Fafo-rapport 2010:02

Inger Marie Hagen

Det mektige mindretallet

Ansatterepresentasjon i styret mellom Corporate Governance og Industrial Relations. Doktoravhandling

ISBN 978-82-7422-715-6
2010 489 s kr 350,- Ordrenr: 20146 Bestilling

Nettutgave (pdf 7.32mb) * Publikasjoner om samme emne

Gissel, B-medlem eller fagforeningspamp? Ansatterepresentanter i selskapsstyrer har vært omgitt av en rekke forestillinger. Ordningen ble innført i 1972, men har i liten grad vært gjenstand for analyse. Hvilken rolle spiller ansatte i styret? Øker de konfliktnivået? Får de gjennomslag for ansattes interesser? Hva skjer med deres rolle i en tid hvor eiernes interesser har stått på dagsorden i langt sterkere grad enn før? Er de ansvarlig overfor selskapets, de ansattes eller fagforeningenes interesser?

Avhandlingen bygger på en spørreundersøkelse blant ansatterepresentanter og ledere fra 250 større selskaper, samt en undersøkelse blant 1000 ledere i et representativt utvalg selskap. I tillegg er det gjennomført intervjuer en rekke intervjuer blant ledere og ansatterepresentanter.

Med utgangspunkt i teorier om selskapsstyring (Corporate Governance) og partssamarbeid (Industrial Relations) viser avhandlingen at representasjons-ordningen er en sentral del av den norske samarbeidsmodellen og at idealer om eierstyring og uavhengige styrer i liten grad er i tråd med den norske virkeligheten. Hensynet til arbeidsplasser og langsiktig verdiskapning står sterkt både hos ledelse og ansatterepresentanter. De mektige representantene kombinerer rollen som tillitsvalgt og styremedlem, de har et tett og nært forhold til daglig leder og de bidrar til å legitimere ledelsens beslutninger blant de ansatte.

Avhandlingen viser videre at det er stor konsensus om ordningen og om verdien av ansattes deltakelse i beslutningsprosessene. Konsensusen bygger ikke på at motsetningen mellom arbeid og kapital har forsvunnet, men på det faktum at de ulike aktørene kan knytte ulike interesser til ordningen. «Alle» slutter opp om medvirkningsordningene, noen fordi det gir økt produktivitet og lønnsomhet, andre fordi ordningen er en sentral del av et demokratisk arbeidsliv.

The Powerful Minority

Employee Board Level Representative between Corporate Industrial Relations

Hostage, inferior or trade union boss? Employee representatives have been enclosed by many different conceptions or opinions. The right to elect representatives by and among employee was introduced in Norwegian legislation in 1972, but the arrangement has not attracted much attention from academics or politicians. How do the representatives constitute their role? Do they increase the level of conflict? Are they able to promote employee interests? Does increased shareholder importance weaken their influence? Do they have an obligation to act in the best interests of the company or should they put em-ployee interest first?

Several sources of data are used when trying to elaborate these questions. Three surveys among employee representatives and managers have been carried out and also a number of qualitative interviews.

The questions are answered within the framework of Corporate Governance and Industrial Relations. The arrangement forms an important part of the Norwegian model of employee participation and co-determination. Shareholder value and independent boards are to a lesser degree a part of the Norwegian labour market regime. Employment, working conditions, value creation and the long-term running of the company are common goals both to management and the representatives. The powerful representative is characterised by combing the role of board member and trade union representative, by his (or hers) strong and informal relations to the CEO and by his ability to justify board decisions among the employees.

The arrangement seems to be uncontroversial among social partners at both macro and company level. However, the consensus is not based on the disappearance of the conflict of labour and capital, but on the fact that different interests may be fulfilled by the same arrangement. Everyone is in favour of codetermination and participation, some because it is good for business, others because it contributes to the democratisation of our working life.