logo fafo 194x64

Arbeidsgivers holdning til foreldrepermisjon

  • Denne rapporten undersøker arbeidsgivers holdninger til bruk av retten til foreldre-permisjon og spør:

    • Hvilke holdninger har arbeidsgiver til ansattes bruk av foreldrepermisjon?

    • Er eventuelle negative holdninger knyttet til

    normative oppfatninger om kjønnsroller og omsorgsansvar

    kostnader for virksomheten, arbeidsorganisering og fordeling av oppgaver og ansvar?

    • Hvordan tilrettelegger arbeidsgivere for at ansatte skal benytte seg av sine rettigheter i henhold til lov- og avtaleverk?

    Data er samlet inn gjennom telefonintervjuer med 24 arbeidsgivere fra fire hoved-bransjer: i) hotell, ii) kafé og restaurant, iii) transport, logistikk og lagring og iv) en samlebransje (byggeteknisk rådgivning, designbyråer, telefonvakttjenester og beman-ning). Alle arbeidsgiverne er hentet fra privat sektor og har i stor grad det til felles at det er høy grad av kundeorientering i virksomhetene. Dette kan ha betydning for funnene våre. Arbeidsgivere er en gruppe som ofte er vanskelig å få i tale, og det gjelder også dette prosjektet. Bruk av foreldrepermisjon og særlig fedrekvoten er dessuten et sentralt politisk tema, og dette kan ha påvirket hvem som har valgt å svare på undersøkelsen. Rapporten er en kvalitativ studie og gir ikke grunnlag for generalisering. Våre funn viser hvordan arbeidsgiver kan opptre, ikke hvor mange som opptrer på denne måten. Arbeidsgiverne har i hovedsak erfaring med at far tar fedrekvoten og mor tar resten av permisjonen. Fedrekvoten har derfor en sentral plass i rapporten. Datamaterialet er analysert med utgangspunkt i et skille mellom en normativ og en instrumentell tilnærming til bruk av permisjon. Blant våre viktigste funn er dette: De fleste arbeidsgiverne vi har intervjuet, er positive til bruk av foreldrepermisjon. De fleste antok at de selv var representative for lederes holdninger, men noen antok at enkelte kunne være negative, dette gjelder

    • eldre menn i lederposisjon

    • ledere i store internasjonale konsern med kobling til land med andre tradisjoner enn de norske når det gjelder familiepolitikk og likestilling

    Arbeidsgiverne mener at det er uproblematisk å håndtere permisjoner. Utfordringer som måtte oppstå ved at noen er borte, løses ved

    • omfordeling av oppgaver;

    • at oppgaver settes på vent;

    • bruk av vikar, som er bestemt ut fra i) om perioden er lang nok, eller ii) om særlig kompetanse (sertifikater, godkjenninger etc.) er nødvendig. «Lang nok» varierer, men 4–6 måneder blir nevnt som grense for hvor lenge man kan kla-re seg uten vikar. Tid til opplæring og belastningen på andre ansatte er avgjø-rende for bruk av vikarer ved foreldrepermisjon.

    Arbeidsgivernes erfaringer er at mannlige ansatte benytter fedrekvoten, men heller ikke mer. Dette oppfattes som normalen. Unntak forekommer

    • i bedrifter som oppfatter seg som særlig familievennlige

    • ved særlige forhold hos mor (studier, sykdom, ny jobb)

    Arbeidsgiverne ser i stor grad på kostnader ved bruk av permisjon som de ser på andre kostnader i bedriften (for eksempel sykefravær). Arbeidsgiverne har ikke over-sikt over ei heller et ønske om å skaffe seg oversikt over hvor høye kostnadene knyttet til uttak av foreldrepermisjon er for virksomhetene. Flere peker på at de tror kostnadene er betydelige, og knytter dette til

    • kostnader til opplæring

    • tap av inntjening Arbeidsgiverne ønsker i stor grad å imøtekomme ansattes ønsker om lengde på og plassering av permisjonen.

    Det legges vekt på at arbeidstaker har siste ord, men i visse situasjoner er det legitimt å forsøke å overtale arbeidstaker til å endre eller justere plassering av permisjonen, dette gjelder ved

    • særlige kompetansebehov kombinert med svingninger i arbeidsbelastningen

    Arbeidsgiverne varierer når det gjelder holdninger til hvorvidt permisjonen bør tas i ett strekk eller ved å bruke ulike varianter av tidskonto. Skepsis mot tidskonto er særlig knyttet til

    • administrativt merarbeid

    • utfordringer med vaktlister og fordeling av arbeidet

    • kostnader til utstyr som bare benyttes deler av tiden

    Arbeidsgiverne mener gjennomgående at tilgjengelighet i permisjonstiden er opp til arbeidstakeren selv. Tilgjengelighet oppfattes både som en sosial aktivitet (kaffebesøk med barnet, julebord etc.) og som et tilbud til arbeidsgiver. Henvendelse til ansatte på permisjon kan skje ved

    • særlig viktige ting som har betydning for kunder

    • kunder som ringer den ansattes kombinerte telefonnummer (jobb og privat i ett)

    Arbeidsgiverne fortalte i liten grad om etablerte planer og verdigrunnlag i bedriften som omtalte likestilling eller balanse mellom familieliv og arbeidsliv. Men ønsket om å tilrettelegge for en slik balanse står likevel sterkt. Arbeidsgiverne ønsker å tilrettelegge for en fleksibel bedrift. Fleksibiliteten er knyttet til fleksitid og hjemmekontor. Arbeidet skal uansett gjøres, og ingen ordninger for å redusere belastningen på småbarnsforeldre ble funnet. Arbeidsgiverne ønsker å fremstå som rause og forståelsesfulle overfor de ansattes behov. Dette knyttes til

    • ønsker om å beholde og tiltrekke seg produktiv arbeidskraft

    • det å opptre rimelig overfor ansatte som ellers har en hektisk arbeidsdag

    • normative holdninger om at foreldreskap og tid med barnet har en verdi i seg selv

    Arbeidsgivernes holdninger i denne undersøkelsen kan dermed oppsummeres gjen-nom å peke på sterke ønsker om å tilrettelegge for de ansatte og høy villighet til å ta de kostnader som følger med permisjoner. Slike holdninger er nødvendig for å rekruttere og beholde god arbeidskraft og særlig dersom man vil ha en aldersspredning i virksomheten. Arbeidsgiverne er klare på at en raus holdning lønner seg på sikt; behandler du folk skikkelig, kan du også kreve mye tilbake. Dette innebærer også at arbeidstaker i gitte situasjoner må vise fleksibilitet og inngå i en samtale med arbeidsgiver hvor bedriftens beste er en del av grunnlaget for å bestemme hvordan permisjonen skal innrettes. Arbeidsgiverne er sterke tilhengere av gode ordninger for både mor og far. Hvorvidt dette skyldes en normativ tilnærming med vekt på likestillingshensyn eller en in-strumentell tilnærming med vekt på bedriftens beste, har kanskje ikke avgjørende betydning for den vordende mor eller far.

Ledelse

Daglig leder: Tone Fløtten

Forskningssjefer: Anne Britt Djuve og Sissel Trygstad

Forskningsledere: Kristin AlsosJon M.Hippe, Jon Rogstad og Åge Arild Tiltnes

Økonomi- og administrasjon: Mona Sandbæk

Informasjonsavdelingen: Jon Lahlum

Kontakt

PB 2947 Tøyen, NO-0608 Oslo

Gateadresse: Borggata 2B Detaljert kart

Tel: +47 22088600

Fax: +47 22088700

E-post: 

Webredaksjon: Anne Mette Ødegård og Jon Lahlum

Hvor er vi