Counting health? A critical analysis of Cost Utility Analysis as a tool
for setting priorities in health
 Dr.
med. Trude Margrete Arnesen
avla doktorgraden i januar 2005, ved Det medisinske fakultetet, Universitetet
i Oslo.
Sammendrag
Det er verre å være syk enn å være frisk, men
hvor mye verre? Kan man få eksakte svar på hva som er verst
av å dø tidlig eller leve lenge med sykdom? Cost Utility
analyse er en spesiell type nytte-kostnadsanalyse som brukes for å
sammenligne hvilke helsetiltak som gir mest helse for pengene. Metoden
forutsetter at man kan måle livskvalitet, eller verdien av leveår,
på en skala fra 0.00 til 1.00.
Denne avhandlingen tar for seg de to mest brukte teknikkene for å
etablere slike livskvalitetsvekter. Den ene teknikken, ”Time trade-off”,
består i en tenkt byttehandel mellom levetid og livskvalitet. I
en systematisk litteraturgjennomgang finner vi ingen sammenheng mellom
livskvalitetsvekter målt med denne metoden og alvorlighetsgrad av
helseproblemene. For eksempel er det publisert livskvalitetsvekter for
nyresviktpasienter som strekker seg fra ”nesten død”
til ”perfekt helse”. Den andre teknikken heter ”Person
trade-off” og har blitt brukt av WHO for å beregne verdens
sykdomsbyrde. I denne tilnærmingen blir leveårene til syke
og uføre, barn og eldre regnet som mindre verdifulle. Vi diskuterer
etiske forhold rundt dette, og viser hvordan endringer i verdivalgene
kan forandre beregningene av sykdomsbyrden. Vi konkluderer med at informasjon
om livskvalitet og levelengde ikke bør legges inn i samme tall,
men heller presenteres separat i en kostnad-virkning analyse.
I videre forstand illustrerer problemene med å ”telle helse”
hvor vanskelig det er å kontrollere helsetjenestene fra utsiden,
og også hvor vanskelig det er å få til en fungerende
konkurranse. Fordi både diagnoser, helsebehov og helsegevinster
er tøyelige, er man i stor grad prisgitt fagfolkenes skjønn
og fagetikk. Helsearbeidere forvalter store helseressurser i sine møter
med pasientene. I en spørreundersøkelse fra Nord-Norge fant
vi at allmennlegene balanserte hensynet til den enkelte pasient opp mot
hensynet til at andre kunne ha større nytte av ressursene. En slik
forvalterrolle kan være vanskelig å overføre til et
markedssystem.
For å bevare et godt offentlig helsevesen, må bruken av helseressursene
prioriteres. Avgjørelsene må i størst mulig grad bygge
på vitenskapelig dokumentasjon, og kostnader må holdes opp
mot nytte. Når en utformer helsevesenet må en imidlertid også
ta hensyn til at mange av de viktigste aspektene ved helse og helsetjenester
ikke kan tallfestes.
Trude Arnesens avhandling kan lastes ned
her (pdf 4.2MB)
|
