Makt og opposisjon i norsk arbeidsliv

Dr. philos Eivind Falkum

avla doktorgraden ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo den 12. juni 2008.

Sammendrag

Avhandlingen beskriver hvordan relasjonene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere har utviklet seg i et historisk perspektiv, og hvordan arbeiderbevegelsen har manøvrert seg fra en underordnet posisjon til selv å bli en maktfaktor i utviklingen av samfunnet. Hovedvekten i analysene ligger på betingelsene for å etablere og utøve opposisjon i systemer der makt i utgangspunktet er ulikt fordelt.

Avhandlingen forsøker å vise hvordan utviklingen av samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten har foregått, hvordan denne utviklingen har bidratt til å balansere ut motsetninger og hvilke konsekvenser dette har på arbeidsplassene. Avhandlingen bygger på arbeidshistoriske beskrivelser og analyser, kvalitative casestudier av endringsprosesser i tre større industrivirksomheter og en offentlig etat, og kvantitative spørreundersøkelser om arbeidstakeres oppfatninger om egen innflytelse på arbeidsplassen.

Analysen av makt og opposisjon i arbeidslivet bygger på et eget opposisjonsbegrep som er utledet av teorier om oppbygging og vedlikehold av makt. Analysene av det empiriske materialet søker å vise hvordan arbeidstakernes opposisjon kan virke inn på arbeidsgivernes evne til å få oppfylt sine intensjoner. Samtidig søker analysene å vise hvordan arbeidstakernes oppfatninger, endringsprosesser i virksomhetene og det institusjonelle samarbeidet på overordnet nivå henger sammen. Falkum søker å bygge ut den teoretiske forståelsen av makt ved å utlede syv teser om opposisjon.

Professor Tom Christensen ved Universitetet i Oslo har vært veileder.

Doktoravhandlingen er publisert på Fafo: Makt og opposisjon i norsk arbeidsliv. Fafo-rapport 2008:31