| Fafo-notat 1998:4 | 1998 | 34 s | Kr 65,- |
Formålet med notatet er todelt. For det første vil vi gi en beskrivelse av dekningsgraden på grunnlag av opplysninger fra arbeidstakerne. Selv om dette ikke kan oppfattes som et mål på hvor mange som i arbeidsrettslig forstand er bundet av tariffavtaler, vil det vise hvor mange som selv opplever at kollektive avtaler bestemmer lønnsnivået. I en del tilfeller brukes medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner (organisasjonsgrad) som et mål på innslaget av «kollektiv lønnsdannelse» for en arbeidstaker eller innen en bransje. Tariffavtalene omfatter også en god del uorganiserte arbeidstakere, samtidig som en del organisasjonsmedlemmer ikke er dekket av kollektiv avtale, blant annet en del av medlemmene i Akademikernes Fellesorganisasjon/Akademikerne i privat sektor. Informasjon om tariffavtaledekning er derfor å foretrekke når man for eksempel skal se på variasjoner i lønn, utbredelse av avtalte avvik fra arbeidsmiljøloven (for eksempel overtid), betaling for overtid eller ubekvemt arbeid.
For det andre vil vi bruke resultatene fra spørreundersøkelsen til å diskutere hvordan tariffavtaledekning kan måles ved hjelp av spørreundersøkelser, hvilke styrker og svakheter surveymetoden har og om metoden kan forbedres. Som nærmere diskutert nedenfor antar vi at dekningsgraden overvurderes noe i spørreundersøkelser der arbeidstakerne spørres om «lønna fastsettes ved kollektive forhandlinger eller ikke». Ved utarbeidelsen av spørsmålene ønsket vi å gå nærmere inn på kvaliteten av slike opplysninger, samt hvordan spørsmålene eventuelt kan forbedres. Det ble derfor stilt enkelte kontrollspørsmål som skal gi oss visse muligheter for å teste validiteten i spørsmålsformuleringen.
Referanser
Det strategiske instituttprogrammet på Fafo
Vedlegg 1 Spørreskjema