Næringslivets favorittkommuner 1996

Fafo-rapport 206

Sammendrag

I denne rapporten undersøker vi hvor viktige ulike typer kommunale tjenester og aktiviteter er for bedriftene, og hvor tilfreds bedriftene er med disse. Viktighet og tilfredshet kombineres i målet «kritiske brukere», som angir områder som er viktige for næringslivet, samtidig som bedriftene ikke er tilfreds med tilbudet. Fokus settes ikke bare på kommunale tjenester, innledningsvis ser vi også på et bredere spekter av lokaliseringsfaktorer. Videre tar rapporten opp bedriftenes kjennskap til kommunens næringspolitikk, og hvilken kontakt næringslivet har med kommunens næringspolitiske organer. Rapporten belyser også forskjeller mellom regioner og kommuner i hvordan næringslivet vurderer tjenestetilbudet. Rapportens datagrunnlag er en spørreundersøkelse blant 3400 bedriftsledere i 73 av de største kommunene i Norge. Undersøkelsen er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra 1994.

En sammenlikning av ulike lokaliseringsfaktorer viser at bedriftene i hovedsak er tilfreds med sin lokalisering i forhold til markeder, kunder, leverandører og arbeidskraft. Kommunenes tjenestetilbud overfor næringslivet er den lokaliseringsfaktoren som næringslivet er minst tilfreds med. Siden dette er et område som oppfattes som viktig for bedriftene blir også forbedringsbehovet, målt ved andel kritiske brukere, betydelig. Kommunale tjenester og aktiviteter er rapportens hovedtema, og rapporten tar for seg næringslivets vurdering av kommunale tjenester, den kommunale næringspolitikken, kommunale tjenesteytere og kommuneadministrasjonenes servicenivå.

Blant de kommunale tjenestene som er inkludert i vår undersøkelse er lokalt veinett og parkeringsmuligheter det forholdet som bedriftene vurderer som viktigst. Bedriftene er mest tilfreds med rekreasjons- og fritidsmulighetene, men det er også mange som sier seg tilfreds med kvaliten på tekniske tjenester som vann, avløp og renovasjon. Minst fornøyd er næringslivet med nivået på kommunale avgifter. Forbedringspotensialet, målt ved andel kritiske brukere, er klart størst når det gjelder lokale veinett og parkeringsmuligheter, og nivået på kommunale avgiftene.

Ett gjennomgående trekk ved datamaterialet er at næringslivet vurderer den kommunale næringspolitikken som viktig. Dette gjelder både kommunens forvaltningsoppgaver (saksbehandling, regelverk, etc) og dens rolle som aktiv tilrettelegger for næringsutvikling. Tilfredsheten med kommunenes innsats på dette området er gjennomgående lav, og det er mange kritiske brukere på dette området. Til tross for den store interessen for kommunal næringspolitikk er det mange bedrifter som har begrenset kontakt med kommunens næringspolitiske etat. Bare hver fjerde bedrift har vært i kontakt med næringskonsulent eller næringssjef siste år. Et flertall av bedriftene kjenner heller ikke til om kommunen har utviklet stategisk næringsplan eller ikke. Det er særlig blant de små bedriftene at mange har et lite aktivt forhold til kommunens næringspolitikk. Bedriftene i mindre kommuner har best kjennskap til næringsplaner, og er oftest i kontakt med næringsetat eller andre kommunale beslutningstakere.

Vurderingen av kommuneadministrasjonens servicenivå viser at bedriftene gjennomgående bare er moderat tilfreds med kommunene når det gjelder forhold som tilgjengelighet, serviceinnstilling, informasjon og faglig kompetanse. Det samme gjelder vurderingen av kommunale etater og beslutningstakere

Når bedriftene blir bedt om å trekke fram det området hvor det er viktigst for dem at kommunen forbedrer seg, går tre saksfelt igjen: bedre tilrettelegging av den næringspolitiske satsingen, bedre lokal infrastruktur (vei, parkering, tekniske tjenester) og bedre service i kommuneadministrasjonen. Bedre tilrettelegging for næringslivet og forbedret servicenivå i kommuneadministrasjonen, er forhold som i stor grad dreier seg om en mer effektiv organisering av den kommunale virksomheten. Mange bedrifter prioriterer dermed forbedringsområder som ikke nødvendigvis behøver bety vesentlige kostnadsøkninger for kommunene.

Spørreundersøkelsen danner også grunnlag for å rangere kommunene etter hvor bedriftene er mest tilfreds med kommunale tjenester og tjenesteytere. Ullensaker kommer på topp, fulgt av Oppegård, Rana og Verdal.