Krigens virkelige scener

Av Christian H. Ruge, Fafo

Innledning på Nationalteaterets seminar om "Krig" av Lars Noren , 3. mars 2005

Hvordan skal man beskrive en krig?

Det går an å gjøre som dette:

Krigen som har pågått i den demokratiske republikken Kongo siden 1998 har tatt nesten like mange menneskeliv som det er innbyggere i Norge. USAs pågående krigføring i Irak er anslått å koste ca 150 milliarder dollar så langt - og det er kun utgifter til egen krigføring.

Eller slik: Fra 26 til 29 juli 1943 ble 9.000 tonn flybomber sluppet over Hamburg av allierte styrker. Bombemønsteret og brannbombene skapte en 800 graders ildstorm som beveget seg med en hastighet på godt over 200 kilometer i timen. 250.000 hus ble ødelagt, minst 50.000 mennesker drept og over en million ble hjemløse.

Eller slik: Den 8. mars 1995 utstedte Bosnia-serbernes øverstkommanderende Radovan Karadic ordren om å eliminere de muslimske enklavene Srbrenica og Zepa. 11. juli ble Srebrenica erobret av general Ratko Mladic. Fra 13. - 19. juli ble mer enn 7.000 muslimske menn fra byen myrdet av Mladic sine styrker.

Eller man kan gjøre som Lars Noren - beskrive hva krigen gjør med mennesker som ikke har annet valg enn å oppleve den på nært hold.

Geografi og timing er essensielle i krigføring. For militære handler det om sette inn de rette ressursene i rett tid på rett sted - som en torpedo fra Oscarsborg en tidlig morgen i april , for sivile handler det som regel å komme seg vekk fra de samme stedene, som i Srebrenica i juli 1995. Likevel er krigens virkninger grenseløse i tid og rom.

Vi legger så stor vekt på å plassere kriger geografisk og i bestemte tidsperioder at det er lett å overse krigens grenseoverskridende kraft. Vi glemmer at krigshandlinger som både er avsluttet og har foregått fjernt fra oss har konsekvenser langt forbi der de faktisk finner sted.

Tjetjenske opprørere tok med seg sin krig inn i et teater i Moskva, og trakk med det uskyldige tilskuere inn i det helvete av lidelse og brå død som i årevis har funnet sted i Tsjetsjenia. Flyktninger tar med seg sin krig til sine nye land. De fleste håndterer de problemene de har selv, enkelte ganger gjør de det ikke, og vi vet resultatet .
Kjøper du hagemøbler i Norge, kan du uten å vite det bidra til å finansiere krigshandlinger i Burma eller Kongo. De fleste av dagens kriger strekker seg forbi grensene som er satt rundt dem.

Dagens krigssoner er ikke isolerte enheter uten kontakt med omverdenen. De likner mer og mer på globalt integrerte markedsplasser, der de som bor og jobber skaper og opprettholder internasjonale nettverk.

For å ta noen eksempler:
Alle kriger trenger våpen og ammunisjon, og det må som regel skaffes utenfra krigssonen. Både det legale og det illegale internasjonale våpenmarkedet fungerer svært effektivt, så lenge kunden kan betale - enten med cash, diamanter, tømmerkonsesjoner eller liknende.

Det andre eksemplet er nødhjelp. Nøden har sitt eget internasjonale marked, det er ikke mange krigssoner i dag der det ikke finnes en eller annen form for internasjonalt humanitært nærvær. I tillegg til å hjelpe bidrar også hjelpearbeidere til å internasjonalisere en lokal konflikt og de gir mennesker som lever utenfor krigssonen en mulighet til å involvere seg humanitært eller politisk.

I tillegg til de internasjonales nærvær, er det en rekke nettverk mellom krigssonen og verden utenfor. Mennesker som lever i sonen har familie, venner og forretningsforbindelser andre steder. Diaspora-grupper og flyktinger verden over opprettholder kontakten med de som er igjen i krigssonen.

Dette bidrar til at selv den mest lokale konflikt både blir påvirket av hendelser utenfor konfliktsonen og selv har betydning internasjonalt. Derfor er det ikke likegyldig hva som skjer i en konflikt som tilsynelatende foregår langt borte. I dag pågår det noen og tretti kriger i omtrent like mange land rundt i verden. De fleste av disse betegnes som borgerkriger - fordi krigshandlingene foregår innenfor grensene til et land, men de har likevel konsekvenser langt forbi grensene.

En krig ender ikke med at krigshandlingene stanser. Begreper som krig og fred, konflikt og post -konflikt, er ikke tilstrekkelige til å beskrive hva som faktisk skjer. Det er ikke slik at det nødvendigvis blir tryggere eller bedre for sivilbefolkningen i et krigsområde når en fredsavtale er underskrevet, og samfunnet går over i en såkalt post-konflikt fase. Overgrep kan like gjerne fortsette eller ta andre former. Soldater som ikke lenger får lønn finner egne måter å skaffe seg penger på, ved hjelp av den kunnskapen de har - bruk av makt og trusler om vold. Kvinner er ikke mindre sårbare for seksuelle overgrep etter en krig, særlig i en fase der det er uavklart hvem som har ansvar for sikkerhet, lov og rett.

Miner og blindgjengere fortsetter å drepe og lemleste. De fleste er kjent med bildene av mineryddere på jobb i Angola og Bosnia, mindre kjent er det vel at store områder i Frankrike fremdeles er sperret av fordi bakken er full av ueksploderte granater fra første og andre verdenskrig.

Historie og geografi er kraftige symboler som også får konkret betydning. Da franske tropper knuste den nye staten Syria i 1920, red en av deres generaler opp til Saladins gravsted i Damaskus og erklærte for alle som ville høre: "Saladin - vi er tilbake". Det var gått 800 år siden Saladins arabiske styrker hadde gjenerobret Jerusalem fra korsfarerne. Gammel krigshistorie griper også inn krigene på Balkan. 28. juni 1989 talte Slobodan Milosovic til en stor folkemengde i Kosovo på 600 års dagen for serbernes nederlag mot Osmanske styrker. Talen blir regnet som opptakten til Balkankrigene, og Milosovic avsluttet med ordene: "Ingen vil noen sinne slå dere igjen". Hva som fulgte siden vet vi så altfor godt - og nå femten år etter er Balkan fremdeles et utrygt område.

Hvem vet - en dag dukker det kanskje opp en norsk politiker som definerer gode nordmenn etter hvilken side man stod på i krigen mellom baglere og birkebeinere…

Krig og seksualitet er en annen kobling som er velkjent fra krigshistorien og det er ingen ting som tyder på at det er blitt mindre av i vår tid. De voldsomme reaksjonene etter andre verdenskrig mot kvinner mistenkt for å ha hatt seksuell omgang med fienden er velkjent, også i vårt land. Likevel skvatt jeg da jeg hørte en Røde Kors sykepleier fortelle om hvordan norske soldater som kom til Kirkenes våren 1945 nærmest med en gang gikk løs på unge kvinner med saksa fordi de regnet med at de måtte ha hatt "omgang med fienden".
Det er noe med krig, kjønn og seksualitet som nesten er for skummelt å pirke borti.

Systematisk voldtekt av motpartens kvinner hører også med i bildet av moderne krigføring. Japanske tropper voldtok et sted mellom 20 - 60 tusen kviner i Nanking i Kina i 1937 - 38. En betydelig andel av de 15 millioner tyske kvinner som levde i områdene Den røde hær rykket frem i 1945 ble voldtatt. En kilde beskriver amerikanske voldtekter i Vietnam som Standard Operating Procedures, det samme rapporteres om pakistanske tropper under krigen i Bangla Desh. I Bosnia er det offisielle internasjonale anslaget på 20.000 voldtatte kvinner. Bosniske myndigheter mener det er alt for lavt. I Darfur er systematisk voldtekt er en del av militsens fordrivelses-strategi.

Mindre kjent enn den systematiske bruken av voldtekt under krigen er omfanget av prostitusjonen i Bosnia etter krigens avslutning. Kombinasjonen av effektive smuglernettverk, omfattende svart økonomi og stor og betalingsvillig kundekrets, har gjort Bosnia til et av Europas horehus - for å si det slik. Prostitusjon og tilhørende trafficking av kvinner hører med når det internasjonale samfunnet rykker inn med fredsbevarende tropper og en hjelpende hånd.

Lars Norens stykke overdriver ikke på noe punkt virkeligheten slik vi kjenner den fra krigssoner verden over. Fra mitt ståsted er kanskje det viktigste poenget at han viser oss hvordan krigen påvirker enkeltmenneskene, og derfor samfunnene de lever i, lenge etter at våpnene stilner. Det er en nyttig påminnelse om at krigen har kostnader som går langt utenpå noen form for forsvarsbudsjett , og som heller ikke kan dekkes ved å yte humanitær bistand - selv i stort omfang. Det bør også ha konsekvenser for hvordan vi i Norge håndterer de mange utfordringene som kriger byr på - fra humanitær nødhjelp til fredsprosesser, gjenoppbygging og mottak av flyktninger. Heller bør vi ikke glemme at fredsnasjonen Norge faktisk selv deltar i kriger langt utenfor våre egne grenser.

La meg avslutte med et poeng jeg tror det er lett å overse i Norens stykke. Han viser oss sterke mennesker som har overlevd, på tross av de umenneskelige prøvelsene de har vært utsatt for. Alt for mye hjelp til krigsrammede mennesker og samfunn har basert seg på å behandle mottakerne som hjelpeløse ofre - ute av stand til å ta vare på seg selv. Det kan være vanskelig å se styrken til en som trenger hjelp, men klarer vi ikke det vil hjelpen feile, uansett hvor gode intensjoner den har.

Takk