5 Sammendrag

Konkurranseutsetting av kommunalt finansierte tjenester og fristilling av kommunale virksomheter har de siste årene kommet høyt på den politiske dagsorden. Selv om det hittil bare har vært gjort noen få spede forsøk med konkurranseutsetting av kjerneaktiviteter som pleie- og omsorgstjenester, er det grunn til å tro at man i de kommende årene vil se en større bruk av private underleverandører og mer omfattende forsøk med anbudsprivatisering i kommunesektoren. Oppgaver som tidligere ville blitt utført av kommunalt ansatte arbeidstakere blir dermed overlatt til private virksomheter og utført av privat ansatte arbeidstakere.

I forbindelse med en slik utvikling får naturlig nok de eventuelle konsekvensene for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår betydelig oppmerksomhet. Er det store og systematiske forskjeller i lønns- og arbeidsvilkårene mellom offentlige og private arbeidsgivere og hvilken innvirkning får eventuelt slike forskjeller på konkurransen om oppdrag?

Pensjonsordninger er et område der det utvilsomt i Norge er betydelige forskjeller mellom offentlig og privat sektor. Gode pensjonsordninger har tradisjonelt vært et viktig virkemiddel i personalpolitikken og belønningssystemene i stat og kommuner. I privat sektor er det derimot ingen selvfølge at arbeidsgiverne har etablert tjenestepensjonsordninger for sine ansatte.

Hovedhensikten med dette prosjektet har vært å foreta en kvalitativ kartlegging av pensjonsforholdene i private bedrifter som er aktuelle og potensielle leverandører av kommunalt finansierte tjenester: Finnes det pensjonsordninger for de ansatte i de relevante bedriftene og hvordan er kvaliteten på ordningene sammenlignet med de ordningene som gjelder for kommunalt ansatte arbeidstakere? Undersøkelsen er konsentrert om tre utvalgte bransjer: renovasjon, renhold og pleie- og omsorgstjenester.. I tillegg til intervjuer med relevante arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er undersøkelsen basert på telefonintervjuer med et ikke-systematisk utvalg av private bedrifter i hver av bransjene. Til sammen har vel 40 bedrifter blitt intervjuet.

Kapittel 2 sammenligner de rammevilkår og regelverk som gjelder for pensjonsordningene i henholdsvis offentlig og privat sektor, og det gir en beskrivelse av hovedtrekk i mønsteret for utbredelsen med tjenestepensjon i privat sektor. Det er helt forskjellige tradisjoner og juridiske rammeverk for etablering og drift av tjenestepensjonsordninger i de to sektorene. Tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor har en rekke trekk som gjør dem attraktive sett fra et arbeidstakersynspunkt, sammenlignet med typiske ordninger i privat sektor. Det er på den andre siden fullt mulig å etablere private tjenestepensjonsordninger som på vesentlige områder er konkurransedyktige med ordningene i offentlig sektor.

Mens pensjonsordningene i offentlig sektor er regulert i det sentrale avtaleverket, er det i privat sektor helt opp til den enkelte bedrift/arbeidsgiver om det skal etableres pensjonsordninger og hvordan de eventuelt skal innrettes innenfor rammene av det regelverket som er utstedt i medfør av skatteloven.

For privat sektor som helhet blir det anslått at bare om lag en tredel av lønnstakerne til enhver tid er omfattet av tjenestepensjonsordninger, og kvaliteten på de pensjonsordningene som finnes i privat sektor er av sterkt varierende kvalitet. I typiske lavtlønnsbransjer som varehandelen og hotell- og restaurantbransjen er det ytterst sjeldent at bedriftene velger å etablere pensjonsordninger for sine ansatte, og små bedrifter er generelt mindre tilbøyelige til å etablere pensjonsordninger enn store bedrifter. Det finnes samtidig bransjer i privat sektor der relativt generøse pensjonsordninger er en helt selvfølgelig del av belønningssystemene.

Det pågår betydelige endringer i rammevilkårene for private pensjonsordninger – vedtaket av den nye Lov om foretakspensjon og den kommende åpning for innskuddsbaserte pensjonsordninger med skattefradrag. Innføringen av innskuddsbaserte pensjonsordninger kan tenkes å bidra til en viss økning i den samlet utbredelse med pensjonsordninger i privat sektor, men de kvalitetsmessige variasjonene vil heller bli større enn mindre.

Kapittel 3 presenterer hovedresultatene fra den kvalitative kartleggingen i de tre utvalgte bransjene som hver for seg er aktuelle i forbindelse med outsourcing og konkurranseutsetting av kommunale tjenester.

• Renovasjon: "privat sektor i miniatyr". Dette er en mannsdominert bransje der bruken av private kontraktører allerede i dag er svært utbredt blant norske kommuner. Kartleggingen viser store variasjoner i pensjonsforholdene. En rekke bedrifter har ikke etablert pensjonsordninger for sine ansatte renovasjonsarbeidere. Det gjelder både de aller minste bedriftene – blant annet lastebileiere som via andelslag utfører renovasjonstjenester for en rekke kommuner – og for den største private aktøren i renovasjonsmarkedet: Norsk Gjenvinning AS. Andre mindre og mellomstore bedrifter i materialet har etablert pensjonsordninger for sine ansatte, men kvaliteten er varierende. To fristilte, tidligere kommunale renovasjonsselskap har latt sine ansatte fortsette som medlemmer i de respektive kommunale pensjonsordningene.

• Renhold: "bånn i bøtta". Selv om kartleggingen har vært konsentrert om bedrifter som tilhører de mest ryddige delene av bransjen, blir forventningen om en svært lav pensjonsdekning bekreftet. Bare tre av 19 bedrifter oppgir å ha en pensjonsordning for sine ansatte. Blant disse hører renholdsdivisjonen i ISS Norge AS og ett av ISS sine datterselskap. ISS sin tjenestepensjonsordning er imidlertid av svært beskjeden kvalitet, og den er innrettet slik at den er til liten praktisk nytte for hovedparten av konsernets renholdere.
• Pleie- og omsorgstjenester: "pensjon en selvfølge". Kartleggingen har vært konsentrert om tre viktige aktører: ISS Norge AS, Partena AS og Norlandia Care AS som til sammen sysselsetter om lag 270 ansatte i sine respektive pleie- og omsorgsvirksomheter. Alle tre har etablert pensjonsordninger som omfatter disse medarbeiderne. Partena AS har etablert en egen pensjonsforsikring for sine ansatte sykepleiere og en annen for de andre yrkesgruppene i omsorgsdivisjonen. Norlandia Care AS har på sin side en generell tjenestepensjonsordning som i prinsippet omfatter alle ansatte. Alle disse ordningene er innrettet med de offentlige tjenestepensjonsordningene som forbilde. For ISS sitt vedkommende er derimot de ansatte i pleie- og omsorgsdivisjonen omfattet av konsernets generelle pensjonsordning. ISS tilbyr dermed klart dårligere pensjonsvilkår for sine sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere enn de to øvrige aktørene. På intervjutidspunktet var det ingen av de tre aktørene som hadde meldt sine ansatte sykepleiere inn i Pensjonsordningen for sykepleiere som administreres av KLP.

Kapittel 4 går nærmere inn på de pensjonspolitiske strategiene som blir fulgt i tre av de viktigste private service konsern, ISS Norge AS, Partena AS og Norsk Gjenvinning AS.

• ISS Norge AS: "Minste felles multiplum". Pensjonspolitikken til ISS er preget av at konsernet har valgt å ha en felles pensjonsordning som formelt sett omfatter alle konsernets ansatte. Pensjonsordningen til ISS er imidlertid svært beskjeden – også sett i forhold til det typiske nivået i privat sektor.

• Partena AS: "Intern differensiering". Partena er i likhet med ISS et sammensatt service konsern med aktiviteter innen blant annet renhold, catering og transport i tillegg til den forholdsvis nystartede pleie- og omsorgsvirksomheten. Partena har valgt å etablere eksklusive og forholdsvis generøse pensjonsordninger for de ansatte i pleie- og omsorgsdivisjonen og for de ansatte i den sentrale ledelsen/administrasjonen. De ansatte innen bedriftens øvrige virksomhetsområder har ikke pensjonsordning. Dermed bryter Partena med et grunnprinsipp i reglene for private tjenestepensjonsordninger og bedriften får dermed ikke skattefritak for sine premieinnbetalinger.
• Norsk Gjenvinning AS: "Ekstern eksklusjon". Den største private aktøren innen renovasjons- og gjenvinningstjenester har valgt en tredje strategi. Konsernet har etablert en regulær tjenestepensjonsordning for de omlag 20 ansatte i den sentrale ledelsen for konsernet, mens de om lag 900 arbeidere i selve produksjonsvirksomheten ikke har pensjonsordning. Løsningen kommer ikke i konflikt med reglene for private tjenestepensjonsordninger fordi den sentrale ledelsen er skilt ut som et eget holdingselskap.

Referanser

Vedlegg I: Organisasjoner som er intervjuet

Norsk Arbeidsmannsforbund

Norsk Kommuneforbund

Norsk Transportarbeiderforbund

Norsk Helse- og Sosialforbund

Norsk Sykepleierforbund

Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon

APO

Prosessindustriens Landsforening

Servicebedriftenes Landsforening

Transportbedriftenes Landsforening

Norges Lastebileierforbund

Ren Utvikling, Stiftelse

Vedlegg II Bedriftene som er intervjuet

Renovasjon

* For bedrifter/konsern som har aktiviteter i flere bransjer gjelder anslaget antallet ansatte som er beskjeftiget med renovasjon/gjenvinning

Renhold

* For bedrifter/konsern som har aktiviteter i flere bransjer gjelder anslaget antallet ansatte som er beskjeftiget med renholdstjenester

Pleie og omsorgstjenester