Skip to main content

Nyhet

To surveyer – forskjellige svar

Nyheter | 24. mai 2019 | Alf Tore Bergsli

Mange lurer på hvordan det kan ha seg at Fafos spørsmål om sammenhengen mellom «menneskeraser» og intelligens gir andre resultater enn et spørsmål i European Social Survey (ESS), som ser ut til å måle det samme, skriver Guri Tyldum i en kommentar.

Av. Fafo-forsker Guri Tyldum

 

Når vi ser nærmere på måten de to spørsmålene er stilt på¹, er de ulike på flere måter. Disse ulikhetene kan bidra til å forklare forskjellen i måten folk svarer på.

  1. Den viktigste forskjellen er at ESS-undersøkelsen gjennomføres ansikt til ansikt av en intervjuer som kommer hjem til respondenten, mens Fafos undersøkelse besvares elektronisk på telefon eller PC, uten at respondenten forholder seg til en intervjuer. Det er godt kjent at det i spørreundersøkelser kan forekomme et såkalt «social desirability bias» – det vil si at surveyrespondenter tenderer til å svare på en måte som de tror andre (den som spør) foretrekker. Denne tendensen forsterkes når en intervjuer er til stede. Et av forskningslitteraturens foreslåtte virkemidler for å redusere social desirability bias, er å la respondentene besvare spørreundersøkelsen elektronisk, slik vi altså har gjort. Det er rimelig å anta at dette er noe av forklaringen på at ESS-undersøkelsen og Fafo-undersøkelsen har ulike resultater.
  2. En annen viktig forskjell er at Fafo spør om noen grupper er smartere enn andre, mens ESS spør om noen grupper er mindre intelligente. I løpet av de siste dagene er det flere som i privat korrespondanse til meg, eller på sosiale medier har gitt uttrykk for at det ikke er problematisk å uttrykke en positiv fordom mot en gruppe, som for eksempel å si at en gruppe er smartere enn andre. Om man tror at noen er smartere, vil det nødvendigvis bety at andre må være mindre smarte – men dette siste oppleves det som mer ubehagelig å gi uttrykk for.
  3. En tredje forskjell er at ESS kun har «ja» og «nei» som svaralternativer, mens det i Fafos undersøkelse er mulig å si at man er «helt enig» eller «litt enig». Tallene vi har presentert er de som har svart at de er helt eller litt enig i påstanden. Det er 11 prosent i vår undersøkelse som svarer at de er helt enig, og det er sannsynlig at de som kun er litt enig i påstanden vil svare nei på ESS-spørsmålet.
  4. En siste forskjell mellom de to spørsmålene er at ESS spør om gruppene er født forskjellig, mens Fafo spør om folk er forskjellige. Noen vil mene at det er forskjeller mellom grupper, for eksempel på grunn av ulik ernæring eller ulik skolegang. Disse vil dermed kunne svare at de er enige slik Fafo stiller spørsmålet, men svare nei på ESS sitt spørsmål.

¹ I European Social Survey i 2014 spør de: Tror du noen raser eller etniske grupper er født mindre intelligent enn andre? Med svaralternativene Ja, Nei, Vil ikke svare og Vet ikke.

I Fafos undersøkelse spør vi «Er du enig eller uenig i de følgende påstandene? Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre.» Med svaralternativene Helt enig, Litt enig, Litt uenig, Helt uenig, Har ingen mening og Ønsker ikke å svare.

Publisert: 24. mai 2019