| På slutten av 90-tallet gjennomførte
Fafo tre regionale prosjekter om temaet "ungdommens utdanningsvalg".
Det startet våren 1998 i Ulsteinvik der skipsindustrien slet med å
få lærlinger, og et av spørsmålene var hvordan de skulle
få bedre rekruttering blant bygdas egne sønner og døtre. Tekst
Tina Østberg Foto: Jon Lahlum 
Bildet:
Tina Østberg og Eivind Falkum Bildet: Tina Østberg og Eivind
Falkum Fafo ble hyret, og utarbeidet en undersøkelse som omfattet
intervjuer med ungdommene i bygda, både aldersgruppen som hadde linjevalg
til videregående skole foran seg, og elever som hadde gått hhv ett
og to år på videregående skole. Gjennom intervjuskjemaet skulle
vi avdekke hva som var viktig for ungdommene når de valgte linje, hvilke
forventninger de hadde til arbeidslivet, og på toppen av det hele hva disse
ungdommene mente var det gode arbeid, det gode liv. Var det skipsindustrien i
Ulsteinvik, eller var det studier og voksenliv i Oslo? Vi visste jo allerede
at få, og i skipsindustriens øyne alt for få, valgte Ulsteinvik.
Et sentralt spørsmål var hvorfor, og hvem påvirker ungdommene
i deres valg? Vi intervjuet derfor også et utvalg voksne, samt lærere
på ungdomsskolen og på videregående skole. Elever, lærere
og voksne fra fem kommuner i Ytre Søre Sunnmøre ble intervjuet.
Og selvfølgelig også de som bygget skip: lærlinger, fagarbeidere,
mellomledere og toppledere. Flere kommuner, mange informantgrupper og Fafos team
besto av Eivind Falkum, Thore Karlsen, Lisbet Berg, Inger-Marie Hagen og Tina
Østberg. Prosjektleder Falkum fikk ideen om et midtveisseminar.
Det innebar å presentere funn fra undersøkelsen før vi var
ferdig med analysen. Og det var altså ikke bare oppdragsgivere og referansegruppe
som skulle få lov til å bidra med innspill. Representanter fra elevene,
lærere, lokalpolitikere ble invitert til seminaret. Og toppledelsen, tillitsvalgte,
mellomledere, lærlinger, fagarbeidere, og pressen. Hele lokalsamfunnet skulle
få lov til å mene noe om våre foreløpige funn. Seminaret
skulle holdes i Ulsteinvik med 70-80 personer i salen en tirsdag formiddag. Fire
fra Fafo-teamet skulle fly vestover med morgenfly mandag, møte referansegruppen
og dagen etter vise våre foiler i samfunnshuset. Men flystreik lagde trøbbel,
og søndag morgen gikk telefonene varme blant Fafo-teamet. Hva gjør
vi? Hvordan kommer vi oss dit? Vi kan ikke utsette et møte med 70-80 mennesker...
To av oss satte oss i bilen samme dag, og kjørte de 70 milene med NAF-bok
som selskap, og dermed informasjon om alle severdighetene vi passerte som vi ikke
hadde tid til annet å passere. De to andre Fafoistene hadde ikke sjanse
til å forlate heimen på så kort varsel, og krysset fingrene
for at konflikten ble kortvarig. Det ble den. Så de tok det planlagte morgenflyet
mandag, og vi andre kunne bare konstatere at noen også måtte kjøre
bilen hjem igjen... Vi tok det med godt humør, og jeg tror det var en flirende
oppdragsgiver som antydet at Fafo-teamets reisemåte - to i bil og to i fly
- var slik de kongelige reiser. Tronearvingen sitter jo aldri på samme fly
eller i samme bil som kongen. Morsom parallell syntes vi, og det var vel da vår
oppdragsgiver i Ulsteinkonsernet kom med mandagens utgave av Sunnmørsposten.
Der ble midtveisseminaret forhåndsannonsert i et oppslag om skipsverftundersøkelsen,
og overskriften lød "Fafo møter folket" (under). Tirsdagen
kom og vi møtte folket. Våre foreløpig funn ble presentert
for en svært engasjert sal. Eivind spurte i plenum om det var noen på
seminaret som kunne tenke seg å kjøpe en 13 år gammel BMV,
så vi alle kunne fly hjem
men det var det jo ikke. Så tirsdag
kveld kunne vi slitne, men akk så tilfredse, sette oss i BMW'n for å
kjøre de 70 milene tilbake til Oslo. På radioen fulgte vi Norges
VM-kamp mot Skotland, (1-1), i koppene var det lunken kaffe fra termos og i "bagasjen"
hadde vi med oss mange innspill til de videre analysene. Fafo gjennomførte
tilsvarende prosjekter om ungdommens utdanningsvalg i Harstad i 1998 der skipsindustrien
hadde vært gjennom dårlig tider med konkurs i kjernebedriften, og
i Kongsbergdistriktet i 1999 der teknologiindustrien blomstret. Vi fløy
til nord, og bilte til innlandet, og folkemøtene midtveis ble gjennomført
også der. Men vi vinket aldri med hender behansket i hvitt. LenkerFafo-rapport
258: Lisbet Berg. Utdanningssuget Ungdoms
utdannings- og yrkesvalg sett fra skipsindustrien i Ulsteinvik Fafo-rapport
326: Tina Østberg. Mobil og omskiftelig.
Ungdoms utdannings- og yrkesvalg sett fra industrien i Kongsbergregionen Fafo-rapport
265: Tina Østberg Utdanningsambisjoner
og utferdstrang. Ungdommens utdannings- og yrkesvalg sett fra verkstedindustrien
i Harstad-regionen

|