361 Jorun Andreassen og Åsmund Arup Seip

Organisering og gjennomføring av det lokale oppgjøret i 2000

Nettutgave * Sammendrag

Denne rapporten tar for seg de lokale lønnsforhandlingene i kommunesektoren i 2000. Rapporten er laget på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og belyser arbeidsgivers syn og holdninger. Den dekker både de lokale 5.1 forhandlingene og de preliminære forhandlingene for undervisningspersonale. Følgende problemstillinger står sentralt:
 Hvordan var forhandlingene organisert i primær- og fylkeskommunene?
 Hvordan ble den lokale potten fordelt og hvilke begrunnelser lå til grunn for fordelingen?
 Hvilke holdninger har arbeidsgiverne til forhandlingene og forhandlingssystemet?

Undersøkelsen viser at selv om kommunene på flere felt prioriterte likt, ble den store lønnspotten i 2000 fordelt ulikt i kommunene. I undersøkelsen har vi blant annet sett på relasjonen mellom sentrale og lokale forhandlinger, og hvilket syn kommunene har på bruk av ulike virkemidler i sentrale og lokale forhandlinger.

I 2000 var det første gang de lokale partene i kommunene fikk føre lokale lønnsforhandlinger for skoleverket. De fleste lærerorganisasjonene var imot at gjennomføringen av de lokale forhandlingene ble overført fra staten til kommunene. Rapporten gir et innblikk i hvordan ble de første preliminære lærerforhandlingene ble gjennomført.

Innhold

Forord

Kapittel 1 Innledning og sammendrag
Problemstillinger
Metode
Sammendrag

Del I De lokale 5.1-forhandlingene i kommunesektoren

Kapittel 2 Organiseringen av 5.1-forhandlingene
2.1 Forhandlingsutvalg
2.2 Desentraliserte forhandlinger
2.3 Bruken av forhandlingssammenslutninger og felles forhandlingsmøter
2.4 Bruk av drøftingsmøte
2.5 Lønnspolitiske planer
2.6 Bruk av ulike forhandlingsbestemmelser
2.7 Krav og tilbud

Kapittel 3 Gjennomføring og resultater
3.1 Arbeidsgivers prioriteringer
3.2 Hvilke sektorer fikk god uttelling i det lokale oppgjøret?
3.3 Hvilke stillinger og stillingsgrupper ble prioritert i det lokale oppgjøret?
3.4 Begrunnelser for å heve en stillingsgruppe
3.5 Ble oppgjøret i 2000 sett i sammenheng med oppgjøret i 2001?
3.6 Hvordan vurderer arbeidsgiver oppgjøret?
3.7 Brudd eller enighet?

Kapittel 4 Fordelingen av potten i syv kommuner
4.1 Beregning av lønnsmasse og pott i kommunene
4.2 Lørenskog kommune
4.3 Drangedal kommune
4.4 Nord-Fron kommune
4.5 Gildeskål kommune
4.6 Sør-Varanger
4.7 Ringsaker kommune
4.8 Trondheim kommune
4.9 Sammenlikning av kommunene
4.10 Ulike modeller for lønnsfastsetting – finnes de?

Kapittel 5 Vurdering av oppgjøret og synspunkter på forhandlingssystemet
5.1 Pottens størrelse
5.2 Forholdet mellom lokale og sentrale forhandlinger
5.3 Sentrale tillegg og lokale behov
5.4 Nytten av lokale forhandlinger

Del II De preliminære lokale forhandlinge for undervisningspersonale i 2000

Kapittel 6 Hvordan ble de preliminære forhandlingene organisert?
6.1 Forhandlingsbestemmelser for undervisningspersonale
6.2 Lokale preliminære lønnsforhandlinger
6.3 Partene
6.4 Sammensetning av forhandlingsutvalg
6.5 Forberedende møter
6.6 Var de preliminære forhandlingene organisert annerledes enn 5.1-forhandlingene?

Kapittel 7 Gjennomføring og resultater av de preliminære forhandlingene
7.1 Det sentrale tariffoppgjøret i 2000 – et godt oppgjør for lærerne
7.2 Sentrale rammer og føringer på de lokale lærerforhandlingene i 2000
7.3 Generelt om de preliminære lokale forhandlinger i 2000
7.5 Arbeidsgivers prioriteringer
7.6 Resultatet av de preliminære forhandlingene
7.7 Brudd i de preliminære forhandlingene

Kapittel 8 Vurderinger av det preliminære oppgjøret og forhandlingsordningen
8.1 Hvor fornøyd var kommunene?
8.2 Problemområder

Vedlegg 1 Forkortelser for et utvalg arbeidstakerorganisasjoner
Vedlegg 2 Spørreskjema