et møtested i regi av Fafo

 

Fafo Østforums aktiviteter

Nyhetsbrev

Nr 02/12 (23.01.12)

Bestill nyhetsbrev

Tidligere numre

 

Seminarer

2012

Tidligere seminarer

Seminarprogrammene

Foredrag og lysark

 

Temasider

Allmenngjøring

Arbeidsinnvandring
fra tredjeland

Bulgaria og Romania

EU-domstolen:
Laval, Viking Line,
Rüffert og Luxemburg

Finanskrisens virkninger
i de nye EU-landene

Overgangsordningene

Solidaransvar

Statistikk

Tjenestedirektivet

 

Publikasjoner

Artikler
Notater
Landrapporter
Les mer

 

Nyttige lenker

Portal for Fafos forskning på migrasjon, arbeidsvandring og integrering

Fafos forskning om EU/EØS-utvidelsen og arbeids- og bedriftsvandringer

"The FORMULA Conference 2012" i Oslo 22. – 23. mars Dette er avslutningskonferansen for FORMULA-prosjektet, ”Free movement, labour market regulation and multilevel governance in the enlarged EU/EEA – a Nordic and comparative perspective” som ledes av Institutt for privatrett ved UiO

EU&arbetsrätt
Nordisk nyhetsbrev
Nr 4 2011 (21.12.11)
Tidligere numre

Flere lenker finner du her

 

Du er her: Forsiden l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter

Slovenia

Folketall pr. 1.1.2010	2,1	millioner
BNP per innbygger (PPS) 2008	90,9	EU27=100
Realvekst BNP Fremskrivning for 2009	-7,4	prosent
Arbeidsledighet November 2009 (sesongjustert)	6,8	prosent
Organisasjonsgrad	30	prosent
Dekning av kollektive avtaler	35	prosent

 

 

Slovenia er med sine drøyt 2 millioner innbyggere det femte minste landet i EU. Under folkeavstemningen om EU-medlemskap stemte hele 89 prosent ja, og valgdeltakelsen var over 60 prosent.

Arbeidsmigrasjonen fra Slovenia til Norge er minimal. Per 31. mai 2009 var 63 slovenere registrert med arbeidstillatelse i Norge. I tillegg var 19 registrert som ansatte hos utenlandske arbeidsgivere på oppdrag i Norge.

Økonomi

Slovenia oppnådde uavhengighet fra Jugoslavia i 1991. På det tidspunktet var Slovenia den rikeste jugoslaviske republikken, med en svært eksportrettet økonomi. Landet kompenserte raskt for bortfallet av de jugoslaviske markedene ved å vri handelen mot EU. Omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi har i Slovenias tilfelle vært svært vellykket. Slovenia har privatisert store deler av økonomien og dempet inflasjon og lønnsvekst, samtidig som arbeidsledigheten har blitt holdt på et lavt nivå. Som det første av de nye EU-landene innførte Slovenia euroen som myntenhet fra 1. januar 2007.

Slovenia har hatt en god økonomisk utvikling de siste årene. Finanskrisen har snudd denne utviklingen, landets økonomi, selv om Slovenia ikke er blant de hardest rammede landene. Slovenias BNP økte med 3,5 prosent i 2008, men landet hadde negativ vekst i siste kvartal. I 2009 er det forventet en nedgang på 7,4 prosent. BNP per innbygger i Slovenia lå i 2008 på 90,9 prosent av gjennomsnittet i EU, til sammenlikning litt mindre enn i Hellas. Slovenia er dermed det klart rikeste av de nye medlemslandene i EU, om man ser bort fra Kypros.

Inflasjonen i Slovenia har vært høy de siste ti årene, men den har nå sunket noe. I 2008 var prisstigningen på 5,5 prosent. Utenlandske investeringer i Slovenia har økt de siste årene. Dette skyldes at landet har høyt kvalifisert og relativt billig arbeidskraft, i tillegg til en velutbygd infrastruktur og en stabil økonomi.

Det er forholdsvis lite handel mellom Norge og Slovenia. Importen fra Slovenia var i 2006 på omtrent 400 millioner kroner, mens eksporten utgjorde mindre enn 100 millioner kroner. I stor grad består importen fra Slovenia av elektriske maskiner og kjøretøy. Motsatt vei går metaller og maskiner. Gjennom EØS-fondene mottar Slovenia rundt 25 millioner kroner i året fra Norge i prosjektstøtte.

Næringsstruktur

Tidligere var Slovenias industri konsentrert rundt metaller, trevarer og tekstiler. På 90-tallet var imidlertid veksten særlig sterk innenfor elektronikk, legemidler og kjemisk industri. I dag er de viktigste næringene i Slovenia produksjon av elektriske produkter, mat, tekstil og papir, i tillegg til at turismen er svært viktig for landet. Tjenesteytende næringer utgjør 64 prosent av BNP, mens industrien står for 34 prosent og jordbruket bare for 2 prosent av BNP.

Arbeidsmarked

Slovenia hadde i november 2009 en arbeidsledighet på 6,8 prosent. Dette tallet er blant de laveste i EU, og godt under gjennomsnittet på 10 prosent. Samtidig er landtidsledigheten i Slovenia relativt høy, og sysselsettingen i den eldste aldersgruppen (55-64 år) er svært lav. EU-kommisjonen anbefaler Slovenia å satse mer på etterutdanning og andre tiltak for å holde folk lenger i jobb, samt å oppmuntre bedrifter til å ansette landtidsledige og eldre arbeidstakere.

Partene i arbeidslivet

Andelen fagorganiserte er relativ høy i Slovenia, omtrent 44 prosent. Arbeidstakersiden er fragmentert, med syv hovedsammenslutninger. Den suverent største av disse er The Union of Free Trade Unions of Slovenia (ZSSS), som har 200 000 medlemmer i ulike bransjer. Dette utgjør mer enn halvparten av alle fagorganiserte i landet. I tillegg er det en rekke fagforeninger for bransjer eller profesjoner som ikke tar del i noen landsorganisasjon. Alle slovenske arbeidsgivere av en viss størrelse må være medlem av et handelskammer som fremmer næringslivets interesser og deltar i lønnsforhandlinger. Den største arbeidsgiverorganisasjonen - Association of Slovenian Employers (ZDS) - er integrert med handelskammeret. ZDS omfatter virksomheter der om lag halvparten av den slovenske arbeidsstyrken er ansatt. Dessuten finnes det en organisasjon for håndverksbedrifter som teller nesten 4 000 bedrifter.

I Slovenia er systemet for sosial dialog svært godt utbygd. For det første er både arbeidstakere og arbeidsgivere representert i et rådgivende organ knyttet til den slovenske nasjonalforsamlingen. Dette organet fungerer som et andrekammer og skal ivareta næringshensyn og lokale interesser. For det andre finnes det et nasjonalt trepartsråd som tar seg av lønnsfastsettelsen og har en viktig rådgivende funksjon på en rekke områder. Det foregår også lønnsforhandlinger mellom partene i arbeidslivet på sektor- og bedriftsnivå. I Slovenia er 96 prosent dekket av tariffavtaler, noe som skyldes både at allmenngjøring av slike avtaler er vanlig og at alle arbeidsgivere har plikt til å være medlemmer av et handelskammer. En lovendring fra 2006 gjør at denne ordningen vil bli svekket og dekningsgraden sannsynligvis falle etter 2009. Minstelønn ble innført i Slovenia i 1995. Minstelønna har ligget på et stabilt nivå på drøyt 40 prosent av gjennomsnittslønna helt siden innføringen.

Se kildeoversikt

 

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Relevante lenker

EIRO - Slovenia
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold

Utenriksdepartementes landside om Slovenia
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.

Slovenias regjering
Den slovenske regjeringens offisielle nettside

Slovenia.si
Informasjonsportal

Statistical Office of the Republic of Slovenia
Slovenias statistikkbyrå

CIA World Factbook: Slovenia
Landoversikt

BBCs faktasider: Slovenia
Nyheter og oversikt over politikk og media

Wikipedia: Slovenia (engelsk)
Nettleksikon

Norges ambassade i Slovenia

Portals to the World: Slovenia
Omfattende lenkesamling fra U.S. Library of Congress

UCB Libraries GovPubs: Slovenia
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.

Eurostat
EUs statistikkbyrå

 

Bli deltaker

Pb 2947 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Borggata 2B [Kart]. E-post: oestforum@fafo.no. Tlf: 22088600 Faks: 22088700