logo fafo 194x64
Arbeidstid

Arbeidstid er noe som angår alle arbeidstakere, og som samtidig er et omstridt tema. Striden de seinere årene har først og fremst dreid seg om hvem som skal bestemme hvor mye vi kan jobbe, og på hvilke tidspunkt. Hva skal reguleres i arbeidsmiljøloven? Og hva bør reguleres i tariffavtaler? Hvordan skal forholdet mellom reguleringer på sentralt og lokalt nivå være? Behovet for større fleksibilitet og utvidede åpningstider er to drivkrefter for endringene og den pågående diskusjonen om arbeidstid.

Heltid og deltid er et annet sentralt forskningsområde for Fafo. Det omfatter både ønsket og uønsket deltidsarbeid. Hvilke konsekvenser har deltidsarbeid for den enkelte arbeidstaker og forholdene på arbeidsplassen, og hva kan gjøres for å redusere uønsket deltid?

Les mer...Lukk

Diskusjonen om utviklingstrekk på arbeidstidsområdet kan dreies rundt to overordnede dimensjoner. Den ene handler om å ha fleksibilitet når det gjelder arbeidstid, på henholdsvis arbeidsgivers og arbeidstakers premisser. Interessene til arbeidsgiver og arbeidstaker trenger ikke være motstridene, men kan i mange tilfeller føre til dragkamp. Den andre dimensjonen dreier seg om spenninger mellom reguleringsformer og nivåer for regulering. Dette handler om hvorvidt den sentrale reguleringen i lov- og avtaleverk er tilstrekkelig fleksibel for å ivareta virksomhetenes og arbeidstakernes behov for lokale løsninger.

Endringer i arbeidstid gjenspeiler forandringer i konkurranse- og markedsforhold, nærings- og stillingsstruktur, organisering av familieliv, teknologi samt i bedrifts- og arbeidsorganisering. Drivkreftene omfatter press for større tilgjengelighet, og hensyn til økonomi og effektiv drift. Drivkrefter er også hensyn til kunder, konsumenter og brukere av pleie- og omsorgstjenester. Arbeidstakernes ønsker om arbeidstid, og forskjeller i arbeidsinnhold og yrkesroller er også med på å forme utviklingen når det gjelder arbeidstid. Arbeidstakernes preferanser varierer etter alder, kjønn og livssituasjon. Det finnes samtidig noen ønsker om arbeidstid som deles av mange – som interessen for sammenhengende arbeidstid og fritid og ønsket om å arbeide i fulle stillinger eller å ha lengre arbeidstid. Det siste gjelder dem som jobber deltid på ufrivillig basis. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for å oppnå sammenhengende fritid kan være uttrykk for fleksibilitet på arbeidstakers premisser, samtidig kan slike ordninger i noen tilfeller innebære at normalarbeidsdagen settes under press. Det kan også føre til at arbeidstakere som ikke ønsker å jobbe ujevnt, blir presset.

 

Arbeidstidsregulering er et omstridt område. Forskjellige hensyn og kryssende interesser gjør at det oppstår dilemmaer på ulike nivåer. Det kan argumenteres for at man bør kunne bestemme og avtale på virksomhetsnivå, siden det er der man har best oversikt over behovene når det gjelder arbeidstid. Men lokalt og sentralt forhandlingsnivå har en del grunnleggende ulike egenskaper, noe som gjør at forskere har advart mot omfattende desentralisering i reguleringen av arbeidsvilkår. At det er skjevest maktfordeling på lokalt nivå, kan ramme arbeidstakere eller lokale klubber som har liten forhandlingsmakt. Blant arbeidstakerne gjelder det først og fremst dem i en svak posisjon på arbeidsmarkedet.

 

Diskusjonen om alternative arbeidstidsordninger har i den siste tiden dreid seg om reguleringsnivå, og om forholdet mellom sentrale føringer og lokal utforming. Hvilke sammenhenger er det mellom avvikende arbeidstidsordninger og helseeffekter? Prisen på fleksibiliteten er også omstridt – hvor mye skal det koste å bruke lang, eller usosial, arbeidstid? Skal kompensasjonen betales i tid eller penger? Samtidig er det slik at de alternative ordningene omfatter en liten del av arbeidslivet, sammenliknet med ordinære arbeidstidsordninger på dagtid og ulike skift- og vaktordninger.

 

Forskere har pekt på at en utvidet forståelse av tidsvelferd innebærer at arbeidstidspolitikk ikke bare handler om arbeidstidens lengde, men også om dens innhold. Det dreier seg blant annet om intensivering av arbeidstiden, arbeidstidens ulikhet i fordeling og verdsetting – og om rettferdighet og mulighetene til å delta aktivt i arbeidsliv og samfunnsliv.

Publisering

  • Nicolaisen, Heidi og Hanne C. Kavli (2016). Arbeidslivet.no om funn fra prosjektet. Den vanskelige foten innenfor for innvandrede kvinner. 19 mars

  • Nicolaisen, Heidi and Hanne C. Kavli (2016). Immigrant women fall out labour market again. Interview in Kilden. Translated. 17 mars.

  • Jesnes, K. (2016). Modification des règles du contrat de travail temporaire : une rupture avec la tradition de compromis entre gouvernement et syndicats? (Changing regulations for temporary employment: a disruption of the traditions of compromise between government and trade unions?) Chronique Internationale de l’Ires, nr. 154.

  • Nergaard, K. (2016). Utbredelsen av deltid og ulike arbeidstidsordninger. I K. Ingstad (red.), Turnus som fremmer heltidskultur. Gyldendal Norsk Forlag.

  • Nicolaisen, Heidi og Hanne C. Kavli (2016). En for innenfor? Innvandrede kvinner og deltidsarbeid. Foredrag for LO’s likestillingspolitiske utvalg, LO. 19 april

  • Nicolaisen, Heidi og Hanne C. Kavli (2016). Innvandrede kvinner faller ut av arbeidsmarkedet igjen. Intervju i Kilden. Prosjekt og foreløpige funn. 17 mars.

  • Nicolaisen, H. & Kavli, H. C. (2016). Integrert eller marginalisert? Innvandrede kvinner i norsk arbeidsliv. Tidsskrift for samfunnsforskning 2016/4.

  • Kavli, H. C. & Nicolaisen, H. (2015). Marginalized or normalized? Working time patterns among immigrant women in Norway. Paper presented at the 12th Conference of the European Sociological Association 2015, 25 – 28 August 2015 in Prague, Czech Republic.

  • Hanne C. Kavli (2015). Integrering av innvandrere – hvordan går det egentlig? Foredrag på Gjøvik på arrangement i regi av Pensjonistuniversitetet. 12 november
  • Hanne C. Kavli (2015). Kan ikke, vil ikke, får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv. Foredrag på konferansen «Slik lykkes vi med sysselsetting av innvandrere» i regi av JobbAktiv, Gardermoen. 11 november
  • Nicolaisen, Heidi og Hanne C. Kavli (2015). Helt integrert? Deltidsarbeid blant innvandrede kvinner. Foredrag på FARVE-konferansen 2015, Scandic Fornebu. 29 oktober
  • Nicolaisen, H. (2013). Deltid i Norden – hvorfor mindre utbredt i Finland? I L. Moland, Heltid-deltid – en kunnskapsstatus. Fafo-rapport 2013:27.

  • Å. Hermansen & T. Midtsundstad (2013), Private sector establishments offering older employees the possibility of opting for phased retirement – who are they? Paper presentert på nordisk forskerkonferanse (eldre i arbeidslivet) i Oslo, 30. oktober 2013.

  • Nicolaisen, H. (2011) Increasingly Equalized? A Study of Part-Time Work in 'Old' and 'New' Part-Time Work Regimes. Nordic Journal of Working Life Studies. 2011

  • Nicolaisen, H. (2011). Changes in the regulation of overtime in different collective bargaining regimes: A comparison of Irish, Norwegian and Swedish banking. European Journal of Industrial Relations. 2011

  • Nicolaisen, H. (2011) Arbeidstidsregulering i et komparativt perspektiv. Avhandling, Doktoravhandling. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo. 2011

  • Olberg, D. & Pettersen, K-S. (2008). Den ekstreme tilgjengeligheten – arbeidstid i MST. Nordisk sosialt arbeid, 2(28), 100-111.

  • Olberg, D. (2006). Innspill - Forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer. Oslo: Fornyings- og administrasjonsdepartementet
  • Olberg, D. & Pettersen, K-S. (2006). Arbeidstid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST. NOVA Rapport 8/06.
  • Olberg, D. & Nicolaisen, D. (2005). Forsøk med 3+3-turnus i pleie- og omsorgssektoren. Søkelys på arbeidsmarkedet, 2(22), 157-164.

  • Engelstad, F., Storvik, A. E., Svalund, J. & Hagen, I. M. (2003). Makt og demokrati i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal Akademisk (Makt- og demokratiutredningen).

  • Jensen, R. S. (2000). Utvikling i kvinners deltidsarbeid i Norden. Søkelys på arbeidsmarkedet, 17(2).

Fafo-rapporter

Fafo-notater

Ledelse

Daglig leder: Tone Fløtten

Forskningssjefer: Anne Britt Djuve og Sissel Trygstad

Forskningsledere: Kristin AlsosJon M.Hippe, Jon Rogstad og Åge Arild Tiltnes

Økonomi- og administrasjon: Mona Sandbæk

Informasjonsavdelingen: Jon Lahlum

Kontakt

PB 2947 Tøyen, NO-0608 Oslo

Gateadresse: Borggata 2B Detaljert kart

Tel: +47 22088600

Fax: +47 22088700

E-post: 

Webredaksjon: Anne Mette Ødegård og Jon Lahlum

Hvor er vi