Du er her: Forsiden
l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter
Latvia
Folketall
pr. 1.1.2010 |
2,2 |
millioner |
BNP per innbygger
(PPS) 2008 |
57,3 |
EU27=100 |
Realvekst BNP
Fremskrivning for 2009 |
-18 |
prosent |
Arbeidsledighet
November 2009 (sesongjustert) |
22,3 |
prosent |
Organisasjonsgrad |
16 |
prosent |
Dekning av kollektive avtaler |
20 |
prosent |
Latvia er med sine 2,2 millioner innbyggere og et forholdsvis lite land. I Latvia stemte kun 52 prosent ja ved folkeavstemningen
om å gå inn i EU. Bare på Malta var oppslutningen
om EU-medlemskap dårligere. EU-skepsisen skyldes i stor grad den
store russiske minoriteten i Latvia som heller vil ha samarbeid mot
øst.
Per 31. mai 2009 var 1 980 latviere registrert med arbeidstillatelse i Norge. I tillegg var 384 registrert som ansatte hos utenlandske arbeidsgivere på oppdrag i Norge.
Økonomi
Etter å ha oppnådd selvstendighet i 1991 hadde Latvia store
problemer med omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi.
Både produksjon og levestandard falt dramatisk de første
årene. Det var først på midten av 90-tallet at den
latviske økonomien skjøt fart, mye på grunn av privatisering
og mer effektivt lovverk. Veksten ble kraftig dempet av den økonomiske
krisen i Russland i 1998. Fra 1999 til 2007 opplevde landet en eventyrlig økonomisk fremgang, med vekstrate på over 10 prosent i året. I løpet av denne perioden bygget det seg derimot opp stor ubalanse i økonomien. Blant annet har Latvia
de siste årene hatt store budsjettunderskudd som følge av
offentlig overforbruk, og EU-kommisjonen og IMF har advart mot overoppheting av økonomien. Inflasjonen var i 2008 på 15,3 %, den klart høyeste i EU. Samme år var Latvias BNP per innbygger - regulert
for kjøpekraft - på litt over halvparten (57 %)
av gjennomsnittet i EU-27.
Latvia er det EU-landet som er hardest rammet av finanskrisen, og er inne i en dyp resesjon. Store offentlige underskudd og privat gjeld tilsvarende 130 prosent av BNP gjorde Latvia svært utsatt for eksterne sjokk, og kollapsen i finansmarkedene høsten 2008 fikk alvorlige konsekvenser for landet. I siste kvartal 2008 sank BNP med 10,5 prosent, noe som gjorde at veksten i 2008 endte på - 4,6 prosent. Det er beregnet en ytterligere nedgang på 18 prosent i 2009. I desember 2008 fikk Latvia kriselån på 65 milliarder kroner gjennom IMF, EU og de nordiske landene. Noe av finansieringen ble utsatt etter at statsministeren trakk seg og en ny koalisjonsregjering under Vladis Dombrovskis ble dannet i mars 2009. Den nye regjeringen vedtok i juni 2009 budsjettendringer for å møte IMFs krav, noe som innebærer stor kutt i offentlige utgifter. Statsansatte fikk kutt i lønningen på 20 prosent, mens pensjonister fikk sine månedlige beløp redusert med 10 prosent. Spesielt lærere fikk store kutt i lønningene, helt opp mot 40–50 prosent.
Latvias valuta, lat, er bundet mot euro. Latvia er fortsatt fast bestemt på å innføre euro, etter planen i 2011. Markedet tilsier en kraftig devaluering av landets valuta, men Latvias regjering har gitt uttrykk for at en heller vil foreta de nødvendige justeringene. Bankene frykter likevel en devaluering, og tør ikke låne hverandre penger. Derfor er det i praksis ingen likviditet i pengemarkedet. Referanserenten var i juni 2009 på 22 prosent, men pengemarkedsrenten lå rundt 100 prosent.
Handelen mellom Norge og Latvia var i 2007 verdt rundt 2,5 milliarder
kroner. Fisk, brennstoff, maskiner og metallprodukter er våre
viktigste eksportvarer til Latvia, mens blant annet trevarer, klær
og tekstiler, brennstoff og kjemikalier går motsatt vei. Latvia
får om lag 90 millioner i støtte fra EØS-fondene
til prosjekter på prioriterte områder hvert år.
Næringsstruktur
Latvia baserer store deler av produksjonen sin på tre og trevarer,
maskiner, tekstiler og matvarer. Jordbruket sysselsetter 12 prosent
av den latviske arbeidsstokken, men står for kun 3 prosent av
BNP. 1 av 4 jobber i industrien, mens om lag 60 prosent er sysselsatt
i tjenesteytende næringer. Innovasjon Norge peker blant annet
på følgende vekstindustrier i Latvia: metall- og maskinindustri,
treforedling, informasjonsteknologi og produksjon av bygningsmaterialer.
Arbeidsmarked
Latvia hadde i 2008 en arbeidsledighet på 5,6 prosent, lavere enn gjennomsnittet i EU. På grunn av den økonomiske krisen har ledigheten gått kraftig opp, og var i november 2009 på 22,3 prosent. Frem til 2008 var gjennomsnittlige lønninger i Latvia sterkt økende, med en realvekst på mellom 10 og 20 prosent i året siden 2004. Det er store regionale forskjeller i landet, og i Latvias
østlige provinser var produksjon per innbygger i 2002 bare en
femtedel av tilsvarende tall i hovedstaden Riga. En del av forklaringen
er dårlig utbygde veier både innen og mellom regionene,
noe EU-kommisjonen oppfordrer myndighetene til å forbedre. Kommisjonen anbefaler
også å innføre høyere minstelønn og
minstefradrag for å gjøre det mer attraktivt å arbeide.
Minstelønna i Latvia lå i 2007 på 30 prosent av gjennomsnittslønna. Det var planlagt en vesentlig økning i minstelønna, men på grunn av finanskrisa er den i stedet satt ned. I 2009 var minstelønn 180 lats.
Partene i arbeidslivet
Latvia har én stor, landsdekkende fagforening: The Free Trade
Union Confederation of Latvia (LBAS). Dette er forskjellig fra de andre
baltiske landene, der arbeidstakersiden er splittet opp i konkurrerende
fagforeninger. LBAS omfatter 36 fagforeninger av varierende størrelse
og teller til sammen 180 000 medlemmer, omtrent 16 % av arbeidsstyrken. De fleste av disse jobber i
offentlig sektor.
Arbeidsgiversiden i Latvia er ennå i oppbygningsfasen og er derfor
relativt svak. Den sterkeste arbeidsgiverorganisasjonen, Latvian Employers'
Confederation (LDDK), fungerer som hovedpartner for sosial dialog med
fagforeningene. Det finnes i tillegg en del sterke bransjeorganisasjoner
som forhandler fram kollektive avtaler med fagforeningene. Bedriftsinteresser
fremmes også av staten, blant annet gjennom departementet for
små og mellomstore bedrifter.
Sosial dialog foregår hovedsakelig gjennom trepartssamarbeid
på nasjonalt nivå, der fastsettelse av minstelønnen
er en av hovedoppgavene. I trepartssamarbeidet har staten hatt en dominerende
rolle, noe som har fått partene til å utvide topartssamarbeidet
og se seg om etter andre innflytelseskanaler. Det inngås også
kollektive avtaler på bransjenivå, men i mange bransjer
er organisasjonsnivået så lavt at slike avtaler ikke fungerer
i praksis. Kollektive avtaler er langt mer utbredt i offentlig sektor
enn i privat sektor. Om lag 20 prosent av arbeidstakerne i Latvia er
dekket av kollektive avtaler.
Se kildeoversikt
::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Relevante lenker
EIRO - Latvia
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold
Utenriksdepartementes landside om Latvia
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.
IMF landinfo: Latvia
Nyheter og informajon om Latvias økonomi og avtalene med IMF
Latvias regjering
Den latviske regjeringens offisielle nettside
Central Statistical Bureau of Latvia
Latvias statistikkbyrå
CIA World Factbook: Latvia
Landoversikt
BBCs faktasider: Latvia
Nyheter og oversikt over politikk og media
Wikipedia: Latvia (engelsk)
Nettleksikon
Norges ambassade i Lativa
Portals to the World: Latvia
Omfattende lenkesamling fra U.S. Library of Congress
UCB Libraries GovPubs: Latvia
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.
Eurostat
EUs statistikkbyrå