennomføring og oppfølging, hevder Opsahl.
- Derfor fattet prosjektets styre et enstemmig vedtak om at Fafo-rapporten
og prosjektbeskrivelse med kartlegging, gjennomføring, oppfølging
og avvikling skulle sendes ut samlet.
Begrunnelsen for dette vedtaket var å vise at resultater
kan fremkomme ulikt, blant annet på grunn av ulik metodisk
tilnærming, og for å gi et nyansert bilde av saken.
Ukeavisa Ny Tid (nr 41, 1997) publiserte en reportasje om rapporten
som var både insinuerende og tendensiøs. I artikkelen
"Slår tilbake mot Fafo" antydet journalisten for
eksempel at Kommunenes Sentralforbund (KS) hadde sponset rapporten
med 250.000 kroner for å få det resultatet de ville
ha. KS hadde nemlig klart å stoppe liknende forsøk
med seks timers arbeidsdag tidligere. Videre siteres andre forskere
på at Bjørnskau har trukket "altfor bombastiske
konklusjoner på et veldig spinkelt grunnlag." Bjørnskau
selv blir imidlertid ikke spurt, og får ikke uttale seg i
denne artikkelen. Han får imidlertid et tilsvar i samme avis
uka etter.
- Fagforeningene som satt i prosjektets referansegruppe ville rett
og slett ikke vite av resultatene forskningen kom frem til, sier
Torkel Bjørnskau. I dag er han ansatt ved Transportøkonomisk
Institutt.
Politisk sprengstoff
- Både forsøket med sekstimersdagen og rapporten var
politisk sprengstoff, forteller Gry Opsahl.
Bakgrunnen var som følger: Oslo bystyre vedtok i 1993 å
sette i gang et begrenset forsøk med seks timers arbeidsdag
for å se om det kunne føre til lavere sykefravær.
I juni 1995 startet prosjektet ved Majorstua Alders og sykehjem
og i bydelens hjemmetjeneste. Bemanningen ble økt for å
dekke opp for den kortere arbeidstiden. Alle som gikk ned i arbeidstid
fikk full lønnskompensasjon. Forsøket ble avsluttet
etter 22 måneder, i mars 1997.
- Forsøksprosjektet ble vedtatt med én stemmes overvekt
i Oslo Bystyre i 1993, forklarer Gry Opsahl.
- På dette tidspunktet satt Arbeiderpartiet og SV med makten
i Oslo, og SV hadde et sterkt ønske om å starte et
slikt forsøksprosjekt, fordi sekstimersdagen var en av SVs
store kampsaker. En reduksjon i sykefraværet ville være
et godt argument for innføringen.
- SV hadde sterke krefter i Arbeiderpartiet mot seg. Vedtaket skapte
en nesten-krise i byrådet. Det var Venstre som med sin ene
stemme sørget for flertall for forslaget, mens en rekke Ap-folk
stemte imot, forteller Opsahl.
Hun mener reaksjonene fra en rekke politikere i Arbeiderpartiet
og på høyresiden tyder på at de fryktet et vellykket
resultat. Dette ville medføre krav om arbeidstidsreduksjon
fra mange fagforbund og en betydelig økning i lønnsutgiftene.
Dermed var det duket for en politisk interessekonflikt av dimensjoner.
Fafo-rapporten Seks timers arbeidsdag i omsorgsyrker ble en av brikkene
i spillet. Høyres daværende kommunalråd uttalte
til NRK da rapporten forelå at "Oslo kommune hadde kastet
3 mill. rett ut av vinduet," sier Gry Opsahl.
Ikke det ønskede resultatet
 Problemet
for den politiske venstresiden var at svaret i rapporten var et
klart og tydelig nei. Sekstimersdagen førte ikke til redusert
sykefravær, snarere tvert imot.
- Sykefraværet økte, sier Bjørnskau (bildet).
- Men korttidsfraværet sank, sier Gry Opsahl, - og det kunne
kanskje være noe positivt å gå videre på?
Opsahl begrunner dette med at av de 103 personene som var med på
forsøket, ble 17 gravide i testperioden. - Det var dette
som gjorde at langtidssykefraværet økte.
- Tull, sier Bjørnskau.
- Både langtidsfraværet og korttidsfraværet var
høyere da prosjektet sluttet i 1997 enn da det startet i
1995. Det samlede sykefraværet økte fra ca 10 prosent
til ca 13 prosent da prosjektet ble avsluttet. At det var en del
graviditeter kan være med å forklare hvorfor sykefraværet
var rekordhøyt og oppe i 15 prosent høsten 1995. Disse
ble gravide før prosjektet startet. Det kan naturligvis ikke
forklare det høye sykefraværet i 1997. Dette er for
øvrig drøftet i rapporten.
Opsahl protesterer:
- Dette medfører ikke riktighet – det var nettopp det
å få kortere arbeidsdag som førte til bedre livskvalitet
– og som igjen førte til et overskudd til å bli
gravid, om ikke alle 17, har uttrykt dette. I løpet av testperioden
opplevde vi en rekke positive virkninger av sekstimersdagen.
Mangler fokus på det positive
Hun ramser opp:
- Vi fikk en bedre organisering av arbeidsdagen, slik at antallet
ansatte som var på vakt sto bedre i forhold til arbeidsmengden.
Det ga en bedre kvalitet på tjenestetilbudet. De ansatte ga
tilbakemeldinger om bedre livskvalitet og overskudd. Flere tok kurs
og videreutdanning for å bedre kvalifikasjonene sine, og flere
kunne fortelle om mer tid hjemme til både barn og fritidsaktiviteter.
- Disse tingene fokuserer ikke Fafo godt nok på, mener den
tidligere prosjektlederen. Hun mener dessuten at grunnlagsmaterialet
sannsynligvis var for tynt til å trekke så bastante
konklusjoner som Bjørnskau trekker.
- Opsahl henter støtte for dette synspunktet ved å
vise til at både Universitetet i Oslo og Arbeidsforskningsinstituttet
trakk seg fra det samme prosjektet på et tidligere tidspunkt.
Hun viser også til flere andre lignende prosjekter hvor sykefraværet
faktisk gikk ned i løpet av testperioden. Et prosjekt fra
Kiruna nevnes i denne sammenhengen.
Politiske konsekvenser
Bjørnskau hevder denne kritikken er usaklig.
- Korttidsfraværet gikk ikke ned; det var i overkant av tre
prosent både før og etter forsøket startet,
men økte mot slutten av forsøksperioden. Det er heller
ikke riktig at jeg ikke nevner de positive konsekvensene av sekstimersdagen,
sier han. Det var imidlertid sekstimersdagen og effekten på
sykefraværet som var bestillingen både fra Oslo kommune
og de fagforbundene som deltok i forsøket, sier han.
- Dette gjorde prosjektet dårlig egnet til å belyse
de sentrale spørsmålene i den politiske debatten om
sekstimersdagen. Det var kanskje her tilhengerne forregnet seg.
De var så sikre i sin sak at de ønsket et hvilket som
helst prosjekt velkommen, uten å vurdere nøye nok følgene
av eventuelle resultater som ikke gikk deres vei, sier forskeren.
Bjørnskau medgir imidlertid at prosjektet kanskje ikke varte
lenge nok til å måle full effekt i forhold til utviklingen
av belastningsskader. Dette skriver han i rapporten, og synes derfor
kritikken om underslag av informasjon er underlig. Forskeren presiserer
også at det verken var han eller Fafo som valgte antallet
forsøkspersoner som skulle være med i studien, ei heller
hvilke forsøkssteder som skulle brukes.
- Bruken av kontrollgrupper er med på å gjøre
studiene vitenskapelig fullt forsvarlig, sier han. - Kiruna-studien
er overhodet ikke sammenlignbar. Der gikk folk opp i arbeidstid
for at flere skulle komme i hele stillinger. Ble folk friskere der,
skyldes det altså at flertallet fikk mer arbeid.
Andre årsaker til økt sykefravær
Den tidligere Fafo-forskeren mener det kunne være mer sammensatte
årsaker til at sykefraværet gikk opp, men at fagforbundene
som deltok i undersøkelsen ikke var interessert i å
fokusere på dette.
- Det høye sykefraværet kan ha hatt sin årsak
i dårlig ledelse, sier Bjørnskau og viser til ett konkret
tilfelle hvor en avdelingsleder skapte et så dårlig
arbeidsmiljø at sykefraværet gikk opp.
- Dette var fagforbundene ikke interessert i å ta tak i,
fordi vedkommende var organisert i i ett av forbundene som satt
i referansegruppen til prosjektet, sier Bjørnskau.
Tilhengerne av sekstimersdagen gjorde seg selv en bjørnetjeneste
ved å bruke sykefraværet som vikarierende argument for
å få gjennomført en studie om redusert arbeidstid.
- For når det da viser seg at sekstimersdagen ikke har noen
innvirkning på sykefraværet, så blir dette likevel
dommen over prosjektet.
Lenker
Fafo-rapport 232 Seks timers dag i omsorgsyrker Elektronisk
utgave (pdf 1,8MB)
Torkel Bjørnskaus
side på TØI
|
