logo fafo 194x64

Original title

Når sjefen er en app

Når sjefen er en app

  • Temaet for denne rapporten er digitale plattformer og plattformarbeid. Med plattformer menes i denne sammenheng digitale markedsplasser der tilbydere av en tjeneste kobles sammen med kunden. Tjenestene som formidles, kan være utleie av leiligheter, biler med mer eller arbeidsytelser som transport, rengjøring eller grafisk design. Vi har studert framveksten av plattformer i det norske markedet og har vært særlig opptatt av plattformer som formidler arbeid, og hva som kjennetegner relasjonen mellom virksomheten som eier plattformen, og den som utfører arbeidet, tilbyderen.

    Plattformene og tjenestene som formidles, er i norsk offentlighet gjerne omtalt som «delingsøkonomi». Vi har valgt å bruke begrepet plattformarbeid og plattformøkonomi. Bakgrunnen for dette er at plattformene er det grunnleggende elementet for å definere en tjeneste som å tilhøre dette området, og det gir en bedre beskrivelse av hva vi omtaler, enn å bruke delingsøkonomi. Rapporten gir et bilde av omfanget av plattformarbeid, vurderinger om det foreligger arbeidstakerforhold i plattformøkonomien, og implikasjoner for helse, miljø og sikkerhet.

    Til grunn for rapporten ligger ulike datakilder. Vi har foretatt en deskstudie og korte intervjuer for å få en oversikt over eksisterende plattformer. Dernest har vi gjennomført tre spørreundersøkelser til et representativt utvalg av befolkningen for å kartlegge antall tilbydere. Vi har også gjennomført ­intervjuer med elleve ulike selskaper som eier eller driver virksomhet i tilknytning til ulike plattformer. I tillegg har vi foretatt en litteraturstudie.

    Hovedfunnet er at plattformøkonomien per i dag er et marginalt fenomen i Norge. I kartleggingen av antall plattformer skiller vi mellom plattformer som formidler utleie av gjenstander (kapitalplattformer), og plattformer som formidler arbeidsoppdrag (arbeidsplattformer). Vår gjennomgang viser at det finnes 30–40 arbeidsplattformer som henvender seg til norske tilbydere. Vi kan ikke se noen vekst i antall plattformer sammenliknet med høsten 2016, selv om det har vært en viss utskiftning med hensyn til hvilke plattformer som finnes. Mange av plattformene som opererer i Norge, formidler lokale, stedbundne tjenester. Dette gjelder både arbeidsplattformer og kapitalplattformer. Tjenestene som formidles gjennom arbeidsplattformene, er i hovedsak manuelt arbeid med lavere krav til kompetanse. FINN småjobber og Uber er de største arbeidsplattformene på det norske markedet.

    Kartleggingen av personer som tar oppdrag via plattformer, er gjort både ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder. Vårt anslag er at mellom 10 000 og 30 000 personer har tatt oppdrag gjennom en plattform det siste året. De fleste av disse befinner seg på stedbundne plattformer (FINN småjobber, Uber) hvor arbeidet formidles digitalt, men utføres lokalt. Arbeid via ikke-stedbundne plattformer (Upwork, Freelancer) hvor arbeidet både formidles og utføres digitalt, ser ut til å være mindre utbredt.

    Vi har også benyttet oss av surveydata og data som Oxford Internet Institute har hentet ut gjennom web scraping for å kunne si noe om omfanget av virksomhetskunder som har tatt i bruk plattformer til å sette ut arbeid. 7 prosent av virksomhetene oppgir å gjøre det. Antallet virksomheter som har lagt ut oppdrag på de engelskspråklige ikke-stedbundne plattformene, er foreløpig lavt. Programutvikling og teknologi er den kategorien jobber som er størst innen plattformarbeid som formidles online, også i Norge, og som vokser raskest internasjonalt.

    Plattformarbeid innebærer en trepartsrelasjon hvor plattformen er et mellomledd mellom tilbyder og kunder. Det er først og fremst plattformene som setter rammene for interaksjon mellom tilbyder og kunde. Dette gjøres gjennom valg av tilknytningsform, betalings- og vurderingssystem og bruk av data og algoritmer til å matche tilbydere og kunder.

    Arbeidsrelasjonene som per i dag finnes innen plattformøkonomien, kan karakteriseres som atypiske. Det dreier seg om selvstendig næringsdrivende uten egne ansatte, frilansere og små deltidskontrakter. Mange av plattformene inngår avtaler med tilbyderne som forutsetter at tilbyderne er selvstendig næringsdrivende eller frilansere.

    Det kan diskuteres hvorvidt relasjonene mellom tilbyderne og plattformene er å anse som arbeidstakerforhold i henhold til arbeidsmiljøloven. En slik vurdering er konkret og må gjøres i tilknytning til de enkelte relasjonene. Selv om plattformene ikke nødvendigvis utøver en tradisjonell form for ledelse og styring av tilbyderne, ligger dette i til en viss grad innbakt i de tekniske løsningene som plattformene benytter seg av. Plattformene setter rammer for interaksjonen gjennom betalings- og vurderingssystemer og gjennom bruk av data og algoritmer til å koble tilbydere med kunder.

    Det er få av plattformene som arbeider systematisk med å sikre tilbydernes arbeidsmiljø. Også blant de som ansetter tilbyderne, synes det som oppmerksomheten rundt disse forholdene er liten. Blant risikofaktorene som trekkes fram, er uklare ansvarsforhold, alenearbeid og hvordan bruk av individdata som grunnlag for tildeling av nye oppdrag kan føre til stress for tilbyderne.
    Ny teknologi og nye, kundevennlige løsninger skaper begeistring. Samtidig er det lett å avfeie kritiske røster som å være bakstreverske og teknologifiendtlige. Denne rapporten gir et bilde av plattformøkonomien sett fra et ­arbeidsperspektiv. Selv om plattformøkonomien er marginal i norsk ­arbeidsliv, kan den knyttes til bredere trender i arbeidslivet, som digitalisering, outsourcing og en framvekst av atypiske tilknytningsformer.

    Flere forskningsrapporter har tatt til orde for at plattformøkonomien vil vokse. Samtidig er det vanskelig å skille plattformøkonomien fra selskaper som har eksistert gjennom lang tid. Det er nærliggende å tro at tradisjonelle virksomheter vil overta løsninger som skapes av plattformene, og at dette ikke bare vil kunne gjelde teknologi, men også tilknytningsformer. En slik utvikling vil kunne utviske skillet mellom plattformer og andre virksomheter og kan medføre at vi noen år fram i tid ikke lenger snakker om plattformøkonomi eller delingsøkonomi.

Ledelse

Daglig leder: Tone Fløtten

Forskningssjefer: Anne Britt Djuve og Sissel Trygstad

Forskningsledere: Kristin AlsosJon M.Hippe, Jon Rogstad og Åge Arild Tiltnes

Økonomi- og administrasjon: Mona Sandbæk

Informasjonsavdelingen: Jon Lahlum

Kontakt

PB 2947 Tøyen, NO-0608 Oslo

Gateadresse: Borggata 2B Detaljert kart

Tel: +47 22088600

Fax: +47 22088700

E-post: 

Webredaksjon: Anne Mette Ødegård og Jon Lahlum

Hvor er vi