|
Nettutgave (pdf - ) * Publikasjoner om samme emne * Universitetes
omtale av avhandlingen
Rundt 1910 ble kravet om forhandlingsrett reist av statstjenestemenn
både i Norge og i Sverige. Inntil da var statstjenestemennenes lønn
fastsatt av Stortinget og Riksdagen i det vi kan kalle et system med offentlig
politisk lønnsfastsetting. I private arbeidsforhold fikk arbeiderne
i økende grad forhandle om lønns- og arbeidsforhold, og slutte
tariffavtaler med arbeidsgiverne. Skulle også statsansatte få
rett til å forhandle med sin arbeidsgiver om lønn og andre
arbeidsforhold?
Det gikk flere tiår før statstjenestemennene i Norge og
i Sverige fikk formell rett til å forhandle med sin arbeidsgiver.
Det gikk et halvt århundre før de fikk rett til å slutte
tariffavtaler knyttet til sine lønns- og arbeidsvilkår i det
vi kan kalle et avtalebasert lønnsfastsettingssystem. Hvorfor tok
det så lang tid?
Denne avhandlingen behandler fremveksten av et forhandlingssystem for
statstjenestemenn i perioden fra 1910 til rundt 1960 i Norge og til 1965
i Sverige. De to landene sammenliknes med sikte på å få
frem særtrekk ved det enkelte lands utvikling. Tre problemstillinger
står sentralt i fremstillingen.
Det første problemet er knyttet til formingen av statstjenestemennene
som gruppe. Hvordan definerte tjenestemennene seg selv som gruppe, og hvordan
ble de forsøkt definert og formet av andre? Her spiller statstjenestemennenes
organisering og interessehevding en stor rolle.
Det andre problemet er knyttet til den politiske maktendringen som fant
sted da Stortinget og Riksdagen ga fra seg retten til å regulere
statstjenestemennenes lønninger, og regjeringen eller forvaltningen
overtok ansvaret som statlig part i lønnsforhandlingene. Hvorfor
ga Stortinget og Riksdagen i fra seg makten?
Det tredje og siste problemet er knyttet til den makt som forhandlingssystemet
ga organisasjonene. Ikke alle organisasjonene fikk plass rundt forhandlingsbordet.
Hvem var det som fikk forhandle, og hvorfor nettopp disse organisasjonene?
Innhold
Forord
Innledning
Problemstilling
Forskningsfeltet og litteraturen
Metode og kildegrunnlag
1910 - 1918
Kapittel 1 Forhandlingsrett på dagsordenen
Kravet om forhandlingsrett blir reist i Norge og Sverige
Internasjonale erfaringer
Den danske forhandlingsordningen
Hva innebar kravet om forhandlinger?
Statstjenestemenn, en gruppe i vekst
Staten som arbeidsgiver
Formell myndighet og lønnsfastsettelse
Statens tjenestemenn: Ansettelse og rettsstilling
En alternativ modell: Privat avtalerett, tariffavtaler og streikerett
Tjenestemennenes organisasjoner og politiske mål
Kapittel 2 En norsk tjenestemannslov med forhandlingsrett?
Bestillingsmændenes Forening i Kristiania
Forhandlingsrettens innhold: Solnørdal-komiteen og forarbeidene
til tjenestemannsloven
Uttalelser fra departementer og embetsverk
Stortinget vedtar tjenestemannsloven
Den liberale veien
Lovens definisjon av en offentlig tjenestemann
Etableringene av tjenestemannsutvalg
Debatten i Stortinget: streik eller forhandling?
Kapittel 3 Forhandlingsretten drøftes i Sverige
Herr Winbergs motion
Hva skulle forhandlingsretten innebære?
Motstanden i svenske embetsverk
Riksdagen hevder sin myndighet
Hva var en statstjenestemann?
Kapittel 4 Første fase 1910-1918: Stridslinjene trekkes opp
Forskjeller mellom de to landene
Interesser og krav
Forvaltningsstrukturens betydning
Kampen om tjenestemennene
To syn på staten: Part og høyhetsrett
1918 - 1925
Kapittel 5 Arbeidskonflikter blant tjenestemenn?
Streiker i staten
Ny komité utreder tjenestetvister
Forhandlingsretten
Streikerett og voldgift
Organisasjonenes syn
Opprettelsen av et lønnskontor i Finansdepartementet
Kapittel 6 Socialstyrelsen utreder i Sverige
Forslag til en forhandlingsordning
Embetsverk og organisasjoner: reaksjoner
Behandling av lønnsspørsmål i lönenämnder
Hva gjorde den sosialdemokratiske regjeringen?
Kapittel 7 Andre fase 1918-1925: Staten og organisasjonene
Norge og Sverige: tjenestemennene som gruppe
Statlig styringsrett blir utfordret
Saksfeltet blir et stridsemne i Sverige
Voldgift og styringsrett
Skillelinjer i valg av strategi
1925 - 1940
Kapittel 8 Forhandlingsrettens pris. Sparepolitikk og lønnsavtale
i Norge
«Denne forsamling bøier sig kun for makten»
Sparepolitikk og lønnsreduksjon
Sparebevegelsen
Regjeringens forslag til lønnsreduksjon
Stortingets avgjørelse
Forhandling eller rettssak?
Tjenestemennene satt under press
Rettssaken
Stortingets reaksjoner
Forhandlinger
Forliket
Bondepartiet i regjering
Nye forhandlinger om lønnsreduksjon
Tjenestemennenes strategi
Forhandling og brudd
Lov om forhandlingsrett
Et statlig forhandlingsorgan
Opprettelsen av et lønnsdirektorat i Finansdepartementet
i 1936
Forhandlingssystem på dobbeltspor
Kapittel 9 Forhandlingsrett under sosialdemokratisk styre i Sverige
Organisasjonsutviklingen i mellomkrigstiden
Standpunkter og debatt 1929-1934
Tre forslag i Riksdagen
Partisak eller yrkesinteresser?
Ny utredning med forslag til forhandlingsordning
Lovfesting av forhandlingsretten for privatansatte
Regjeringen foreslår forhandlingsrett for statstjenestemenn
Politisk eller administrativ forhandlingsmotpart?
Tvisteløsning
Nye holdninger
Sosialdemokratenes politikk i Sverige
Kapittel 10 Tredje fase 1925-1940: Et rettighetsbasert forhandlingssystem
i Norge og Sverige
1940 - 1965
Kapittel 11 Riksdagens abdikasjon i Sverige
Forhandlingspraksis i Sverige 1936 - 1945
1948 års Förhandlingsrättskommitté
Kollektivavtaler, streik og Riksdagens myndighet
Organisasjonenes syn
Den konstitusjonelle dreiningen
Radikalisering og streikevilje
Konservative og liberale politikere
Socialdemokraterna og regjeringens politikk
Kapittel 12 Mot et avtalebasert forhandlingssystem
i Sverige
Organisasjonene
Politisk press mot regjeringen
Ekbloms utredningsforsøk
Organisasjonenes syn
Veien mot en ny lov
Forhandlinger
Slottsbacksavtalet
Forfatningsutredning og grunnlovsendring
Synspunkter på lovforslaget
Riksdagsbehandling
Statens forhandlingsorgan
Sentralisering og organisasjonsmakt
Kapittel 13 Forhandlingssystem og aktører i Norge
Forhandlingspraksis i Norge 1937 - 1950
Statens lønnskomité av 1946 og lønnsregulativet
av 1948
Statens forhandlingsorgan
Et eget Lønnsdepartement
Organisasjonene
Landsorganisasjonen
Akademikerne
Funksjonærgrupper
Kapittel 14 Utredning og streiker
Forhandlingslovkomiteen av 1951
Små organisasjoner og store konflikter
Lærerstreiken i Oslo
Streik i NRK
Forhandlingssystem i krise
Kapittel 15 Etableringen av et nytt forhandlingssystem i Norge
Offentlig utredning i LOs skygge
Landsorganisasjonens mål og strategi
Tjenestetvistkomiteen av 1955: Oppnevning og arbeid
Tjenestetvistkomiteens innstilling
Tariffavtaler
Streikerett
Mekling og voldgift
Avgrensing av forhandlingsretten
Stortingets rolle
Organisasjonenes syn
Hovedsammenslutningene
Enkeltorganisasjoner; «...i sannhet et lite demokratisk system»
Mot en ny tjenestetvistlov
Professor Andersens syn
Organisasjonenes støtte
Regjeringens forslag til ny lov
Forhandlingsrett
Mekling og voldgift
Streik og lockout
Staten som part og Stortingets stilling
Stortingsbehandling
Juristene om konstitusjonen
Enigheten... og uenigheten
Kapittel 16 Fjerde fase 1940-1965: Kampen om makten
Tariffavtalesystemet i Norge og Sverige
Habilitetsproblemet
Statens nye ansikt
Avslutning
Kapittel 17 Fra offentlig politikk til tariffavtale
Fire faser
Strukturelle endringer
Gjensyn med Tobissons forklaringer
Det sosial problemet: formingen av tjenestemennene som sosial
gruppe
Organisasjonsstrukturens betydning
Kampen om de sosiale gruppene
Det konstitusjonelle problemet: medbestemmelse versus høyhetsrett
Kampen for medbestemmelse
Emnet for forhandlinger _ deltakerdemokrati og valgdemokrati møtes
Grunnlaget for høyhetsretten svekkes
Kampen om staten
Det politiske problemet: medbestemmelse og
organisasjonsmakt
Mot en korporativ stat?
Vedlegg 1 Biografiske opplysninger
Vedlegg 2 Lover og utredninger
Vedlegg 3 Kilder
Litteraturliste
|
