Søk i Fafo Østforum:


Østforum logo

et møtested i regi av Fafo

 

 

Fafo Østforums aktiviteter

Nyhetsbrev

Nr 02/12 (23.01.12)

Bestill nyhetsbrev

Tidligere numre

 

Seminarer

2012


Tidligere seminarer

Seminarprogrammene

Foredrag og lysark

 

Temasider

Allmenngjøring

Arbeidsinnvandring
fra tredjeland

Bulgaria og Romania

EU-domstolen:
Laval, Viking Line,
Rüffert og Luxemburg

Finanskrisens virkninger
i de nye EU-landene

Overgangsordningene

Solidaransvar

Statistikk

Tjenestedirektivet

 

Publikasjoner

Artikler
Notater
Landrapporter
Les mer

 

Nyttige lenker

Portal for Fafos forskning på migrasjon, arbeidsvandring og integrering

Fafos forskning om EU/EØS-utvidelsen og arbeids- og bedriftsvandringer

"The FORMULA Conference 2012" i Oslo 22. – 23. mars Dette er avslutningskonferansen for FORMULA-prosjektet, ”Free movement, labour market regulation and multilevel governance in the enlarged EU/EEA – a Nordic and comparative perspective” som ledes av Institutt for privatrett ved UiO

EU&arbetsrätt
Nordisk nyhetsbrev
Nr 4 2011
(21.12.11)
Tidligere numre

Flere lenker finner du her

 

Du er her: Forsiden l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter

flagg Latvia

Folketall
pr. 1.1.2010

2,2

millioner

BNP per innbygger
(PPS) 2008

57,3

EU27=100

Realvekst BNP
Fremskrivning for 2009

-18

prosent

Arbeidsledighet
November 2009 (sesongjustert)

22,3

prosent

Organisasjonsgrad

16

prosent

Dekning av kollektive avtaler

20

prosent

kart

 

 

 

 

Latvia er med sine 2,2 millioner innbyggere og et forholdsvis lite land. I Latvia stemte kun 52 prosent ja ved folkeavstemningen om å gå inn i EU. Bare på Malta var oppslutningen om EU-medlemskap dårligere. EU-skepsisen skyldes i stor grad den store russiske minoriteten i Latvia som heller vil ha samarbeid mot øst.

Per 31. mai 2009 var 1 980 latviere registrert med arbeidstillatelse i Norge. I tillegg var 384 registrert som ansatte hos utenlandske arbeidsgivere på oppdrag i Norge.

 

Økonomi

Etter å ha oppnådd selvstendighet i 1991 hadde Latvia store problemer med omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi. Både produksjon og levestandard falt dramatisk de første årene. Det var først på midten av 90-tallet at den latviske økonomien skjøt fart, mye på grunn av privatisering og mer effektivt lovverk. Veksten ble kraftig dempet av den økonomiske krisen i Russland i 1998. Fra 1999 til 2007 opplevde landet en eventyrlig økonomisk fremgang, med vekstrate på over 10 prosent i året. I løpet av denne perioden bygget det seg derimot opp stor ubalanse i økonomien. Blant annet har Latvia de siste årene hatt store budsjettunderskudd som følge av offentlig overforbruk, og EU-kommisjonen og IMF har advart mot overoppheting av økonomien. Inflasjonen var i 2008 på 15,3 %, den klart høyeste i EU. Samme år var Latvias BNP per innbygger - regulert for kjøpekraft - på litt over halvparten (57 %) av gjennomsnittet i EU-27.

Latvia er det EU-landet som er hardest rammet av finanskrisen, og er inne i en dyp resesjon. Store offentlige underskudd og privat gjeld tilsvarende 130 prosent av BNP gjorde Latvia svært utsatt for eksterne sjokk, og kollapsen i finansmarkedene høsten 2008 fikk alvorlige konsekvenser for landet. I siste kvartal 2008 sank BNP med 10,5 prosent, noe som gjorde at veksten i 2008 endte på - 4,6 prosent. Det er beregnet en ytterligere nedgang på 18 prosent i 2009. I desember 2008 fikk Latvia kriselån på 65 milliarder kroner gjennom IMF, EU og de nordiske landene. Noe av finansieringen ble utsatt etter at statsministeren trakk seg og en ny koalisjonsregjering under Vladis Dombrovskis ble dannet i mars 2009. Den nye regjeringen vedtok i juni 2009 budsjettendringer for å møte IMFs krav, noe som innebærer stor kutt i offentlige utgifter. Statsansatte fikk kutt i lønningen på 20 prosent, mens pensjonister fikk sine månedlige beløp redusert med 10 prosent. Spesielt lærere fikk store kutt i lønningene, helt opp mot 40–50 prosent.

Latvias valuta, lat, er bundet mot euro. Latvia er fortsatt fast bestemt på å innføre euro, etter planen i 2011. Markedet tilsier en kraftig devaluering av landets valuta, men Latvias regjering har gitt uttrykk for at en heller vil foreta de nødvendige justeringene. Bankene frykter likevel en devaluering, og tør ikke låne hverandre penger. Derfor er det i praksis ingen likviditet i pengemarkedet. Referanserenten var i juni 2009 på 22 prosent, men pengemarkedsrenten lå rundt 100 prosent.

Handelen mellom Norge og Latvia var i 2007 verdt rundt 2,5 milliarder kroner. Fisk, brennstoff, maskiner og metallprodukter er våre viktigste eksportvarer til Latvia, mens blant annet trevarer, klær og tekstiler, brennstoff og kjemikalier går motsatt vei. Latvia får om lag 90 millioner i støtte fra EØS-fondene til prosjekter på prioriterte områder hvert år.

Næringsstruktur

Latvia baserer store deler av produksjonen sin på tre og trevarer, maskiner, tekstiler og matvarer. Jordbruket sysselsetter 12 prosent av den latviske arbeidsstokken, men står for kun 3 prosent av BNP. 1 av 4 jobber i industrien, mens om lag 60 prosent er sysselsatt i tjenesteytende næringer. Innovasjon Norge peker blant annet på følgende vekstindustrier i Latvia: metall- og maskinindustri, treforedling, informasjonsteknologi og produksjon av bygningsmaterialer.

Arbeidsmarked

Latvia hadde i 2008 en arbeidsledighet på 5,6 prosent, lavere enn gjennomsnittet i EU. På grunn av den økonomiske krisen har ledigheten gått kraftig opp, og var i november 2009 på 22,3 prosent. Frem til 2008 var gjennomsnittlige lønninger i Latvia sterkt økende, med en realvekst på mellom 10 og 20 prosent i året siden 2004. Det er store regionale forskjeller i landet, og i Latvias østlige provinser var produksjon per innbygger i 2002 bare en femtedel av tilsvarende tall i hovedstaden Riga. En del av forklaringen er dårlig utbygde veier både innen og mellom regionene, noe EU-kommisjonen oppfordrer myndighetene til å forbedre. Kommisjonen anbefaler også å innføre høyere minstelønn og minstefradrag for å gjøre det mer attraktivt å arbeide. Minstelønna i Latvia lå i 2007 på 30 prosent av gjennomsnittslønna. Det var planlagt en vesentlig økning i minstelønna, men på grunn av finanskrisa er den i stedet satt ned. I 2009 var minstelønn 180 lats.

Partene i arbeidslivet

Latvia har én stor, landsdekkende fagforening: The Free Trade Union Confederation of Latvia (LBAS). Dette er forskjellig fra de andre baltiske landene, der arbeidstakersiden er splittet opp i konkurrerende fagforeninger. LBAS omfatter 36 fagforeninger av varierende størrelse og teller til sammen 180 000 medlemmer, omtrent 16 % av arbeidsstyrken. De fleste av disse jobber i offentlig sektor. Arbeidsgiversiden i Latvia er ennå i oppbygningsfasen og er derfor relativt svak. Den sterkeste arbeidsgiverorganisasjonen, Latvian Employers' Confederation (LDDK), fungerer som hovedpartner for sosial dialog med fagforeningene. Det finnes i tillegg en del sterke bransjeorganisasjoner som forhandler fram kollektive avtaler med fagforeningene. Bedriftsinteresser fremmes også av staten, blant annet gjennom departementet for små og mellomstore bedrifter.

Sosial dialog foregår hovedsakelig gjennom trepartssamarbeid på nasjonalt nivå, der fastsettelse av minstelønnen er en av hovedoppgavene. I trepartssamarbeidet har staten hatt en dominerende rolle, noe som har fått partene til å utvide topartssamarbeidet og se seg om etter andre innflytelseskanaler. Det inngås også kollektive avtaler på bransjenivå, men i mange bransjer er organisasjonsnivået så lavt at slike avtaler ikke fungerer i praksis. Kollektive avtaler er langt mer utbredt i offentlig sektor enn i privat sektor. Om lag 20 prosent av arbeidstakerne i Latvia er dekket av kollektive avtaler.

Se kildeoversikt

 

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Relevante lenker

EIRO - Latvia
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold

Utenriksdepartementes landside om Latvia
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.

IMF landinfo: Latvia
Nyheter og informajon om Latvias økonomi og avtalene med IMF

Latvias regjering
Den latviske regjeringens offisielle nettside

Central Statistical Bureau of Latvia
Latvias statistikkbyrå

CIA World Factbook: Latvia
Landoversikt

BBCs faktasider: Latvia
Nyheter og oversikt over politikk og media

Wikipedia: Latvia (engelsk)
Nettleksikon

Norges ambassade i Lativa

Portals to the World: Latvia
Omfattende lenkesamling fra U.S. Library of Congress

UCB Libraries GovPubs: Latvia
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.

Eurostat
EUs statistikkbyrå

 

 

Bli deltaker

Fafo-logo Pb 2947 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Borggata 2B [Kart]. E-post: oestforum@fafo.no. Tlf: 22088600 Faks: 22088700