logo fafo 194x64

Arbeidsinnvandrere og rus

  • En pilotstudie av alkoholmisbruk blant polske arbeidsinnvandrere i Norge

    Denne rapporten kartlegger kunnskap om alkoholmisbruk blant arbeidsinnvandrere. Vi finner en god del undersøkelser om forholdet mellom arbeidsliv og rusmiddelbruk. Undersøkelsene fanger imidlertid ikke opp variasjoner som skyldes særskilte arbeidsforhold eller status som arbeidsinnvandrer. Med utgangspunkt i denne litteraturen kan vi altså ikke si noe spesifikt om alkoholmisbruk blant arbeidsinnvandrere.

    De siste årene har det kommet en betydelig mengde litteratur som dokumenterer forskjellene mellom norske og utenlandske arbeidstakere når det gjelder lønns- og arbeidsforhold og tilknytning til arbeidsmarkedet. I noen tilfeller er arbeidsforholdene for arbeidsinnvandrerne svært dårlige, endog ulovlige. Enkelte studier som undersøker levekår blant arbeidsinnvandrere bekrefter at kunnskapen om deres alkoholmisbruk ikke er studert i nevneverdig grad. Ytterligere undersøkelser vil kunne hjelpe oss å forstå hvordan arbeidslivets organisering, og eventuell manglende regulering og kontroll, skaper risikofaktorer for dårlig helse, mangelfull integrasjon og alkoholmisbruk.

    Med utgangpunkt i intervjuer med representanter for helsevesenet, organisasjoner, arbeidsgivere, tillitsvalgte, samt dybdeintervjuer med arbeidsinnvandrere, peker rapporten på noen årsaker til alkoholmisbruk blant polske arbeidsinnvandrere. Undersøkelsen er ikke representativ, så vi kan ikke si noe om hvilken betydning de ulike faktorene har. Våre funn kan likevel gi en oversikt over de risikofaktorene som sentrale aktører trekker fram. Slike kan være skapt i arbeidsmarkedet, eller de kan være sosiale risikofaktorer.

    Organiseringen av arbeid, ansettelser og ansvar mellom selskap i byggenæringen gir utenlandske arbeidstakere en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn en fast stilling i et norsk entreprenørselskap ville gitt.

    Utstrakt bruk av midlertidige ansettelser og vikarbyråer gir større usikkerhet i arbeidsmarkedet. Rapport om alkoholproblemer kan føre til at man mister jobben.

    Bruk av underleverandører fører ansvaret for å håndtere rus i tilknytning til arbeid over på mindre (og noen ganger useriøse) selskaper, med små ressurser til å bistå arbeidstakerne.

    Midlertidig ansettelse og korte oppdrag kan gi perioder uten arbeid og inntekt.

    Polske håndverkere får sjelden norsk godkjenning av sin fagutdanning og må ta til takke med dårligere betalt arbeid, noe som kan gi bidra til en følelse av utestengning og liten egenverdi.

    Bolig i brakke i tilknytning til arbeid kan gi et ensformig liv, med mangel på meningsfull fritid.

    Manglende norskkunnskaper kan dels føre til marginalisering og problemer med å få relevante jobber, og dels til problemer med å etablere et sosialt nettverk i Norge.

    Språkproblemer kan også gjøre det vanskelig å få riktig hjelp med helseproblemer og til oppfølging og støtte.

    Mange polske arbeidstakere i Norge mangler nettverk av familie og venner. Det kan svekke mulighetene for at alkoholproblemer fanges opp og at noen nærstående griper inn.

    Savn av ektefelle og barn kan i seg selv være en faktor som svekker den psykiske helsen og øker risikoen.

    Drikkekultur kan være en risikofaktor, men det er ingen sikker sammenheng mellom drikkekultur og alkoholkonsum hos polske arbeidstakere i Norge.

    Tilgjengeligheten til alkohol har trolig stor betydning. Tilgangen på ulovlig importert alkohol rapporteres å være stor blant polske arbeidstakere i Norge, og prisene er lave.

    Det finnes en rekke aktører som har ansvar for å hjelpe arbeidstakere med et rusproblem, eller som frivillig bistår utenlandske arbeidstakere i Norge. Ingen av disse tiltakene er direkte rettet mot utenlandske arbeidstakere som misbruker alkohol, men flere har rettet sin virksomhet inn slik at også disse gruppene kan fanges opp.

    I arbeidsmarkedet er arbeidsgiver den viktigste aktøren, gjennom Akan eller andre ressurser som stilles til rådighet. Akan, som arbeider innenfor rammene av arbeidslivet med å bekjempe alkoholisme og narkomani, peker på utfordringer knyttet til språk på arbeidsplasser der det er mange utenlandske arbeidstakere. Akan har derfor laget informasjonsmateriell på polsk. Også fagforeninger observerer til tider rusmiddelmisbruk blant utenlandske arbeidstakere og bistår i enkelte tilfeller. På nasjonalt plan har fagforeningene arbeidet sammen med myndighetene for å bekjempe sosial dumping og hindre at det oppstår forhold som blant annet kan gi grobunn for alkoholmisbruk.

    Kompetansesenter rus – Oslo, Anonyme Alkoholikere og Blå Kors er noen av organisasjonene som jobber med å hjelpe rusmiddelmisbrukere. Kompetansesenter rus – Oslo har fått meldinger om at rusproblemer blant polske arbeidstakere har økt parallelt med den økte innvandringen. Anonyme Alkoholikere tilbyr et aktivt nettverk for selvhjelpstiltak og har i dag flere grupper med polske medlemmer i Norge. Blå Kors har i første rekke kontakt med utenlandske innvandrere som har falt ut av arbeidsmarkedet, og en ikke ubetydelig gruppe polske innvandrere har mottatt hjelp fra Blå Kors.

    En av de aller viktigste tjenestene i arbeidet med å sikre utenlandske arbeidstakere en god helse i Norge, er primær- og spesialisthelsetjenestene. Disse skal gi et tilbud til de som ønsker hjelp med et rusproblem. Men utenlandske arbeidstakere har ikke krav på fastlege, og systematisk oppfølging kan dermed bli vanskeligere enn for norske arbeidstakere. Språk kan dessuten være en faktor som gjør at polske arbeidstakere i Norge ikke får riktig behandling fra helsetjenestene.

Ledelse

Daglig leder: Tone Fløtten

Forskningssjefer: Anne Britt Djuve og Sissel Trygstad

Forskningsledere: Kristin AlsosJon M.Hippe, Jon Rogstad og Åge Arild Tiltnes

Økonomi- og administrasjon: Mona Sandbæk

Informasjonsavdelingen: Jon Lahlum

Kontakt

PB 2947 Tøyen, NO-0608 Oslo

Gateadresse: Borggata 2B Detaljert kart

Tel: +47 22088600

Fax: +47 22088700

E-post: 

Webredaksjon: Anne Mette Ødegård og Jon Lahlum

Hvor er vi