Do Norwegian Companies' Direct Investments in Poland Imply Exports of Labour Relations?

I den senere tid er fordelene ved den nordiske arbeidslivsmodellen i fokus, blant så vel politikere, næringslivsledere som forskere. Sosialt og politisk kjennetegnes denne modellen  av sterke organisasjoner både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, samarbeid mellom disse organisasjonene og regjeringen, kollektive lønnsforhandlinger, sammenpresset lønnsstruktur (solidarisk lønnspolitikk), og organer for samarbeid mellom ansatte og ledelse. Den nordiske arbeidslivsmodellen anses også å være  særlig gunstig for produktivitetsutvikling. Samarbeid skal inspirere de ansatte til å komme med forbedringsforslag. En sammenpresset lønnsstruktur gjør arbeidskraft med mye kompetanse relativt billig og arbeidskraft med liten kompetanse relativt dyr. Dette har igjen bidratt til en industristruktur med forholdsvis moderne teknologi og forholdsvis høyt kompetanseinnhold i arbeidsoppgavene.

Er fordelene så store at norske virksomheter også prøver å ta denne modellen med seg når de investerer i utlandet? For å belyse dette spørsmålet gjennomførte Fafo høsten 2006 en studie i Polen, som er det landet i Øst Europa med flest norske virksomheter. Ledere, eiere og fagforeningsrepresentanter i til sammen tolv norske industrivirksomheter ble intervjuet. Vi tok blant annet opp tema som arbeidsvilkår og samarbeidsforhold mellom ansatte og ledelse.

Resultatet av dette prosjektet er nylig publisert i Economic and Industrial Democracy, Vol. 29, No. 1.

Vi finner at den norske samarbeidsmodellen på bedriftsnivå i liten grad eksporteres til Polen og foreslår følgende forklaringer. For det første har norske virksomheter inntil nylig særlig  satt ut de forholdsvis enkle og lite kompetansekrevende arbeidsoppgaver til Polen. Arbeidsgiverne har muligens ikke sett fordelene ved å involvere de ansatte i samme grad som ved mer kompetansekrevende produksjon. For det andre vil arbeidstakerne gjennom informasjon og konsultasjon få bedre kjennskap til inntjeningen i bedriften. Gjennom dette og gjennom kollektive forhandlinger kan de ansatte forbedre sitt forhandlingsgrunnlag og hente ut mer av verdiskapingen i bedriften. Dette vil særlig være tilfellet i og med at forhandlinger på sektornivå nesten er helt fraværende i Polen. Kulturelle forskjeller og mangel på institusjoner i arbeidsmarkedet (f.eks. fagforeninger, arbeidsgiverforeninger) kan også bidra til å vanskeliggjøre samarbeid. Bare tre av tolv norske selskaper hadde fagforeninger representert i virksomheten og samarbeidsforholdene var delvis problematiske. Flere opplyste at de hadde unngått å etablere seg gjennom oppkjøp, nettopp for å slippe å ta fagforeninger – som de hevdet var forankret i det kommunistiske systemet – med på kjøpet. Det er imidlertid vanskelig å bedømme om et slikt ”post kommunist syndrom” faktisk er til stede i mentaliteten blant fagorganiserte. På ett område ser noen norske selskaper ut til å overføre deler av den norske modellen: arbeidsledelse. Særlig i små virksomheter utvikler det seg en mindre hierarkisk lederstil.

Fafo arbeider for tiden med et tilsvarende prosjekt der vi ser på norske investeringer i Brasil, India og Estland. Resultater fra dette prosjektet vil bli publisert i løpet av mai 2008.

Les om Fafos rådsprogram her >>