Summary: Education and Health Prevention

Gudmund Hernes (2009) “Education and Health Prevention”, in Altern in Deutschland (Vol 2), Nova Acta Leopoldina NF Nr. 364, pp 177-188.

(Norsk oversettelse nederst, artikkelen er på engelsk)

Over the last century there has been a tremendous change in human living conditions: People live longer, are healthier and more resourceful. With declining birth and death rates, the population pyramids of many countries have been inverted with those above 40 in the majority. The consequences are often analyzed in terms of the increasing dependency ration and added financial burdens of societies. The focus of this article is the impact of education on health, particularly on the health of the elderly, and the lessons that can be drawn for policy-making.

Longevity is not evenly distributed in populations. Education makes the greatest difference across the life course of different groups and what happens within the life span. The better educated live longer and the effect never wanes. Education not only impacts on how many years you will have but also on how these years will be. It affects the relative frequency of a whole set of somatic diseases and health habits. It also impacts on psychological conditions and problems. Finally, the more educations individuals acquire, the better they consider their own health status to be.

The paper then discusses why education has these reported effects. Four explanations are ventured: in terms of social structure, lifestyle, health care and mindset. On the basis of this analysis ten policy recommendations are ventured.

Norsk sammendrag

I løpet av det siste århundret har det vært en enorm endring i menneskenes levekår: Folk lever lenger, er sunnere og har har bedre styring av eget liv. Med avtagende fødselrater og dødelighet har befolkningspyramidene i mange land blitt snudd opp ned, med de over 40 i flertall. Konsekvensene er ofte analysert med tanke på den økende avhengighet og forsørgelsesbyrde for samfunnet. Denne artikkelen fokuserer effekten av utdanning på helse, spesielt hos eldre, og lærdommen som kan trekkes.

Levetid er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Utdanning har største effekt på ulikheten mellom livsøpene til ulike grupper. De høyt utdannede lever lenger og effekten avtar aldri. Utdanning har ikke bare innvirkning på hvor mange år du får, men også på hvordan disse årene vil være. Det påvirker den relative frekvensen for et helt sett av somatiske sykdommer og helsevaner. Den har også innvirkning på psykologiske forhold og problemer. Endelig er det slik at jo mer utdanning enkeltpersoner har, jo bedre vurderer de sin egen helse å være.

Artikkelen drøfter deretter hvorfor utdanning virker på denne måten. Artikkelen tar for seg fire ulike forklaringer: sosial struktur, livsstil, helsetjenester og tankesett. På grunnlag av denne analysen foreslås ti ulike politiske tiltak.