|
Nettutgave (pdf - 524K) * Publikasjoner om samme emne
I Jakten på storbyfaktoren ser vi på variasjonen i de kommunale utgiftene til
økonomisk sosialhjelp. Vi fokuserer på storbyproblematikken og leter etter forhold
som kan forklare hvorfor storbyene, og særlig Oslo, har høyere sosialhjelpsutgifter
per innbygger enn andre kommuner. Vi analyserer både levekårsundersøkelsen for
1995 og kommunedata for 1996. Analysene av førstnevnte antyder hvilke individ-
og huholdskjennetegn som øker husholdenes sosialhjelpsbruk, mens analysene av
de aggregerte dataene viser hvilke demografiske og sosioøkonomiske indikatorer
som samvarierer med det kommunale sosialhjelpsforbruket.
Innhold
Kapittel 1 Innledning
1.1 Kort om det teoretiske utgangspunktet
1.2 Metode
1.3 Datakilder
1.4 Gangen i rapporten
Kapittel 2 Variasjon i utgifter til økonomisk sosialhjelp 1993–1997
2.1 Utgifter til økonomisk sosialhjelp – sammensetning
2.2 Forskjeller i utgifter til økonomisk sosialhjelp
2.3 Forskjeller i antall stønadstilfeller
2.4 Forskjeller i stønadsbeløp per sosialhjelpstilfelle
2.5 Forskjeller i stønadssatser
2.6 Forskjeller i antall langtidsmottakere
2.7 Oppsummering
Kapittel 3 Teoretiske tilnærminger og tidligere forskning
3.1 Teoretiske perspektiver
3.2 Teorier om sosialhjelpsforbruk
3.3 Et sveip over tidligere forskning
3.4 Storbyer, levekårsproblemer og hopning
3.5 Sammenfatning
Kapittel 4 Levekår og sosialhjelp – en analyse av Levekårsundersøkelsen
1995
4.1 Data og metode
4.2 Resultater
4.3 Oppsummering og diskusjon
Kapittel 5 Kommunale variasjoner i sosialhjelpsutgifter 5
5.1 Tidligere analyser
5.2 Utvalg, variabler og framgangsmåte
5.3 Trinn 1: Hovedstadseffekt, storbyeffekt og/eller befolkningseffekt?
5.4 Rattsøutvalgets kostnadsnøkler – endrer de befolknings-
og storbyeffektene?
5.5 Langørgens modeller – får vi de samme resultatene som
i 1993?
5.6 «Vår» modell
5.7 Sosialhjelp per klient og sosialhjelpsklienter per innbygger
5.8 Sammenfatning 71
Kapittel 6 Analyse av kommunale og bydelsvise (Oslo) variasjoner i sosialhjelpsutgifter
6.1 Modellspesifikasjon og estimeringsmetode
6.2 Trinn 1: Befolkningseffekten uten kontroll for øvrige variabler
6.3 Trinn 2: Kontroll for Rattsøutvalgets kriterier
6.4 Trinn 3 og 4: Langørgens og Rongens modeller
6.5 Bydelsanalysers relevans for fordeling mellom kommuner
6.6 Estimerte effekter for storbyene
6.7 Oppsummering
Kapittel 7 Oppsummering og konklusjon
7.1 Hva påvirker sosialhjelpsbruken på individ-/husholdsnivå?
7.2 Hva påvirker utgiftene til økonomisk sosialhjelp på kommune-
og bydelsnivå?
7.3 Hvorfor får vi avvik mellom analysene på individnivå og
aggregert nivå?
7.4 Finnes det en storbyeffekt?
7.5 Fra modell til utgifter
7.6 Konklusjon
Litteratur
Vedlegg 1 Analysene i tilknytning til kapittel fire
Vedlegg 2 Variabeldefinisjoner og analyser i tilknytning til kapittel fem
Vedlegg 3 Eksaminering av regresjonsresultatene
Vedlegg 4 Analyser i tilknytning til kapittel seks
|
