13 dager i streik

Fafo-rapport 203

Innledning

Den 17. april 1996 om morgenen gikk rundt 700 hotell- og restaurantansatte ut i streik. Etter knappe 14 dager var dette tallet tredoblet. En storstreik i hotell- og restaurantbransjen var et faktum. Det var 58 år siden Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet sist hadde streiket, høsten 1938. Dette gjør streiken i 1996 til en historisk hendelse. Streik blant hotell- og restaurantfolk er ikke dagligdags.

En streik er en hendelse som har betydning for flere aktører, og som kan få virkninger i en rekke samfunnsmessige sammenhenger. Forbundet som leder streiken og arbeidsgiverorganisasjonen som er motpart har knyttet interesser og prestige til forløpet. De streikende som møter arbeidsgivere og tredjemann i selve konfliktsituasjonen er satt i en vanskelig og krevende posisjon; de skal gjøre selve jobben og være organisasjonens maktressurs. I tillegg får en streik også ofte en samfunnsmessig betydning. Det gjelder både innenfor den institusjonelle ramme og det forhandlingssystem forbundet inngår i, og det gjelder overfor samfunnet for øvrig der holdninger til streik og synspunkter på den konkrete konflikten ofte vil ha betydning både på kort og lang sikt. Det er derfor en viktig oppgave å kartlegge hendelsesforløpet under en streik, og vurdere synspunkter og inntrykk partene og de streikende har i ettertid. Kunnskap om en streik vil kunne gi forståelse både for Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets virkemåte og for det forhandlingssystemet forbundet er en del av.

Vi skal ikke her vurdere hvorvidt hotell- og restaurantarbeiderstreiken var vellykket i noen streng forstand, i forhold til de økonomiske kravene eller i forhold til hva andre grupper fikk i oppgjøret 1996. Streiken har imidlertid noen karakteristiske kjennetegn. Streiken vant sympati i opinionen. Sentrale aviser både i Oslo og andre større byer ga langt på vei Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet støtte. Det gir oss grunn til å spørre: Hva var det ved hotell- og restaurantarbeiderstreiken som gjorde at den ble oppfattet som vellykket? Vi skal ta for oss tre sider ved konflikten.

For det første hadde mediene en sentral plass. Gjennom aviser, tv og radio ble det formet et bilde av streiken som igjen var med å prege opinionen. Både for den som står streikevakt på gaten og for den som skal møte en motpart i forhandlinger er det viktig å føle støtte fra allmennheten. Det styrker troen på egne handlinger. Vi skal derfor undersøke hvilket bilde som ble skapt av streiken i mediene og hvordan forbundets lønnspolitikk ble kommunisert gjennom dagspressen. Også partenes vurdering av hvordan mediene dekket konflikten vil bli trukket frem.

For det andre er en streik mer enn avisoppslag. For de som deltar, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, følges et tariffoppgjør av planlegging og hardt arbeid i sene nattetimer. Ender det med streik, skal en hær av streikevakter sendes i felten og bedrifter skal stenges. Dette arbeidet får sjelden utenforstående innblikk i. Men for aktørene selv er dette viktig. Det er i dette arbeidet organisasjonene i arbeidslivet har sitt utspring. Et naturlig spørsmål i en undersøkelse som dette er derfor: Hvilken betydning hadde forberedelsene til tariffoppgjøret og hendelsene under streiken for Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet?

En tredje side ved konflikten er dens samfunnsmessige betydning. Dette emnet kan bare i liten grad berøres innenfor dette prosjektets rammer. Det er allikevel naturlig å trekke frem de mer prinsipielle sidene ved konflikter som dukket opp under hotell- og restaurantarbeiderstreiken. I første rekke gjelder det spørsmålet om de uorganisertes rolle under konflikter.

Denne undersøkelsen er basert på materiale fra dagspresse, radio, tv og Norsk Telegrambyrå (NTB). Utklipp fra pressen ble foretatt for Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet under streiken. I tillegg har jeg gjort 15 intervjuer med arbeidsgivere og arbeidstakere. Enkelte av disse er sentrale aktører i Norsk Hotell- og Restaurantforbund og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. Her har jeg valgt ikke å bruke navn på intervjuobjektene, men har enkelte steder når det har vært naturlig nevnt forbundsleder Svein Fjæstad og administrerende direktør Kjell B. Einarsen ved navn. Ut over de 15 intervjuene har jeg hatt uformelle samtaler med flere aktører. Jeg har også deltatt på et møte der forbundsstyret og distrikts- og regionssekretærene i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet foretok en oppsummering av streiken. Fra dette møtet har jeg benyttet enkelte uttalelser.

Materialet gir ikke mulighet til å trekke noen generelle konklusjoner om synspunkter hos arbeidsgiverne eller Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets medlemmer. Synspunktene som presenteres står for enkeltpersoners regning. Det er allikevel av interesse at de finnes og kommer til uttrykk. Jeg har også forsøkt å trekke frem motstridende synspunkter der jeg har registrert slike.