et møtested i regi av Fafo

 

Fafo Østforums aktiviteter

Nyhetsbrev

Nr 02/12 (23.01.12)

Bestill nyhetsbrev

Tidligere numre

 

Seminarer

2012

Tidligere seminarer

Seminarprogrammene

Foredrag og lysark

 

Temasider

Allmenngjøring

Arbeidsinnvandring
fra tredjeland

Bulgaria og Romania

EU-domstolen:
Laval, Viking Line,
Rüffert og Luxemburg

Finanskrisens virkninger
i de nye EU-landene

Overgangsordningene

Solidaransvar

Statistikk

Tjenestedirektivet

 

Publikasjoner

Artikler
Notater
Landrapporter
Les mer

 

Nyttige lenker

Portal for Fafos forskning på migrasjon, arbeidsvandring og integrering

Fafos forskning om EU/EØS-utvidelsen og arbeids- og bedriftsvandringer

"The FORMULA Conference 2012" i Oslo 22. – 23. mars Dette er avslutningskonferansen for FORMULA-prosjektet, ”Free movement, labour market regulation and multilevel governance in the enlarged EU/EEA – a Nordic and comparative perspective” som ledes av Institutt for privatrett ved UiO

EU&arbetsrätt
Nordisk nyhetsbrev
Nr 4 2011 (21.12.11)
Tidligere numre

Flere lenker finner du her

 

Du er her: Forsiden l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter

Litauen

Folketall pr. 1.1.2010	3,3	millioner
BNP per innbygger (PPS) 2008	61,9	EU27=100
Realvekst BNP Fremskrivning for 2009	-18,1	prosent
Arbeidsledighet September 2009 (sesongjustert)	14,6	prosent
Organisasjonsgrad	14	prosent
Dekning av kollektive avtaler	10	prosent

 

 

Litauen er med sine 3,3 millioner innbyggere det mest folkerike av de baltiske landene. Ved folkeavstemningen om EU-medlemskap stemte hele 91 prosent ja. Med unntak av Slovakia var Litauen det landet der ja-siden fikk størst oppslutning.

Per 1. mai 2009 var det registrert 9 550 litauere med gyldig arbeidstillatelse i Norge. I tillegg var 3 224 registrert som ansatte hos utenlandske arbeidsgivere på oppdrag i Norge.

Økonomi

Etter å ha blitt selvstendig i 1991 gjennomførte Litauen en rekke reformer for å legge om til markedsøkonomi. Særlig viktig i denne perioden var en overgang fra økonomisk avhengighet av Russland til økt handel med Europa. Denne omstillingen har i stor grad vært vellykket. Litauen opplevde bra økonomisk vekst på 90-tallet, selv om økonomien ble satt noe tilbake av den økonomiske krisen i Russland i 1998. De siste årene har Litauen hatt en eventyrlig økonomisk vekst. Landets BNP har økt med om lag 7,5 prosent årlig siden 2000. BNP per innbygger (regulert for kjøpekraft) var i 2008 rundt 60 prosent av gjennomsnittet i EU. Litauen er dermed i bunnsjiktet i EU når det gjelder velstand. Inflasjonen var 11,1 prosent i 2008.

Finanskrisen har rammet de baltiske landene hardt. Litauens økonomiske situasjon er alvorlig, om enn ikke fullt så ille som Latvias. Kollapsen i nabolandet har blant annet ført til at Litauen nå har fått problemer med å ta opp nødvendige lån. Realvekst i BNP sank i 2008 til 3 prosent, med negativ vekst i siste kvartal. Litauen har gått inn i en kraftig resesjon, og det er beregnet at BNP sank med 18 prosent i 2009.

Litauens valuta er litas (LTL). Valutaen er knyttet til euro gjennom valutasamarbeidet ERM-2. Per juni 2009 er 1 LTL = 2,57 NOK.

Litauen regnes som et svært bedriftsvennlig land og har tiltrukket seg store utenlandske investeringer de siste årene. Norsk næringsliv er synlig til stede i Litauen, spesielt StatoilHydro, DnB Nor og Reval hotellene.

Handelen mellom Norge og Litauen har økt kraftig de siste årene. I 2008 beløp norsk import fra Litauen seg til drøyt 3 milliarder kroner. Dette utgjør 68 prosent av den totale handelen mellom landene, på 4,6 mrd. De to landene har omfattende samhandel innenfor skipsindustrien. I tillegg eksporterer Litauen tre og trevarer, klær og maskiner til Norge, mens fisk og maskiner går den andre veien. Norge har investert i Litauen for over én milliard kroner. Gjennom EØS-finansieringsmekanismene mottar Litauen i overkant av 100 millioner kroner årlig i prosjektstøtte fra Norge.

Næringsstruktur

Litauen har en velutviklet industri som blant annet produserer kjemikalier, maskiner og bygningsmaterialer. I tillegg kommer tradisjonelle næringer som treforedling og tekstil- og matvareproduksjon. Dessuten har Litauen opplevd sterk vekst innenfor informasjonsteknologi og elektronikk. Jordbruket står for 4,3 prosent av BNP, mens industrien utgjør en tredjedel av BNP og tjenesteytende næringer i overkant av 60 prosent. Privat sektor står for 80% av BNP. Korrupsjon er et problem.

 

Arbeidsmarked

Litauen hadde i mai 2008 en arbeidsledighet på 4,3 prosent, et nivå betydelig lavere enn snittet i EU-27. På grunn av finanskrisen har de baltiske landene har hatt en voldsom økning i arbeidsledighet, og ledigheten i Litauen hadde i september 2009 steget til 14,6 prosent.

Litauen har etter 2004 hatt en ekstrem økning i lønnsnivået, hele 10-20 prosent i året. Økningen har vært særlig stor innenfor bygg- og anlegg, helse- og sosialsektoren, industri og handel. Minstelønna i Litauen er relativ høy, og har økt i takt med vanlige lønninger. Helt siden 1997 har minstelønna vært på rundt 40 prosent av gjennomsnittslønna i landet. I 2008 var minstelønna 800 litas pr måned, tilsvarende 37 prosent av snittlønna.

 

Partene i arbeidslivet

Fagbevegelsen i Litauen har tidligere vært svært oppsplittet og lite effektiv. Først i 2002 fikk arbeidstakersiden en viss tyngde, da Litauens to største fagforeninger fusjonerte. Resultatet ble Lithuanian Trade Union Confederation (LPSK), en organisasjon med 120 000 medlemmer. To andre fagforeninger av betydning er Lithuanian Labour Federation (LDF) og Solidarumas (LPS). Alle disse tre fagforeningene organiserer medlemmer både fra privat og offentlig sektor, og det er først og fremst politisk ståsted som skiller dem. Organisasjonsgraden er ganske lav, og antas å ligge rundt 14 prosent. Litauen har to store arbeidsgiverorganisasjoner: Lithuanian Confederation of Industrialists (LPK) og Lithuanian Business Employers' Confederation (LVDK). LPK representerer særlig interessene til industrien, mens LVDK i hovedsak organiserer Litauens små og mellomstore bedrifter.

I Litauen er systemet med sosial dialog og kollektive avtaler ikke fullt utviklet. De fleste kollektive avtaler inngås på nasjonalt nivå og på bedriftsnivå, mens de er mer sjeldne på regions- og sektornivå. På nasjonalt nivå foregår forhandlinger og sosial dialog hovedsakelig gjennom trepartssamarbeid. Her fastsettes minstelønnen, i tillegg til at arbeidslovgivning, sosiale reformer og pensjoner blir drøftet. Fagforeningene har bare marginal innflytelse på disse spørsmålene gjennom trepartssamarbeidet, både fordi arbeidsgiverne står sterkt og fordi det litauiske trepartsorganet kun har en rådgivende funksjon. Derfor har fagbevegelsen etterlyst mer utstrakt bruk av topartssamarbeid. På bedriftsnivå inngås det kollektive avtaler særlig i de store virksomhetene i offentlig sektor, mens dette er langt mindre utbredt i utenlandske foretak som opererer i Litauen. Andelen arbeidstakere i Litauen som er dekket av kollektive avtaler er anslått til 10 prosent.

Se kildeoversikt

 

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Relevante lenker

EIRO - Litauen
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold

Utenriksdepartementes landside om Litauen
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.

Litauens regjering
Den litauiske regjeringens offisielle nettside

Lithuania online
Guide til internettressurser om Litauen, med linker til nyheter, databaser, økonomi m.m.

Statistics Lithuania
Litauens statistikkbyrå

CIA World Factbook: Litauen
Landoversikt

BBCs faktasider: Litauen
Nyheter og oversikt over politikk og media

Wikipedia: Litauen (engelsk)
Nettleksikon

Norges ambassade i Litauen

Litauens ambassade i Norge

Portals to the World: Litauen
Omfattende lenkesamling fra U.S. Library of Congress

UCB Libraries GovPubs: Litauen
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.

Eurostat
EUs statistikkbyrå

 

Bli deltaker

Pb 2947 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Borggata 2B [Kart]. E-post: oestforum@fafo.no. Tlf: 22088600 Faks: 22088700