Levekår på vandring

Velstand og marginalisering i Oslo

Hovedpunkter i Fafo-rapport 2007:05, presentert på presseseminar 12.07.2007

Oslo har nå 550 000 innbyggere og Oslos befolkning utgjør en økende andel av Norges befolkning. Hovedstaden vokser med 10 000 personer per år - mer enn det samlede folketall i ¾ av norske kommuner. Folk er på flyttefot for å realisere sine livsambisjoner. Mer en 40% bor nå et annet sted enn de gjorde for 5 år siden. Levekår er på vandring og byen i sterk endring.

* Oslo har landets høyeste utdanningsnivå, og den høyeste sysselsettingsveksten i Norge.

• 9 av 10 ser på Oslo som en by med gode jobbmuligheter, samtidig som 8 av 10 trives i den jobben de har.
• Etter en periode med sterk inntektsvekst er nå gjennomsnittsinntekten etter skatt 260 000 kroner (pr person 16-74 år) Kapitalinntektene har stor betydning, men finnes først og fremst på byens vestkant.

* Innvandrerbefolkningen har doblet seg siden forrige levekårsundersøkelse i 1993 og mer enn 100 000 personer har nå ikke vestlig bakgrunn. Denne gruppen har vokst fra omkring 10 prosent av befolkningen i 1993 til 20 prosent.

• Mange innvandrere integreres godt i Oslo og mer en halvparten er i arbeid. Antallet innvandrere som er i jobb er i dag er større enn totalt antall innvandrere i 1993.
• En tredjedel av Oslos 103 000 barn under 18 år er barn av innvandrere.
• Stadig større del av innvandrerbefolkningen er født i byen - over 40% av de med pakistansk bakgrunn er født i Oslo.
• Det er stor variasjon i sysselsettingsandel: 3 av 4 menn fra Sri Lanka er i jobb, mens dette gjelder bare for 4 av 10 menn fra Somalia.

* Oslo er en åpen og tolerant by - 9 av 10 opplever at de kan leve som de vil.

* Bare 5% er redd for ikke å få de kommunale tjenestene de vil trenge.

* Oslo er en sosial by. 8 av 10 mener det er lett å skaffe venner i Oslo. 3 av 4 mener at deres nabolag er godt. Synet på nærmiljø og sosiale nettverk har vært påfallende stabilt fra 1993-2006.

* 9 av 10 nordmenn synes at de har det godt:. Det gjelder store grupper av innvandrerbefolkningen også: 7-8 av 10 innvandrere oppgir at de har det ganske eller svært godt.

Men,

* Nesten 80% av befolkningen sier det er for mye trafikk og støy. Andelen som opplever plager med støy (hver femte innbygger) har ikke gått ned. Unntaket er flystøy.

* Mange opplever Oslo som utrygg. 6 av 10 mener byen har blitt mer utrygg.

* Oslo folk har fortsatt en høy skepsis til innvandring, nesten halvparten av byenes innbyggere sier seg enig i at det er for mange innvandrere. Skepsisen til innvandring ser likevel ut til å være noe redusert siden 1993.

* Mer enn 70 000 personer under 67 år er velferdsstatsavhengige, dvs at mer enn halvparten av inntekten deres kommer fra offentlige overføringer som uførepensjon, attføring, sykepenger, sosialhjelp. Andel uføretrygdede har økt de siste 10 år, mens andelen på sosialhjelp er redusert.

* Over 12 000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier, dvs under den tradisjonelle fattigdomsgrensen. Hele 10 000 av disse har ikke vestlig bakgrunn.

* Selv om levealderen er økende vurderer en stor andel av befolkningen sin helse som dårlig. Mens velstanden og levealderen øker er egenrapporterte helseproblemer relativt stabile over tid. Dårlig helse gjelder spesielt for eldre og kvinner, og særlig kvinnelige innvandrere har svak helse.

• Langt over halvparten av kvinnelige innvandrere over 45 år vurderer helsen som dårlig, mot 1 av 3 kvinner i majoritetsbefolkningen

* Det er fortsatt store forskjeller mellom øst og vest, men de største gruppene med dårlige levekår finner man i dag ikke i indre øst, men i drabantbyene. "Øst" flytter nord og sør.

• Andelen uføretrygdede er nesten dobbelt så stor i drabantbyene som i de vestlige bydelene (4,6 prosent i vest mot 8,5 prosent i drabantbyene - i indre øst er andelen 6.8 prosent)

* 20 000 personer i yrkesaktiv alder har ikke vært i kontakt med arbeidslivet eller trygdesystemet i perioden 2001-2005.

* Det er stor avstand til den lokale politikken. Bare 1% av befolkningen er aktiv i en partiorganisasjon. Omkring 30% svarer ja på at de stoler i det store og hele på politikere i Oslo. 69% av befolkningen svarer nei på dette spørsmålet.

* Antallet sosialt isolerte personer er lite i Oslo, men blant eldre menn og kvinner med innvandrerbakgrunn finnes likevel en markert sosial isolasjon.

Politikken fordelingsmekanismer - kriteriesystemet

Oslo kommune fordeler 9,5 milliarder kroner til bydelene gjennom kriteriesystemet. Fafos analyse viser at midlene i stor grad fordeles i samsvar med forskjeler i behov, og kompenserer derfor for forskjeller i levekår mellom bydelene. Analysen tyder på at det er mulig å treffe like godt med enklere behovsindikatorer enn de som benyttes i dag.

Kontaktpersoner:

Gudmund Hernes, Fafo - 22 08 87 07
Jon Hippe, Fafo - 9 57 57 000
Anne Britt Djuve, Fafo - 22 08 8713/959 67 244
Kåre Hagen, BI - 464 10 578
Tor Dølvik, Agena - 67 57 57 31