|
Nettutgave (pdf - 1,9MB) * Publikasjoner om samme emne
Lønnsforhandlinger dreier seg om hvordan kollektive aktører
fordeler goder og onder på vegne av sine medlemmer. For å øke
sjansen for enighet fremfor arbeidskamp, kan staten bidra med et apparat
for konfliktløsning. I Norge skjer dette i form av megling og voldgift,
utøvd av riksmeglingsmannen og rikslønnsnemnda.
I denne avhandlingen studeres konfliktløsningen i de sentrale
forhandlingene i Norge, med hovedvekt på perioden fra og med 1978.
Denne perioden kjennetegnes av et svært vekslende klima mellom de
to hovedaktørene, LO og NHO (N.A.F.). Videre utfordres de etablerte
dominansforholdene i kommunal sektor av de to nye hovedorganisasjonene,
YS og AF. I tillegg kommer den konfliktfylte oljesektoren, som i begynnelsen
er organisert på utsiden av den norske forhandlingsmodellen. Som
resultat blir konfliktløsningen omstridt, samtidig som dens bidrag
til samordning, både av forhandlingenes forløp og utfall,
blir avgjørende for både hovedaktørene og staten.
Spenningsforholdet mellom frie forhandlinger, konfliktløsning
og samordning i Norge, utdypes gjennom en sammenligning med de sentrale
lønnsforhandlingene i Danmark og Sverige. I alle tre land er antallet
aktører økende, mens forhandlingene styres av lover og regler
som i stor grad ble etablert på begynnelsen av vårt århundre.
Likevel er situasjonen på midten av 1990-tallet preget av stabilitet
i Norge og Danmark, mens vilkårene for samordning i Sverige er betydelig
svekket.
Detaljert innholdsfortegnelse
Forord
1 Innledning
Formål _ Teoretiske perspektiver _ Gangen i fremstillingen
2 Teoretiske perspektiver på konfliktløsning
2.1 Ulike typer konflikter?
2.2 Klassifisering av konfliktløsning
2.3 Forhandlinger og megling
Meglingens formål _ Egenskaper ved megleren _ Meglerens
handlingsmuligheter _ Meglerens overordnede rolle _ Meglingens
totale effekt
2.4 Voldgift
Evaluering av voldgiftsordninger _ Konvensjonell voldgift: frivillig
versus tvungen
2.5 Kollektive handlingsproblemer
Forhandlingsstrukturen 55 _ Inntektspolitikk
2.6 Tradisjonens makt
Noter
3 Metode og kildevurderinger
3.1 Komparativ metode
Problemer knyttet til «variabelspråket» _ Lav
N og andre generaliseringsproblemer
3.2 Kildevurderinger
Intervjuer som kildemateriale _ Annet kildemateriale
Noter
4 Den historiske bakgrunnen
4.1 De historiske byggesteiner (-1916)
Organisasjonsdannelsen _ Konflikter og konfliktløsning
_ Arbeidstvistloven av 1915
4.2 Kampen om tvungen voldgift (1916-1928)
4.3 Megling og hovedavtale (-1940)
Striden om avstemningsreglene _ Meglingens formål og form
4.4 Etterkrigstiden - oversikt
Oppgjørstyper _ Oppgjørsformer _ Partenes
preferanser _ Oversikt 1945-1977
4.5 Tvungen voldgift på ny (1945-1952)
Fra voldgift til lønnsnemnd _ Lønnsoppgjør
og lønnsnemnd 1945-1952 _ Fra lønnsnemnd til frivillig
rikslønnsnemnd _Forhandlingenes vilkår under tvungen
lønnsnemnd _ Lønnsnemndas sammensetning og beslutningsregler
4.6 Frie forhandlinger? (1953-1977)
1954-oppgjøret _ Indeksoppgjøret i 1958 _
1963-oppgjøret _ Resten av 1960-tallsoppgjørene
_ Avstemning og koblingsparagrafen _ De kombinerte oppgjørene
4.7 Forhandlinger utenfor LO-N.A.F.-området
Skipsfarten _ Rutebilnæringen _ Andre tvister av
prinsipiell betydning _ Reguleringene i statlig sektor _Statsoppgjørene
_ Kommuneoppgjørene _ Arbeidskonflikter i helsevesenet
_ «Funksjonærproblemet» _ AF og YS
Noter
5 Lønnsforhandlinger og konfliktløsning i Norge 1978-
5.1 Organisasjonsgrad, forhandlingsstruktur og konfliktløsning
på slutten av 1970-tallet
Organisasjonsgraden _ Forhandlingsstrukturen _ Generelle
erfaringer fra konfliktløsning _ Nærmere om megling
_Nærmere om voldgift og lønnsnemnd _ Andre forhold
5.2 Politiske og økonomiske rammefaktorer
Den politiske og økonomiske utviklingen _ Lønnsutviklingen
_ Periodisering
5.3 Perioden 1978-1981: Kompromisser og sammenbrudd
5.3.1 1978-oppgjøret: Manøvrert tvungen lønnsnemnd
Partenes innledende standpunkter _ Forhandlinger og megling
_ Lønnsnemnd uten nye elementer _ Lønnsnemndlov med
ekspederingsadgang _ Offentlig sektor _ Lønns- og prisstopp
5.3.2 1980-oppgjøret: Kompromisser uten forankring?
Forarbeidene i 1979 _ Kravformulering _ Forhandlinger og
megling _ Meglingsforslag og forbundsvise forhandlinger _
Arbeidsgivernes avstemninger _ Uravstemningen _ Hvordan
var meglingsforslaget mulig? _ Offentlig sektor _
Oljesektoren _ Etterspill om tvungen lønnsnemnd
_ Oppsummering
5.3.3 Sammenbruddet
Innledning _ Forhandlinger og megling _ Offentlig sektor
først _ Tvungen lønnsnemnd _ Oljesektoren
_ Etterspill i
oljesektoren _ Nye prinsipper for tvungen lønnsnemnd
5.3.4 Oppsummering 1978-1981
Innledning _ Forhandlinger og megling _ Voldgift og lønnsnemnd
_ Partsforhold og forhandlingsstruktur
5.4 Perioden 1982-1986: Sammenbruddets virkninger
5.4.1 1982-oppgjøret: Forbundsvist med konflikter
Forbundsvise forhandlinger _ Offentlig sektor _ Oljeoppgjørene
5.4.2 1983-oppgjøret: Femøreskrigen
Megler/dommer _ Ny kommunal forhandlingsordning _ Oljeoppgjørene
5.4.3 1984: Forbundsvist og nær lockout
Privat sektor _ Offentlig sektor _ Oljesektoren
5.4.4 1985: Mellomoppgjør uten dramatikk
Forhandlingsløsninger 311 _ Opprusting av meglingsinstitusjonen
5.4.5 1986: Forbundsvis lockout
Privat sektor _ Hva var N.A.F.s strategi? _ Offentlig sektor
_ Oljeoppgjørene
5.4.6 Oppsummering 1982-1986
Innledning _ Forhandlinger og megling _ Voldgift og lønnsnemnd
_ Oppgjørsform og lavtlønnsgaranti
5.5 Perioden 1987_: En ny orden
5.5.1 1987-1989: Inntektspolitiske unntaksår
Svarteperspill i N.A.F. _ 1987-oppgjøret: Ukontrollert
lønnsglidning _ Ro i oljeoppgjørene _ 1988-oppgjøret:
Lønnslov I _ Organisasjonsendringer _ 1989-oppgjøret:
Lønnslov II
5.5.2 1990-1991: Første normaliseringsforsøk
Nedstemt forhandlingsresultat _ OFS kommer tilbake _ Uproblematisk
mellomoppgjør
5.5.3 1992-1993: Andre normaliseringsforsøk
Alltid til megling _ Kaos i kommuneoppgjøret _ AFP
eller voldgift
5.5.4 Momenter fra senere oppgjør
Forbundsvist 1994-oppgjør _ OFS 1994 _ Sykepleierstreik
1994 _ AF-streik 1995 _ Streikene i 1996
5.6 Overordnede trekk
5.6.1 Sektorvise sammenhenger
LO-N.A.F. (NHO) _ Andre lønnsoppgjør i privat sektor
_ Statlig sektor _ Kommunal sektor _ Avslutning
5.6.2 Konfliktløsningen
Kontinuitet _ Meglingens karakter _ Megling i tre faser
_ Fredsmegler og politi 39 _ Voldgiftens karakter _ Voldgiftens funksjon
5.6.3 Uintenderte konsekvenser
Uravstemningen _ «Landsomfattende arbeidstakerorganisasjon»
_ ILO-konvensjonene
6 Komparativ analyse
6.1 Danmark: Fra Septemberforliget til Augustforliget
Innledning _ LO og DA _ Lov- og avtaleverket _ Forligsinstitutionen
_ Trekk fra forhandlingene i privat sektor _ Valg av lovinngrepsmodell
_ Andre forhandlingsområder
6.2 Danmark: Kontrollert desentralisering
Innledning _ Oppgjørene til og med 1985 _ 1987-oppgjøret
og midtvejsforhandlingene _ 1991-oppgjøret _
1993-oppgjøret _ Arbeidskonflikter _ Ny strid om
avstemningsreglene _ Offentlig sektor _ Sammenfattende drøfting
6.3 Sverige: Opptakten
Innledning _ LO og SAF _ Lov- og avtaleverk _ Megling
i «gullalderen» _ Flere aktører _ Organisasjons-
og
forhandlingsstrukturen _ Lønnsforhandlinger og konfliktløsning
på 1970-tallet
6.4 Sverige: Samordningen brister
Innledning _ Storkonflikten 1980 _ Virkningene av 1980-oppgjøret
_ Megling i offentlig sektor _ Stabiliseringsmegling _ 1993-oppgjøret
_ Sammenfattende drøfting
6.5 Komparative konklusjoner
Konfliktløsningens historiske utforming _ Trekk fra 1980-tallet
_ Formalisering _ Innvendinger _ Avslutning
Vedlegg 1 Tvungen lønnsnemnd 1953 -
Vedlegg 2 Muntlige kilder
Vedlegg 3 Forkortelser
Litteratur
|
