Sammen om bolig – hvordan lykkes når den som skal bo kan medføre en voldsrisiko?
Fafo-seminar Fafo, Borggata 2B, Oslo Mandag 24. februar 2020, kl. 11.00–15.00 mandag, 24 februar 2020

Kommunen har et omfattende ansvar for at også personer med rus- og psykiske helseplager som har en voldshistorikk skal ha et trygt sted å bo. Med utgangspunkt i et pågående prosjekt mellom Fafo og seks Oslo-bydeler rettet vi søkelyset mot denne ofte krevende oppgaven. Blir kommunene sittende med for mye eneansvar for å sikre en trygg bosituasjon?

Alle nordmenn har rett på å sikres tak over hodet. Etter loven ligger dette ansvaret hos kommunene. Nedbygging av institusjonsomsorgen og økt vektlegging av poliklinisk behandling både innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ført til et forsterket boligsosialt ansvar for kommunene.

Det skal legges fram en ny stortingsmelding om den boligsosiale innsatsen senere i år. Et forslag til ny Nasjonal Helse- og sykehusplan (2020–2023) er under behandling i Stortinget. Bolig og tjenester til personer med rus- og psykiske helseplager er tema i begge.

Enkelte personer med rusproblemer og psykiske helseplager har en voldshistorikk eller vurdert sikkerhetsrisiko som er så eksplisitt at den må tas hensyn til i arbeidet med å etablere gode bo- og tjenestetilbud.

Flere kommuner erfarer at dette er en krevende oppgave, der de kanskje mangler egnede boliger, tilstrekkelige tjenester og nødvendige virkemidler. Det etterlyses mer samarbeid med og oppsøkende aktivitet fra spesialisthelsetjenesten, samarbeid med kriminalomsorg og politiet.

Med utgangspunkt i et pågående utviklingsprosjekt i samarbeid mellom Fafo og seks bydeler i Oslo kommune rettet vi søkelyset mot denne vanskelige oppgaven. Vi søkte å identifisere hvilke brukere det er snakk om og hvilket ansvar kommune, spesialisthelsetjeneste og politiet har for ulike grupper.

Spørsmål vi stilte var:

Til seminaret kom representanter fra bydeler i Oslo som deltar i utviklingsprosjektet og spesialisthelsetjenesten representert ved Lovisenberg DPS. Problematikken står på dagsorden i Trondheim kommune, og til seminaret kom representanter fra kommunen og St. Olavs hospital for å dele deres vurdering av utfordringsbildet og utviklingsbehov.

Seminaret ble avsluttet med en felles dialog mellom representanter fra kommune, spesialisthelsetjeneste og myndigheter om mulige gode modeller og metoder. Er det behov for nye virkemidler og endringer i dagens praksis?

 

Gitte Huus Anne Jensen Wenche Landbakk Pål Sandvik Hilde Jorunn Kvamme Mathias Estensen Svanhild Sønsteby Gry Alnes Kristine Lier Heidi Brandtenborg Inger Lise Skog Hansen Ketil Bråthen Terje Olsen Sissel C. Trygstad