Du er her: Forsiden
l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter
Kroatia
Folketall
pr. 1.1.2009 |
4,4 |
millioner |
BNP per innbygger
(PPS) 2008 |
63 |
EU27=100 |
Realvekst BNP
Fremskrivning for 2009 |
- 5,8 |
prosent |
Arbeidsledighet
November 2009 (sesongjustert) |
10,3 |
prosent |
Organisasjonsgrad |
45-50 |
prosent |
Dekning av kollektive avtaler |
50-60 |
prosent |

Kroatia har en befolkning på 4,4 millioner mennesker. Landet
er dermed på størrelse med Norge. Kroatia er en del av det tidligere
Jugoslavia. Landet ligger på østsiden av Adriaterhavet,
med grense til EU-landene Slovenia og Ungarn i nord.
EU satte i gang medlemskapsforhandlinger med Kroatia i oktober 2005,
et halvt år forsinket på grunn av Kroatias manglende samarbeid
med Krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i Haag. Det er ikke satt noen dato for når landet
kan bli medlem av unionen, og det er ikke gitt at forhandlingene vil
ende med EU-medlemskap.
Da Kroatia ikke er EU-medlem er det i dag svært liten arbeidsmigrasjon til Norge. Per mai 2009 er 245 kroater registrert med gyldig arbeidstillatelse i Norge, mens 45 er registrert som ansatte hos utenlandske arbeidsgivere på oppdrag i Norge.
Økonomi
Den kroatiske økonomien var tradisjonelt basert på jordbruk,
men etter 2. verdenskrig skjøt industrialiseringen fart. Kroatia
var en av de mest velstående republikkene i det daværende
Jugoslavia, mye takket være turistindustrien. Krigen som fulgte
etter Kroatias løsrivelse fra Jugoslavia i 1991 var en katastrofe
for økonomien. Folk ble drevet på flukt, økonomisk
infrastruktur ble ødelagt, og det jugoslaviske markedet falt
bort. Først i 2000 viste økonomien igjen en positiv utvikling,
mye på grunn av strukturelle reformer og økt aktivitet
i turistindustrien.
Kroatia hadde
i 2008 et BNP pr. innbygger (regulert for kjøpekraft) på 63 prosent
av gjennomsnittet i EU. Velstandsnivået i Kroatia er dermed
høyere enn i flere av de nye EU-landene. Kroatia har hatt solid vekst de siste årene, med en årlig vekstrate på rundt fem prosent 2002. Finanskrisen har ført til dårligere økonomiske utsikter også for Kroatia, og det er estimert at BNP sank med 5,8 prosent i 2009.
Kroatia har foreløpig tiltrukket seg lite utenlandske investeringer,
mye på grunn av uklar lovgivning, korrupsjon og favorisering av
nasjonale selskaper. I 2007 var utenlandske direkteinvesteringer på omtrent 15 milliarder kroner. Det
har særlig blitt investert i dagligvarebransjen og bank- og forsikringssektoren.
Norges handel med Kroatia er svært liten. Vi importerte i 2005
kroatiske varer for bare 65 millioner kroner, mens eksporten til Kroatia
var på 324 millioner kroner.
Landets valuta er kroatiske kuna (HRK), og per juni 2009 var 1 HRK = 1,22 NOK.
Næringsstruktur
Turisme har de siste årene blitt en svært viktig næring
i Kroatia. Andre viktige næringer er produksjon av maskiner og
transportmidler, kjemikalier og tekstiler. I Kroatia står jordbruket
for 7 prosent av BNP, mens industrien utgjør 31 prosent og tjenesteytende
næringer (inkludert turistnæringen) 62 prosent.
Arbeidsmarked
Arbeidsledigheten i Kroatia har vært svært høy, og er et av de mest alvorlige problemene i landet. Den har imidlertid gått noe ned de siste årene, før den har steget igjen på grunn av finanskrisen. I november 2009 var 10,3 prosent av arbeidsstyrken uten jobb. Det er en økning fra året før, og så vidt over gjennomsnittet i EU.
Ifølge EU-kommisjonen har økonomien svak omstillingsevne da det er vanskelig å starte nye bedrifter, og arbeidsstyrkens kompetanse er dårlig tilpasset behovene i arbeidslivet.
Kroatiske myndigheter har i de senere årene gjennomført
reformer med sikte på å øke fleksibiliteten på
arbeidsmarkedet. Kroatia har etter 1996 ikke hatt en lovfestet nasjonal minstelønn, men det er en "lavestelønn" for fulltidsarbeid på 3 223 kuna per måned.
Partene i arbeidslivet
Union of Autonomous Trade Unions of Croatia (SSSH) er den klart viktigste
sammenslutningen på arbeidstakersiden i Kroatia og representerer
to tredjedeler av alle organiserte arbeidere i landet. Organisasjonsgraden
i Kroatia anslås å ligge i underkant av 50 prosent. På
arbeidsgiversiden er Croatian Employers' Association (CEA) den største
organisasjonen. CEA ble dannet i 1993 og dens medlemsbedrifter har til
sammen 400 000 ansatte i en rekke ulike bransjer. CEA er den eneste
arbeidsgiverorganisasjonen som er representert i Det økonomiske
og sosiale råd i Kroatia, der deler av landets økonomiske
politikk bestemmes. CEA deltar også i trepartssamarbeid og tarifforhandlinger
på nasjonalt nivå. I tillegg tar CEAs bransjeorganisasjoner
del i forhandlinger på sektornivå. Mellom 50 og 60 prosent
av kroatiske arbeidstakere anslås å være dekket av
kollektive avtaler.
Se kildeoversikt
::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Relevante lenker
Utenriksdepartementes landside om Kroatia
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.
European Commision - Enlargement
EU-kommisjonens side om Kroatia som kandidatland
Kroatias regjering
Den kroatiske regjeringens offisielle nettside
Croatian Bureau of Statistics (CROSTAT)
Kroatias statistikkbyrå
WWW.HR
Nettportal for Kroatia, med informasjon og linker om økonomi, politikk, historie m.m.
CIA World Factbook: Kroatia
Landoversikt
BBCs faktasider: Kroatia
Nyheter og oversikt over politikk og media
Wikipedia: Kroatia (engelsk)
Nettleksikon
Norges ambassade i Kroatia
Portals to the World: Kroatia
Omfattende lenkesamling fra U.S. Library of Congress
UCB Libraries GovPubs: Kroatia
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.
Eurostat
EUs statistikkbyrå