Avsluttede prosjekter: Arbeid, inkludering og kompetanse

For perioden 1. januar 2006 – 31. desember 2009

Forskningstema: Innvandring og integrering

Kvinner i introduksjonsprogrammet for nyankomne
Kvinner møter spesielle utfordringer når de skal delta i omfattende kvalifisering. Kvinner har ofte omsorgsoppgaver, og de kan holdes tilbake av egne og andres forventinger til hva som er en viktig eller riktig kvinnerolle. I løpet av 2010 vil vi se nærmere på arbeidsmetoder og erfaringer i 10 norske kommuner. Vi vil snakke med en rekke ulike aktører i det offentlige apparatet, og også intervjue kvinner som deltar, eller har deltatt i introduksjonsprogrammet. Nasjonalt introduksjonsregister vil også tas i bruk, mellom annet for å analysere likheter og forskjeller i kvinners og menns kvalifiseringstilbud.
Anne Britt Djuve og Hanne C. Kavli (kontaktperson) fra Fafo, Anniken Hagelund fra Institutt for samfunnsforskning
2010
Finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Innvandring, kvalifisering og et inkluderende arbeidsliv
En overordnet problemstilling for prosjektet er å utforske hvordan velferdsstaten og arbeidslivet, hver for seg og/eller i samarbeid, bedre kan håndtere utfordringene og mulighetene i et multi-etnisk arbeidsliv. Noen av de største utfordringene er knyttet til å kvalifisere mer eller mindre nyankomne innvandrere for det norske arbeidslivet, samt å redusere de problemene innvandrere har med å signalisere sine kvalifikasjoner til potensielle arbeidsgivere. Arbeidspraksis og andre former for bedriftsintern kvalifisering har pekt seg ut som sentrale virkemidler for både kvalifisering og signalisering av kvalifikasjoner for innvandrere. Derfor blir det også en viktig utfordring å legge til rette for at virksomhetene skal ta større del i kvalifiseringsarbeidet. Dette leder forskningen i retning av å identifisere sammenhenger mellom offentlig politikk og beslutninger om deltakelse i kvalifisering, hos henholdsvis bedrifter og innvandrere.
Doktorgradsarbeid, Anne Britt Djuve

Likeverdige tjenester? Tilrettelegging og gjennomføring av praksisplasser for innvandrere
Innvandreres problemer i arbeidsmarkedet er knyttet til problemer med å komme inn i arbeidslivet, til å bli værende der, og til liten oppad mobilitet. Arbeidspraksis kan bidra til økt kompetanse, økt nettverk og til å redusere opplevd risiko hos arbeidsgivere. Samtidig er praksisplasser et knapt gode og av varierende kvalitet. Utsiktene til en stabil og god tilknytning til arbeidslivet kan dermed være nært knyttet både til om man får en praksisplass, og hvilken praksisplass man får. Fordelingen av, og innholdet i, praksisplasser avhenger av både arbeidssøkerne selv, saksbehandlerne i NAV, kursleverandører og de enkelte arbeidsgivere som stiller praksisplasser til disposisjon. For å studere overgangen fra registrert ledig til deltaker på praksisplass trenger vi informasjon om hvilke vurderinger som gjøres hos alle disse aktørene. Vi vil samle erfaringer og perspektiver fra NAV arbeid (inklusive underleverandører), spesielt i forbindelse med: a) Forberedelser – hvilke vurderinger gjøres av deltaker og tiltak, b) Oppfølging av deltaker og arbeidsgiver underveis – hvordan operasjonaliseres oppfølging? Hva oppfattes som en god oppfølgingspraksis og i hvilken grad gjennomføres den?, c) Utvelgelse og evaluering av kursleverandører/praksisplasstilbydere. En viktig delproblemstilling er dessuten å undersøke hvordan målsettingen om likeverdige tjenester forstås og implementeres av ulike aktører. Det skal både gjennomføres dybdeintervjuer med ansatte i NAV-apparatet og mer omfattende spørreundersøkelser rettet både mot NAV-ansatte og NAVs tiltaksleverandrører.
Anne Britt Djuve
2009-2010
Finansiert av NAVs forsøksmidler

Kvalifisering og inntektssikring for flyktninger / How to qualify and secure incomes for refugees
Ansvarlig forsker: Anne Britt Djuve
Avsluttet 2010

Familieforhold og likestilling i ulike etniske grupper
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge familieforhold og likestilling blant fire ulike landgrupper av innvandrere, og blant etterkommere av innvandrere. Undersøkelsen er tredelt, og vil bygge både på registerdata, surveydata og fokurgruppeintervjuer. I undersøkelsen tar vi sikte på å kartlegge hovedtyper av familiepraksiser og beskrive hva som kjennetegner familier med ulik praksis. Landbakgrunn vil her kun være en av flere aktuelle kategorier. I neste omgang kartlegges holdninger til ekteskap, familiestørrelse og skilsmisse, til kjønnsroller blant menn og kvinner, og til verdier knyttet til barn og oppdragelse. Dette gjøres dels ved hjelp av en tilrettelagt spørreundersøkelse i utvalgte deler av innvandrerbefolkningen, og dels ved hjelp av allerede etablerte datasett. Vi kartlegger også holdningsmønster hos et mindre utvalg etterkommere, og drøfter i hvilken grad holdninger til familiepraksis og likestilling kan endres over tid, samt maskulinitet og menns forhold til familien, farsrollen og omsorgsansvar.
Ansvarlige forskere: Hanne C. Kavli og Marjan Nadim
Avsluttet 2009
Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Statsborgerskap – en målgruppeanalyse / Voluntary citizenship seremonies in Norway - an analysis of participation and participants
Over hele Europa har vi de siste 10-15 år sett en tendens til at statsborgerskapet politiseres. I enkelte land har det eksplisitt blitt tatt til orde for å oppgradere statsborgerskapet som institusjon ved å stille strengere krav til for eksempel botid og kunnskap om språk og samfunn (for eksempel Danmark og Nederland). Andre stater har heller myket opp regelverket ved å tillate doble statsborgerskap (for eksempel Sverige og Finland). Bakgrunnen for at statsborgerskapsinstitusjonen har fått økt oppmerksomhet, er dels en omfattende innvandring og dels en tendens til at statsborgerskapet har blitt tappet for innhold. I dette ligger at de fleste medborgerlige rettigheter – både sivile, sosiale og også noen politiske rettigheter – har blitt knyttet til bosetting og ikke til selve statsborgerskapet. Denne tilsynelatende devalueringen av statsborgerskapet reiser igjen spørsmål ved grunnlaget for samfunnskohesjonen – hva er det som binder oss sammen i et samfunn innenfor nasjonalstatens grenser? Kan statsborgerskapet være en del av et slikt ”samfunnslim”? I 2006 trådte en ny statsborgerlov i kraft i Norge, og med den ble statsborgerskapseremonier med troskapsed innført som en frivillig ordning. Prosjektet skal frambringe kunnskap om målgruppen for seremoniene og om de faktorer som har betydning for hvorvidt nye statsborgere faktisk velger å delta eller ikke. Metoden er en kombinasjon av kvantitativ analyse av registerdata, og kvalitativ analyse av intervjuer med målgruppen og relevante offentlige aktører. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Fafo og Institutt for samfunnsforskning.
Ansvarlige forskere: Hanne C. Kavli og Kaja Reegård (Fafo), Anniken Hagelund (ISF)
Avsluttet 2009
Oppdragsgiver: IMDi

Integrering og samfunnsdeltagelse blant utenlandske kvinner gift med norske menn / Integration and social participation among among foreign women married to Norwegian men
Formålet med undersøkelsen er å frembringe kunnskap om hvilke forhold og rammebetingelser som påvirker integreringen for kvinner med innvandrerbakgrunn som har kommet til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann. Søkelyset vil rettes både mot kvinnenes egne oppfatninger av hva integrering betyr for dem og mot hvilken rolle ulike aktører har spilt eller kan spille i integreringsprosessen. I tillegg til en drøfting av hva som oppfattes og oppleves som de viktigste barrierene for integrering og hva som kan bidra til å fremme integrering, vil vi se systematisk på den innsatsen det offentlige apparatet gjør i noen utvalgte case-kommuner. Vi vil arrangere fokusgrupper med utgangspunkt i allerede etablerte nettverk blant kvinner som har familieinnvandret til Norge gjennom ekteskap med norske menn, samt gjennomføre utdypende kvalitative intervjuer med enkeltkvinner. Vi ønsker også å intervjue noen av kvinnenes ektefeller for å få et innblikk i deres erfaringer som tilrettelegger og veileder. I tillegg vil nøkkelinformanter i kommunene intervjues.
Ansvarlige forskere: Hanne Kavli, Marianne Tveit og Marjan Nadim
Avsluttet 2009
Oppdragsgiver: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Bruk av arbeidsmarkedstiltak for ikke-vestlige innvandrere: Hvem deltar og hvordan er sysselsettingseffektene?
Prosjektet skal gjennom analyse av registerdata kartlegge bruk og sysselsettingseffekter av ulike typer arbeidsmarkedstiltak. Tidligere forskning tyder på at arbeidspraksis kan være et effektivt tiltak for innvandrere. I dette prosjektet skal det kartlegges om bruken og effekten av arbeidspraksis varierer mellom ulike etniske grupper, og mellom kvinner og menn. Prosjektet er finansiert gjennom programmet "Forsøksvirksomhet i trygdesektoren – et samarbeid mellom trygdeetaten og arbeidslivet for å forebygge og redusere sykefraværet".
Torunn Kvinge og Anne Britt Djuve
Oppdragsgiver: Rikstrygdeverket

Forskningstema: Kvalifisering, kompetanse og etter- og videreutdanning

Quality assurance through craft and journeymans’ examinations in vocational education and training

Anna Hagen Tønder
Avsluttet 2011

Fagopplæring i Spekter-området / The role of vocational education and training in enterprises organized by the Employers’ Association Spekter
Anna Hagen Tønder
Avsluttet 2010

Kompetanseutvikling i kjedeskoler / In-company training in the service sector
Anna Hagen Tønder
Avsluttet 2010

Etter- og videreutdanning i UH-sektoren og ved fagskolene / Further and continuing education offered by higher education institutions
I dette prosjektet skal vi identifisere faktorer som påvirker tilbud og etterspørsel når det gjelder etter- og videreutdanning, og analysere samspillet mellom tilbuds- og etterspørselssiden. Prosjektet utføres i samarbeid med NIFU STEP, som har ansvar for å analysere utdanningsinstitusjonenes rolle (tilbudssiden). Fafo vil drøfte hvordan mekanismer i arbeidsmarkedet og arbeidslivet innvirker på virksomhetenes arbeid med etter- og videreutdanning.
Odd Bjørn Ure
Avsluttet 2009
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyse av etter- og videreutdanning i universitets- og høyskolesektoren og ved fagskolene. Fellesprosjekt med NIFU STEP på vegne av Kunnskapsdepartementet / Analysis of further and continuing education offered by higher education institutions. Joint project with NIFU STEP on behalf of the Norwegian Ministry of Education and Research
Odd Bjørn Ure
Avsluttet 2009

Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008/Evaluation of the strategy «Competence for development» in Norwegian primary and secondary education
Kompetanseutviklingsstrategien er utviklet i forbindelse med reformen "Kunnskapsløftet" i grunnopplæringen. Denne evalueringen skal løpende innhente erfaringer og vurdere effekter av kompetanseutviklingsstrategien og gjennomføringen av den, blant annet som grunnlag for eventuelle justeringer i strategiperioden. Det vil bli publisert årlige delrapporter fra evalueringen. Den første delrapporten ble publisert våren 2006. Anna Hagen, Torgeir Nyen og Dagfinn Hertzberg
Avsluttet 2009
Oppdragsgiver: Utdanningsdirektoratet

Seminarrekke: Kompetanse for kunnskapsnasjonen
Formålet med seminarene er å styrke kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av kompetansepolitikken og bidra til å identifisere mulige innsatsområder og tiltak på det kompetansepolitiske området. Seminarene skal bidra til økt oppmerksomhet og en mer informert debatt om utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon. Målgruppa er forskningsmiljøer og andre relevante fagmiljøer, departement og underliggende enheter, utdanningssystemet, partene i arbeidslivet, samt andre aktuelle aktører fra utdanning og arbeidsliv. Seminarene gjennomføres i samarbeid med NIFU STEP, se egen hjemmeside her.
Kunnskapsdepartementet er initiativtaker og oppdragsgiver.
Prosjektleder: Anna Hagen
Avsluttet 2008

Evaluering av kompetanseutviklingsprogrammet (KUP)
Prosjektet er en følgeevaluering av KUP som inngår i den større norske Kompetansereformen, hvor partene i arbeidslivet deltar aktivt. Evalueringen er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen for næringslivsforskning (SNF) og Fafo. Det har kommet underveisrapporter siden 2002. 2004-utgaven ga en første vurdering av tiltak for å spre prosjektresultatene. 2005-rapporten forventes å omtale programmets nye satsing på å utvikle modeller for finansiering av utdanningsopphold.
Odd Bjørn Ure og Sveinung Skule
Avsluttet ved årsskiftet 2006/2007
Finansiering/oppdragsgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Evaluering av arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale i grunnskole og videregående skole
Ny sentral arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i grunnskolen og videregående skole er innført fra skoleåret 2004/2005. Fafo skal evaluere arbeidstidsavtalen. Evalueringen skal kartlegge konsekvensene av avtalen for skoleutvikling, kompetanseutvikling og læreres og skolelederes arbeidsvilkår.
Heidi Nicolaysen (prosjektleder), Torgeir Nyen, Dag Olberg og Anna Hagen
Avsluttet 2005

Artikkel om livslang læring i SSB-publikasjon
Fafo vil bidra med en artikkel om "livslang læring i norsk arbeidsliv" i Statistisk sentralbyrås publikasjon om utdanning i Norge som kommer ut annet hvert år. Data fra Lærevilkårsmonitoren vil være en viktig kilde for artikkelen.
Torgeir Nyen
Avsluttet 2005

Learnpartner. Learning in partnership
Prosjekt under EUs 5. rammeprogram, som studerer nye strategier for livslang læring som respons på restruktureringer i europeisk metallindustri, med spesiell vekt på partnerskapsbaserte tilnærminger og samarbeid om utvikling av nye læringsstrategier mellom fagforeninger, arbeidsgivere, myndigheter og andre aktører. Prosjektet omfatter syv land, og koordineres av Leeds University Business School.
Sveinung Skule
Avsluttet 2005
Finansiering/oppdragsgiver: EUs 5. rammeprogram

Forskningstema: Inkluderende arbeidsliv

Holdnings- og erfaringsundersøkelse blant arbeidsgivere og tillitsvalgte om mangfold og likestilling i arbeidslivet / Attitudes of employers and union representatives towards diversity and equality at the workplace
Prosjektet springer ut av regjeringens handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering og har som ambisjon å kartlegge erfaringene som er gjort med mangfold i ulike typer norske virksomheter. Undersøkelsen skal belyse tre hovedproblemstillinger: Arbeidsgiveres og tillitsvalgtes holdninger og erfaringer med mangfold på alle nivåer i virksomheten, arbeidsgiveres og tillitsvalgtes holdninger til tiltak og erfaringer for å fremme likestilling og hindre diskriminering på ulike grunnlag og arbeidsgiveres kjennskap til aktivitets- og rapporteringsplikten i diskrimineringslovgivningen samt deres behov for råd og veiledning for å fremme likestilling og mangfold. Undersøkelsen vil bygge på en survey i et representativt utvalg av norske virksomheter.
Anne Britt Djuve og Kristian Rose Tronstad
Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Stønadsordningen for enslige forsørgere og innvandrede kvinners deltakelse i arbeidslivet
Høy sysselsetting er et sentralt mål for norsk arbeids- og velferdspolitikk. I dette prosjektet er temaet i hvilken grad ulike stønadsordninger bidrar til økt sysselsetting blant enslige forsørgere med innvandringsbakgrunn. Hovedfokus skal være på overgangsstønaden og det er en egen målsetting å kartlegge bruken av denne i ulike deler av innvandrerbefolkningen. Undersøkelsen vil bygge på analyser av registerdata fra Statistisk sentralbyrå, tidligere undersøkelser om temaet og kvalitative intervjuer både med enslige forsørgere og representanter for NAV. Prosjektet gjennomføres på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Hanne Cecilie Kavli, Roy Nielsen, Miriam Latif Sandbæk (2009-2010)
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Innvandring, kvalifisering og et rommelig arbeidsmarked / Immigration, qualifying and an inclusive labour market
Strategisk instituttprogram som forsker på minoriteter på det norske arbeidsmarkedet, og som peker på to hovedutfordringer:
1) Personer med minoritetsbakgrunn må tilføres nødvendig kompetanse for å bli etterspurt, og
2) Arbeidsgivere må få kunnskap og erfaringer som reduserer den usikkerheten de opplever ved å skulle ansette personer med minoritetsbakgrunn.
Spriket mellom sjenerøse offentlige bevilgninger til integreringstiltak og den begrensede måloppnåelsen har etter hvert ført til et kritisk søkelys på innholdet i kvalifiseringsarbeidet, både fra forskerhold og på politisk nivå.
Forskningsresultater og politikkutforming peker i retning av en mer yrkesrettet, intensiv og individuelt tilpasset kvalifisering, der bedriftsintern kvalifisering spiller en klart sterkere rolle enn før.
Prosjektets mål er å få mer kunnskap om:
* Hvordan få deltakere og bedrifter til å trekke i samme retning?
* Hvilke krav må stilles til arbeidsgiver, arbeidstaker og utdanningssystem/hjelpeapparat for at opplæring på arbeidsplassen skal ha de ønskede effekter?
* Hvordan bør økonomiske incentiver utformes overfor hhv bedrifter og deltakere?
Anne Britt Djuve
Avsluttet 2009
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Arbeidsplassorganisering og arbeidstakers funksjonsevne (forprosjekt)
Prosjektet skal kartlegge funksjonshemmedes erfaringer med IKT og åpne, fleksible kontorplassløsninger slik man har valgt det i Telenorbygget på Fornebu. Denne typen arbeidsplassorganisering kan beskrives som "universelt innrettet", ved at valg av løsninger er tenkt å passe mange typer arbeidstakere med ulike forutsetninger og behov. Vi skal undersøke hvordan denne arbeidsplassorganiseringen faktisk oppleves av og erfares for arbeidstakere med funksjonshemninger. Informantene rekrutteres blant deltakerne i Telenors toårige opplæringsprogram for funksjonshemmede.
Jon Anders Drøpping (prosjektleder)
Avsluttet 2005
Oppdragsgivere: Sosial- og helsedirektoratet v. Deltasenteret og Norges forskningsråd ved IT-funk

Andre forskningstema

Innsatte med funksjonsnedsettelser
Prosjektet tar sikte på å undersøke forekomsten av innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler, og kartlegge i hvilken grad og hvordan konsekvensene av funksjonsnedsettelsen blir fulgt opp i fengselet. Det vil bli lagt spesiell vekt på innsatte med orienterings- og kommunikasjonsutfordringer (døve/hørselshemmede, blinde/svaksynte og psykisk utviklingshemmede), utfordringer som kanskje blir forsterket under et fengselsopphold. Dette vil være grunnleggende med hensyn til videre forskning og opplysning om funksjonshemmedes situasjon i norske fengsler, og også være fundamentalt for planlegging og oppbygging av et behandlings- og tjenestetilbud som også er tilpasset innsatte med funksjonsnedsettelser, som antas å tilhøre en ekstra marginalisert og utsatt gruppe blant innsatte. Ulike former for funksjonsnedsettelser vil kunne begrense muligheten til å ta i bruk de eksisterende rehabiliteringstilbudene. Fordi gruppen er liten, kan man ikke forvente at hvert fengsel til enhver tid har den kompetanse som kreves for å ivareta behovene til innsatte med ulike typer funksjonsnedsettelser. Derfor er det grunn til å frykte at innsatte med funksjonsnedsettelser soner under forhold som er langt mer belastende enn for andre innsatte, og at kunnskapsmangelen gjør at risikoen for at overgrep blir begått, er stor. I tillegg vanskeliggjør kunnskapsmangelen planlegging og dimensjonering av tiltak for denne gruppen.
Hilde Haualand
Avsluttet 2010