Fafo etablerer lederlønn-indeks:
- Mangelfulle lederlønn-data er et demokratisk problem
Lederes lønn og lønnsutvikling er et høyaktuelt
tema foran årets tariffoppgjør. Fafos forsøk på
å etablere en årlig lederlønnsindeks viser at tilgjengelige
data er særdeles mangelfulle. - Lederlønn er viktig for lønnsdannelsen
i Norge gjennom å angi normer for lønnsutviklingen. Det er
vanskelig å argumentere for lønnsmoderasjon blant vanlige
arbeidstakere dersom ledere i stor grad selv avviker fra moderasjonslinja,
sier Fafo-forsker Håvard Lismoen.
Åpenhet rundt lønn er viktig i et samfunn der demokratiet
er tuftet på bred deltakelse fra partene i arbeidslivet. På
oppdrag fra LO har Fafo satt seg fore å utvikle en årlig indeks
over lederlønninger i de største norske bedriftene. Gjennomgangen
av foreliggende tallmateriale viser at innrapporteringen er svært
varierende og mangelfull. Av 128 store konsern er det bare 20 som i Fafos
lederlønnsdatabase oppgir informasjon på et detaljnivå
som gjør at man med sikkerhet kan si de tilfredsstiller regnskapslovens
krav, noe som gjør det svært vanskelig å vurdere lederlønnsutvikling
både innad og mellom bedrifter, samt lederlønnsutvikling
jamført med lønnsutviklingen blant vanlige arbeidstakere.
Det finnes tre kilder til lederlønnsdata i Norge: bedriftenes
årsregnskaper, Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister,
og Statistisk Sentralbyrås ordinære lønnsstatistikk.
Da bestemmelser om lederlønnsopplysninger ble hjemlet i lov om
årsregnskap i 1999, var et av formålene større åpenhet
og skjerpede krav til opplysning. Fafos gjennomgang av årsregnskapene
viser at innrapporteringen både er mangelfull og variabel.
Uklare lønnskomponenter
- En årsak er nok at lovteksten er uklar med hensyn til hvilke
lønnskomponenter som skal spesifiseres. Sanksjonsmulighetene ved
mangelfull eller manglende rapportering er heller ikke avklart. På
den annen side finnes det i materialet eksempler på hvordan rapportering
kan gjennomføres, uavhengig av mangler eller uklarheter i lovverket,
hvis man ønsker åpenhet rundt det økonomiske forholdet
mellom selskap og øverste leder, påpeker Lismoen. En mulig
løsning kan være klargjøring av lovteksten med hensyn
til hvilke lønnskomponenter som skal spesifiseres, samt innføring
av krav til negativ bekreftelse. Negativ bekreftelse, som innebærer
at man også skal rapportere dersom bedriften ikke har ulike lønnskomponenter,
er innført fra 2005, men kan i følge Fafo-forskeren ha begrenset
virkning dersom lovteksten ikke er tilstrekkelig klar og spesifikk på
hva som skal bekreftes eller avkreftes.
Fafos lederlønnsdatabase inneholder følgende komponenter:
basis- eller grunnlønn, andre godtgjørelser, pensjonskostnader,
pensjonsgrunnlag, sluttvederlag, bonus eller prestasjonslønn, aksjer
og/eller opsjoner. I tillegg finnes en restkategori for godtgjørelser
som vanskelig lar seg plassere innenfor en av de overnevnte kategoriene.
For mer informasjon, kontakt forsker Håvard
Lismoen, tlf. 22088661.
Håvard Lismoen: Norske lederlønninger
1998–2004, Fafo-notat 2006:04
|
