logo fafo 194x64
Lønn og lønnsdannelse

I bytte mot sin arbeidskraft mottar arbeidstakerne lønn, men hva bestemmer hvor mye de skal ha?

For de fleste fastsettes lønna gjennom kollektivavtaler og revisjoner av disse. For et mindretall av norske arbeidstakere fastsettes lønna individuelt med den enkelte arbeidsgiver. Med unntak av områder med allmenngjorte lønnssatser, er det ingen nedre grense for lønn i Norge.

Fafo gjennomfører undersøkelser om lønn, lønnsforhandlinger og lønnsutvikling over tid. Denne forskningen omfatter både yrkesgrupper, bransjer, næringer, sektorer og arbeidsmarkedet under ett.

Les mer...Lukk

Både for arbeidstakere og arbeidsgivere, og for samfunnet som helhet, er regulering og fordeling av lønn et sentralt tema. Lønnsnivå og lønnsvekst varierer mellom forskjellige sektorer og yrkesgrupper i arbeidsmarkedet.

Lønnsdannelsen i Norge kan beskrives som koordinert, hvor frontfaget spiller en særskilt rolle. Dette betyr at næringslivet som konkurrerer med utlandet, danner en norm for hvor høy lønnsveksten ellers i samfunnet kan være. Myndighetene og partene i arbeidslivet må så sørge for at de delene av privat sektor som konkurrerer på hjemmebane og offentlig sektor ligger innenfor den normen som frontfaget setter.

Andre sentrale virkemidler og institusjoner er regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgjørene og Det tekniske beregningsutvalget.

På et overordnet nivå er det enighet om en sterk samfunnsøkonomi med levedyktige og sterke bedrifter, høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Samtidig er det slik at arbeidsmarkedet er et marked, med tilhørende etterspørsel etter og tilbud av arbeidskraft. Konjunkturskift og skift i tilbud og etterspørsel påvirker derfor også lønnsdannelsen og lønnsnivå.

Da land fra Øst-Europa kom med i EU, medførte dette stor arbeidsinnvandring til Norge, og en kraftig økning av tilbud av arbeidskraft. I andre deler av arbeidsmarkedet har knapphet på relevant arbeidskraft vært med på å presse lønningene opp. Slike skift skaper trykk på lønnsdannelsen og lønnsnivå, og på de overordnede inntektspolitiske målene.

Det finnes en rekke forskjellige måter å lønne arbeidskraft på, og lønna kan inneholde forskjellige komponenter. Avtalt grunnlønn kan være noe helt annet enn summen av fast lønn, variable tillegg, faste tillegg, bonus og overtid.

Videre er det i kollektivavtalene forskjellige nivåer for lønnsfastsettelsen, gjennom sentralt eller lokalt forhandlingsnivå. Forskjeller mellom kvinners og menns lønn, mellom offentlig og privat sektor, samt høytløntes versus lavtløntes lønn er gjengangere innenfor lønnsrelaterte studier.

Publisering

  • Hansen, Nana Wesley and Seip, Åsmund Arup (2017) Government employers in Sweden, Denmark and Norway: The use of power to control wage and employment conditions, European Journal of Industral Relations, Sage Publications.

  • Sollund, M., Rødvei, P-H. & Lien, L. (2005). Lønn i kommunal sektor. Nytt avtaleverk – virker det? Fra konfeksjon til skreddersøm – passer det? NF-rapport nr. 9/2005
  • Engelstad, F., Storvik, A. E., Svalund, J. & Hagen, I. M. (2003). Makt og demokrati i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal Akademisk (Makt- og demokratiutredningen).

Fafo-rapporter

Fafo-notater

Ledelse

Daglig leder: Tone Fløtten

Forskningssjefer: Anne Britt Djuve og Sissel Trygstad

Forskningsledere: Kristin AlsosJon M.Hippe, Jon Rogstad og Åge Arild Tiltnes

Økonomi- og administrasjon: Mona Sandbæk

Informasjonsavdelingen: Jon Lahlum

Kontakt

PB 2947 Tøyen, NO-0608 Oslo

Gateadresse: Borggata 2B Detaljert kart

Tel: +47 22088600

Fax: +47 22088700

E-post: 

Webredaksjon: Anne Mette Ødegård og Jon Lahlum

Hvor er vi