Globalisering, regionalisering og arbeidslivsorganisering

Fafos strategiske instituttprogram

Problemstillinger og analytisk perspektiv

Både ytre og indre endringer i de nasjonale arbeidslivsregimene – internasjonalisering og postindustrialisering – bidrar til å forandre grunnlaget for kollektiv organisering og interesserepresentasjon i de nordiske landene. Økende uro over globaliseringens sosiale konsekvenser har utløst økt faglig engasjement i debatten om politisk styring og regulering av den globale økonomien. Samtidig reiser EUs utvidelse østover, ØMU, og reformer i EUs institusjonelle rammer nye utfordringer for de europeiske fagorganisasjonene. Parallelt med disse prosessene foregår dyptgripende teknologiske og sosiale endringer som driver fram forandringer i arbeidslivets organisering. Disse utviklingstrekkene er ikke nye, men har fått økende kraft og betydning de siste 10–15 år, og antas ofte å føre til radikale endringer i fagbevegelsens nasjonale handlingsvilkår og behovet for faglig samarbeid over landegrensene –i Norden, Europa og globalt.

På denne bakgrunnen har Fafo tatt initiativet til utvikling av et nordisk forskningsprogram som skal gjennomføre sammenliknende analyser av følgende problemstillinger, med hovedvekt på (2):

(1) Hvilke konsekvenser har den tiltakende globaliseringen og regionale integrasjonen de siste tiår hatt for de nasjonale fagbevegelsenes maktgrunnlag, organisering og rolle innenfor de ulike nordiske arbeidslivsregimene?

(2) I hvilken grad og på hvilken måte har slike endringer bidratt til framvekst av nye faglige samarbeidsmønstre blant annet med sikte på å utvikle internasjonale arbeidslivsreguleringer og samordne kollektivforhandlinger over landegrensene?

Analysene av de nordiske fagorganisasjonene sitt internasjonale arbeidet vil særlig konsentrere seg om strategiene for og organiseringen av arbeidet med å utvikle:

(1) samordning av faglige tiltak og kollektivforhandlinger over landegrensene

(2) internasjonale arbeidslivsstandarder (i Norden, EU/EØS, ILO, WTO); og

(3) årsakene til de strategivalg som gjøres.

Samordning av kollektivforhandlinger vil i første rekke være aktuelt i europeisk sammenheng (kfr partsforhandlinger om EU/EØS-reguleringer, europeiske samarbeidsutvalg, og initiativ til tettere koordinering av lønnspolitikken som følge av EMU), samt i multinasjonale selskap. Når det gjelder samarbeidstiltak for å fremme oppbygging av faglige organisasjoner er Østersjøregionen et særlig aktuelt område.

Utvikling av internasjonalt faglig samarbeid kan i prinsippet analyseres langs tre hovedakser:

1) De nasjonale hovedorganisasjonenes rolle innenfor Nordens Faglige Samorganisasjon (NFS), Den Europeiske Faglige Samorganisasjonen (DEFS) og den Frie Faglige Internasjonalen (FFI)

2) De nasjonale forbundenes rolle innenfor Nordiske Yrkessekretariat (NYK), Europeiske Industriføderasjoner (EIFs) og Internasjonale Yrkessekretariat (ITSs)

3) Nasjonale fagforeningers rolle i konsernfaglig samarbeid i multinasjonale selskap knyttet til Europeiske Samarbeidsutvalg (ESU), samt globale samarbeidsråd og rammeavtaler.

Programmet vil konsentrere kreftene om forholdet mellom hovedorganisasjonsaksen og forbundsaksen, og fokusere på prioriteringen og arbeidsdelingen mellom hhv nordisk, europeisk og globalt rettet aktivitet.

Et hovedmål med prosjektet er å kartlegge hvilke motiver, tolkningsskjema, reelle hensyn, og strategiske analyser de ulike aktørene legger til grunn for hva de gjør; hva er de prinsipielle handlingsorienteringene og barrierene som styrer strategivalg? Spesielt interessant vil her være vurderinger av forholdet mellom

a) økonomisk strukturelle faktorer og interesser (hvem konkurrerer vi med, hva er de viktigste truslene for våre medlemmer, arbeidsgivernes organisering mv),

b) politisk-institusjonelle forutsetninger (beskyttelse av nasjonale ordninger og maktforhold, internasjonale politiske vilkår for å oppnå gjennomslag mv), og

c) verdi- og idepregete forhold (vurderinger av identifikasjon, felles interesser og kultur, grenser for solidaritet, holdninger til nasjonalstat og regional integrasjon mv).

Det vil også være viktig å belyse betydningen av

d) interne organisatoriske og ressursmessige faktorer, herunder arbeidsdelingen mellom hovedorganisasjoner og forbund, medlemmenes holdninger, finansieringsmuligheter og kostnader, kunnskaper, kompetanse, personell, språkbarrierer, og interne maktpolitiske hensyn.

Av analytiske og avgrensingsmessige hensyn har vi langs forbundsaksen lagt vekt på å velge ut bransjer med

- ulik eksponering for utenlandsk konkurranse og internasjonalisering,

- ulik forankring i tjeneste og vareproduksjon,

- samt at det har skjedd viktige omreguleringer eller strukturendringer knyttet til internasjonaliseringen.

På sikt vil vi satse på å kople til utdypende delprosjekter på forbunds- og bransjenivå som gir mulighet til å analysere endringer i forholdet mellom forbund og konsernorganisering i bred forstand – slik som i delprosjektet for Nordiska Metall (se nedenfor).

De overordnete problemstillingene og analytiske perspektivene for programmet er nærmere beskrevet i den opprinnelige programsøknaden (pdf-fil).