Om ikke å se skogen for bare trær
- Fafo på bordell

For mye jobb og for lite mat kan få noen og enhver til å se syner. Fafo-forskerne Anette Brunovskis og Guri Tyldum var på studietur til Kiev i Ukraina for å studere trafficking. En kveld jobbet de i ett fra frokost til ti-tiden på kvelden, uten å ta til seg verken vått eller tørt.

Tekst: Olav André Manum Foto: Jon Lahlum

Bildet: Guri Tyldum og Anette Brunovskis

Til slutt ga de opp og tumlet ut i storbyens gater for å få seg noe å spise.
- Men du vet hvordan det er når du blir skikkelig sulten - ikke et eneste sted er godt nok, forteller Guri Tyldum.

De to forskerne trasket fra sted til sted, men de ble aldri fornøyd. Enten var lystet for skjærende skarp, eller så var musikken for larmende høy eller klientellet så suspekt ut. Slikt ender alltid i katastrofe, til slutt går man bare inn et sted og ender opp på det tarveligste, dyreste stedet som tenkes kan med en meny som overhodet ikke frister. Men da er man desperat av sult og gir seg ikke. Nå skal vi spise. UANSETT!

Slik ble det også her. Forskerne satte seg ned, bestilte mat og begynte å se seg om.

- Er det ikke ganske mange prostituerte her, spurte Tyldum, litt betuttet etter hvert som inntrykkene fra lokalet seg inn.

- Guri! Du ser nå prostituerte overalt, sa kollega Anette.

Etter hvert som den verste sulten var stillet og hjernen kunne konsentrere seg om annet enn egne primærbehov oppdaget imidlertid også Anette at Tyldum hadde rett. Stedet var fullsatt av prostituerte og kundene deres. Det var rett og slett en bordell. Jentene betjente kundene bak et forheng.

- Folk kom bort til oss og spurte hva vi gjorde der og slikt, sier Tyldum, men vi fikk være i fred. Vi ble sittende hele kvelden. Det var en lærerik aften!