Ikke-vestlige innvandrere sliter på jobbmarkedet

Rapporten omhandler ledighet og effekter av ordinære arbeidsmarkedstiltak. Ved å koble flere ulike databaser - følger vi personer som var helt ledige eller på arbeidsmarkedstiltak i februar 2003 ca to og et halvt år fram i tid. Vi setter særlig søkelys på utdanning fra Norge, fødelandsregion og kjønn i drøfting av om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak bidrar til høyere sannsynlighet for å være i jobb ved utgangen av juni 2005.

Det har lenge vært kjent at ikke-vestlige innvandrere har større problemer enn det nordmenn har, med å finne arbeid i Norge. Spesielt tilrettelagte kurs i regi av Aetat Intro og ordinære arbeidsmarkedskurs har som målsetting å øke jobbmulighetene. Det kreves en viss kjennskap til norsk for å få delta på ordinære arbeidsmarkedskurs. Deltakelse på arbeidsmarkedskurs antas imidlertid å øke norskkunnskapene ytterligere fordi dette gir muligheter for å praktisere språket. Videre vil slik deltakelse gjøre det lettere å bygge opp et lokalt nettverk.

Nesten syv av ti ledige ikke-vestlige innvandrere i datamaterialet vårt har utdanning fra Norge, enten i form av grunnskole, videregående eller høgskole, mens vel tre av ti mangler norsk utdanning. Høgskole eller videregående utdanning fra Norge øker imidlertid ikke jobbsannsynligheten for afrikanere, asiater og østeuropeere.

Av nordmenn som var registrert ledige i februar 2003 var 10 prosent på tiltak. Tilsvarende tall for ikke-vestlige innvandrere var 25 prosent. (kvinner på opplæring og praksisplasser og menn på lønntilskudd). Opplæring og praksisplass er de mest brukte tiltakene.

Virker tiltakene?

Når vi sammenlikner mest mulig like grupper finner vi at lønnstilskudd har positiv effekt for ikke-vestlige innvandrere. Resultatene tyder på at det i noen grad er personer med stor sannsynlighet for jobb som også kommer på lønnstilskudd og at tiltakseffekten overvurderes når vi ikke kontrollerer for slik seleksjon. Deltakelse på praksisplass og opplæringstiltak øker jobbsannsynligheten for asiatiske og østeuropeiske kvinner. Opplæringstiltak bedrer også jobbmulighetene for østeuropeiske og afrikanske menn. Effekten av så vel praksisplass som opplæringstiltak undervurderes for enkelte grupper dersom vi ikke tar hensyn til at det i mange tilfeller særlig er personer med relativt dårlige arbeidsmarkedsutsikter som deltar på slike tiltak. Ikke-vestlige innvandrere med høgskole fra Norge har god effekt av så vel opplæring, praksisplass som lønnstilskudd. Ikke-vestlige innvandrere rekrutteres særlig til assistentjobber innen helse- og sosial, hotell og restaurant, varehandel og annen tjenesteyting. Ikke-vestlige innvandrerkvinner er spesielt overrepresenterte innen helse- og sosial, og kvalifiseringstiltakene innen Aetat ser ut til å forsterke denne tendensen.

I utgangspunktet vil man forvente at ikke-vestlige innvandrere med videregående eller høgskoleutdanning fra Norge har rimelig god kjennskap til så vel språk som norsk kultur. Uten arbeidsmarkedstiltak har denne gruppen likevel større problemer med å få jobb enn nordmenn med samme utdanning. Det ser dermed ut som det er viktig med tiltak som bedrer norskferdighetene ytterligere, øker innvandrere sitt nettverk i Norge og som reduserer arbeidsgiverens "risiko-opplevelser".

Les hele rapporten her (pdf 392 K)