|
Fafos bønn om flere anekdoter har gått verden rundt.
David Drury som nå underviser på University of Hawaii
svarte på utfordringen og kom med to anekdoter fra sin tilværelse
på Fafo.
David Drury er en av de mange utenlandske forskerne som har vært
innom Fafo for en periode.
 -
Jeg kom egentlig for å undervise på et kort metodekurs
i 1993 og endte opp med å bli værende på Fafo
til midten av 2000.
David Drury jobbet på SiS, forløperen til dagens AIS,
og i likhet med mange andre utenlandske forskere ble han litt bergtatt
av atmosfæren av hardt arbeid kombinert med en trivelig, avslappet
holdning til arbeidslivet, en holdning også preget av sunt
bondevett. - En av mine israelske venner sa det slik, forteller
David:
- Disse nordmennene er så fornuftige! Det driver meg til vanvidd!
Nå over til anekdotene:
Så arktiske!
- Det var i oktober 1993. Jeg kom fra Berkeley i det solrike California
for å undervise på et kort metodekurs på Fafo.
Oslo-avtalen var signert bare en måned tidligere, og Fafo
hadde funnet et nytt hjem i Borggata. Her tok instituttet imot det
som syntes å være en uendelig strøm av journalister
og media fra hele verden. Som piperøyker - ja, vi hadde lov
til å røyke på kontorene våre den gangen
- hadde jeg alltid vinduene på vid gap. Det reduserte tobakkslukten,
men ga arbeidsplassen en heller frisk temperatur. For å si
det rett ut så var det iskaldt det meste av det året
på Davids kontor.
- En morgen da rimfrosten fremdeles lå over byen, dukket
et japansk filmteam opp for å lage en dokumentarfilm om instituttet.
De hadde gjort ferdig alle intervjuene med staben - på engelsk
- men trengte noe mer film av fafoister i arbeid som bakgrunn for
japanske kommentarer på "voice-over", som ville
bli lagt på senere. Det ble samlet tre-fire stykker på
mitt kontor og vi gjorde vårt beste for å se både
profesjonelle og oppriktige ut mens vi diskuterte en prøveundersøkelse.
(Vi hadde vurdert å diskutere nattelivet i Oslo, men fant
ut at temaet var litt for begrenset. Vi risikerte å slippe
opp for ting å si.)
- Uansett, det eneste problemet var at temperaturen lå på
rundt åtte grader. Kollegaene fra Fafo holdt ut, men de stakkars
japanerne ristet av kulde. Da fafoistene gikk, ble kameramannen
igjen for å pakke sammen utstyret sitt. Han så ut som
om han var i ferd med å omkomme av kulde, så jeg tilbød
ham å låne jakken min. Han snudde seg mot Fafos residerende
californier, bukket og sa: "Jeg har alltid beundret nordmenn
som deg! Når dere snakker engelsk så høres det
ut som om det er morsmålet deres. Og dere er så hardføre
folk, dere er så… så… arktiske!
Sykkelen og BMWen - en beretning om utjevningspolitikk
- Før jeg kom til Fafo hadde jeg hatt kontor i Oakland, en
by like ved Berkeley. Oakland har en stor andel av immigranter og
fattige blant sine innbyggere. Som de fleste andre amerikanere,
eide jeg et par biler i USA, men i Norge er biler så dyrt,
og offentlig transport så effektivt, at du egentlig ikke trenger
din egen bil. Jeg klarte meg godt med en sykkel. På Fafo ble
det ofte sene kvelder, og en dag slo jeg av en prat med mannen som
jobbet som vaskehjelp. Jeg begynte med min dårlige norsk,
men han fikk raskt medfølelse for meg og foreslo at vi heller
slo over på engelsk.
- Hva slags bil har du? Spurte han nysgjerrig.
- En sykkel, svarer jeg.
- Ah, min lille darling står der ute, sa han og pekte på
en hvit BMW som sto parkert utenfor. Det var ikke siste modell,
men den var heller ikke veldig gammel og dessuten nydelig holdt.
Etter at han hadde dratt hjem, tenkte jeg for meg selv at "den
karen vet det ikke, men han er levende reklame for norsk utjevningspolitikk.
Forskerne på Fafo tjener anstendig med penger, men det er
betydelig mindre enn de ville fått i USA med de samme kvalifikasjonene.
Men i den andre enden av skalaen har nordmenn en lønn til
å leve av selv i lavstatusyrker. Mannen som vasker kontoret
mitt i Oakland har bare en sykkel og han kan ikke snakke engelsk.
Det finnes ikke gratis engelskkurser for ham, og dessuten er han
uansett nødt til å jobbe dobbelt, så han har
ikke tid til å delta i undervisning. I Oslo snakker vaskehjelpen
engelsk og kjører BMW. I Oakland er det mange steder jeg
ikke kan dra til uten at jeg hele tiden må vurdere sikkerheten
min. I Oslo kan jeg dra hvor som helst… på sykkel.
|
