Du er her: Forsiden
l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter
Romania
Folketall
pr. 1.1.2010 |
21,5 |
millioner |
BNP per innbygger
(PPS) 2008 |
48 |
EU27=100 |
Realvekst BNP
Fremskrivning for 2009 |
-8,0 |
prosent |
Arbeidsledighet
September 2009 (sesongjustert) |
7,2 |
prosent |
Organisasjonsgrad |
30-35 |
prosent |
Dekning av kollektive avtaler |
50 |
prosent |
Romania ble medlem av EU 1. januar 2007. Landet har 21,5 millioner
innbyggere og er dermed et av de mer folkerike EU-landene. Romania ligger
på vestsiden av Svartehavet, mellom Bulgaria og Ukraina, og grenser
til Ungarn i nordvest.
Per 1. mai 2009 var 2 863 rumenere registrert med gyldig arbeidstillatelse i Norge. I tillegg var 479 registrert som ansatte hos utenlandske arbeidsgivere på oppdrag i Norge.
Økonomi
Ceausescus kommunistregime falt i 1989, og det følgende tiåret
var for Romanias del preget av økonomisk nedgang og ustabilitet.
Gammeldags industri og mangel på strukturelle reformer hemmet
i stor grad omstillingen fra en svært statsstyrt økonomi.
Imidlertid snudde trenden i 2000, og økonomien tok seg kraftig
opp. Romania har siden hatt lav arbeidsledighet og høy økonomisk
vekst, særlig drevet av sterk innenlands etterspørsel.
I 2008 var veksten i Romanias økonomi hele 7,1 prosent. Finanskrisen har rammet Romania hardt, og det er estimert en nedgang i BNP på 8 prosent i 2009. Romania ble i mars 2009 det tredje landet i EU10 til å motta kriselån fra IMF. Landets eksport er synkende, på tross av at kursen på landets valuta, rumenske leu, har gått kraftig ned. Per Juni 2009 er 1 leu = 2,10 NOK. Romania håper å kunne innføre euro innen 2014.
Romania hadde i 2008 et BNP - regulert for
kjøpekraft - på bare 48 prosent av gjennomsnittet i
EU. Det gjør Romania til det nest fattigste landet i EU, bare
knepent foran Bulgaria. Til sammenlikning er Tyrkia et like rikt land. Med hensyn til produksjon er det et godt stykke
opp til selv de fattigste av landene som ble medlemmer av EU i 2004.
Romania har i perioder hatt ekstremt høy inflasjon,
med en topp på 154 prosent i 1997. Inflasjonen har imidlertid
sunket de siste årene, og var i 2007 4,9 prosent. I 2008 steg den til 7,1 prosent, betydelig over gjennomsnittet i EU.
Rumenske myndigheter har gjennomført omfattende reformer i
næringslivet for å forberede medlemskapet i EU. Flesteparten
av de store selskapene i Romania er per dags dato privatisert. Investeringer
fra utlandet har økt betydelig de siste årene, og finanskrisen har så langt i liten grad påvirket dette. Utenlandske direkteinvesteringer (FDI) holdt seg på et høyt nivå de første to månedene av 2009.
I følge tiltredelsestraktaten skal Romania få omkring 11 milliarder euro i hjelp fra EU de første to årene, mens det mindre Bulgaria får 4 milliarder euro i støtte i perioden 2007-2009. Norge bidrar med til sammen 1,1 milliarder kroner til sosial og økonomisk utvikling i Bulgaria og Romania gjennom samarbeidsprogrammene som forvaltes av Innovasjon Norge og EØS-finansieringsordningen.
Næringsstruktur
Tekstilindustrien anses ofte som Romanias viktigste næring. Romania
var tidligere ett av landene som eksporterte mest klær og tekstiler
til EU. Landet har dessuten stor produksjon av maskiner, biler og elektrisk
utstyr, og jordbruksvarer som frukt og grønnsaker er også
viktige eksportvarer. I Romania sysselsetter landbruket fortsatt nær
30 prosent av arbeidstakerne, selv om jordbruk står
for kun 8 prosent av BNP. Industrien står for 36 prosent av BNP, og sysselsetter 23 prosent av arbeidsstyrken. Tjenesteytende næringer står for 56 prosent av Romanias BNP, og sysselsetter 47 prosent.
Arbeidsmarked
Arbeidsledigheten i Romania var i desember 2008 på 7,2 prosent, en del under gjennomsnittet i EU. Ifølge EU-kommisjonen bør
Romania øke fleksibiliteten på arbeidsmarkedet for å
få ned ledigheten ytterligere. Kommisjonen mener at et sentralisert
forhandlingssystem og allmenngjøring av tariffavtaler hindrer
en effektiv utnyttelse av arbeidskraften. Minstelønna i Romania
har økt betydelig de siste årene. I 1996 utgjorde minstelønna
knapt 20 prosent av gjennomsnittslønna, men denne andelen hadde
i 2008 økt til 31,2 prosent. 30 prosent av arbeidsstyrken i Romania mottar minstelønn, som i 2009 er 600 Leu pr. måned.
Partene i arbeidslivet
Organisasjonsgraden
i Romania er forholdsvis høy, mellom 30 og 35 prosent. Landet har fem store arbeidstakerorganisasjoner: CNSLR-Fratia, BNS, CSDR, CNS Cartel Alfa og Meridian. En allianse mellom tre av organisasjonene ble dannet i 2007, og kan over tid bli en full sammenslåing. CNSLR-Fratia
og CNS Cartel Alfa er i dag de viktigste arbeidstakerorganisasjonene. Disse to sammenslutningene representerer
i underkant av 1 million medlemmer hver. CNSLR-Fratia og CNS Cartel
Alfa organiserer hovedsakelig arbeidere innen det som tidligere var,
og delvis fortsatt er, statlig sektor: bl.a. maskinindustri, kjemisk
industri, telekommunikasjon og annen offentlig tjenesteyting. Det er
hovedsakelig politisk ståsted som skiller fagforeningene.
Arbeidsgiversiden i Romania har tradisjonelt vært svak, ettersom
Ceausescu etterlot seg en økonomi der bare en liten del var privat.
Men etter hvert har privat sektor vokst, og private bedrifter har begynt
å organisere seg for å fremme sine interesser. Arbeidsgiversiden
er svært fragmentert, med 13 godkjente sammenslutninger. I 2004
ble det imidlertid opprettet to paraplyorganisasjoner på arbeidsgiversiden:
ACPR, som i hovedsak omfatter store bedrifter, og UPR, som består
av små- og mellomstore bedrifter.
I de første årene etter 1989 fantes det ikke noe permanent
utvalg for sosial dialog i Romania, og partene i arbeidslivet var i
liten grad uavhengige. Dette gjaldt særlig arbeidsgiverne, som
var representert av lederne i offentlige selskaper, som igjen var styrt
av myndighetene. Først i 1997 ble det opprettet et trepartsråd
for sosial dialog i Romania. Gjennom dette organet kan arbeidstakere
og arbeidsgivere delta i utformingen av lovforslag som gjelder arbeidslivet.
I praksis har imidlertid trepartsrådet kun en rådgivende
rolle, og myndighetene er fortsatt den klart sterkeste aktøren
innenfor den sosiale dialogen i Romania. Trepartssamarbeid finner også
sted på bransje- og regionsnivå, mens topartssamarbeid særlig er utviklet på bedriftsnivå. Kollektive forhandlinger på nasjonalt nivå bestemmer minstelønnsnivå for hele landet. Det er anslått at omtrent halvparten av rumenske arbeidstakere er dekket av tariffavtaler.
Se kildeoversikt
::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Relevante lenker
Fafo Østforum temaside om Bulgaria og Romania
Temaside med nyheter, publikasjoner, dokumenter, seminarer og lenker.
Utenriksdepartementes landside om Romania
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.
EIRO - Romania
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold
Norway Grants
Samarbeidsprogrammene for Bulgaria og Romania
National Statistics Institute
Romanias statistikkbyrå
Romanians regjering
Regjeringens offisielle nettside. Nyheter, informasjon om regjeringens arbeid og linker til de forskjellige departementene
CIA World Factbook: Romania
Landoversikt
BBCs faktasider: Romania
Nyheter og oversikt over politikk og media
Wikipedia: Romania (engelsk)
Nettleksikon
Romanias ambassade i Norge
Norges ambassade i Romania
Buisness- og kulturguide for Romania 2007/2008 (pdf)
Rapport utarbeidet av RettØst AS for Innovasjon Norge
Innovasjon Norge
Internasjonale markeder - Romania
Portals to the World: Romania
Omfattende lenkesamling fra U.S. Library of Congress
UCB Libraries GovPubs: Romania
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.
Eurostat
EUs statistikkbyrå