Kunnskap om parolene 1. mai
Foto: GGAADD / Wikimedia Commons
Fafo forsker på en rekke av temaene som løftes fram på arbeidernes dag. Her følger en oversikt over ressursene vi kan tilby for å forstå mer av bakgrunnen for slagord og paroler.
Arbeidernes dag markeres på ulike datoer rundt omkring i verden. I Europa og en rekke andre land er det 1. mai som gjelder. Dette har vært en offentlig fridag i Norge siden 1947.
1. mai er gjerne en kombinasjon av feiring og politiske demonstrasjoner. Man markerer arbeiderbevegelsens historie – dens ofre, seire og kulturuttrykk – men løfter også fram tema og kampsaker som fagbevegelsen og dens medlemmer mener er viktig å kjempe for i samtiden.
Mer om 1. mais historie kan du lese i vår artikkel på Arbeidslivet.no.
Temaene som det kjempes om
1. mai-togene, om de er analoge eller digitale, preges gjerne av paroler. Dette er faner med egne budskap man kan velge å marsjere under. Arbeidslivet vil naturlig nok stå sentralt, men også tema som gjelder sosiale rettigheter, velferd og internasjonale spørsmål går ofte igjen – altså Fafos kjernetema.
Vi presenterer her noen av de mest sentrale temaene som går igjen på 1. mai-parolene og bistår deg i å lese, titte og lytte deg fram til mer kunnskap om temaet.
Se også del 2 – Internasjonal solidaritet, EU/EØS og sosial dumping og yrkesfagene
Denne artikkelen:
1. Arbeidstid
Arbeidstid var utgangspunktet for 1. mai. Dagen ble satt av for demonstrasjoner i kampen for 8-timersdagen. Denne arbeidstida ble etter hvert internasjonal standard, men temaet har forblitt et av de mest sentrale for fagbevegelsen. Tariffavtalene har som regel fyldige avtale-punkt om dette.
Den daglige arbeidstida er ikke hele historien. Man kan også si at årlig arbeidstid har stått sentralt for fagbevegelsen, først og fremst gjennom kampen om ferie. Også ulike reguleringer av avspasering og utvidet rett til fridager når man jobber i turnus eller med særlig belastende oppgaver er et sentralt anliggende for fagforeningene og mange tariffavtaler.
At 8-timersdagen er arbeidslivets standard er heller ikke naturgitt. Mange – også på 1. mai – argumenterer for at 6-timersdagen bør være neste stopp. Det vises gjerne til økende digitalisering og automatisering som en påvirkende kraft for at arbeidstakerne kan jobbe mindre – eller bør jobbe mindre, slik at flere kan dele på et antatt krympende antall arbeidsoppgaver.
Rapporter og notater
Arrangementer med video
Kjapt og enkelt om arbeidstid
På Arbeidslivet.no forsøker vi å gi en kjapp og enkel inngang til forskning og kunnskap om arbeidsmarkedet. Her er «arbeidstid» et eget samletema. Vi har en egen intro-artikkel om temaet, som gir en innføring i sentrale begreper, ordninger og noe historisk bakgrunn.
En annen artikkel tilbyr en oversikt over regler for arbeidstid i Norge – de konkrete grensene som lover og tariffavtaler setter for hvor lenge man kan jobbe.
Noen øvrige artikler, i hovedsak basert på Fafos egen forskning:
Deltid og heltid:
-
Deltid i norske kommuner – en oversikt
-
Fire kommuner tar nye grep i kampen mot deltid
-
Ny turnus – et verktøy i kampen mot deltidsfella?
Særordninger, eksperimenter og forhandlinger:
-
Halvparten av oss kan «flekse»
-
Utbredte avtaler om «uvanlig» arbeidstid
-
Populært med friere arbeidstid i staten
-
Når tids-forhandlingene går i stå
Ferie:
2. Faste stillinger
Faste stillinger handler om å være ansatt uten tidsbegrensning, og der du jobber innen en forutsigbar ramme for arbeidstid og lønn. Motsatsen vil være midlertidig stilling, utleie/innleie, tilkallingskontrakt, selvstendig næringsdrivende eller lignende. Som fast ansatt vil du normalt ha en tryggere arbeidsrettslig (stillingsvern) og økonomisk situasjon (enklere å få banklån, forutsigbar pensjonssparing og lignende).
Fafo benytter begrepet arbeidstilknytting som en sekkebetegnelse på de ulike måtene man kan utføre arbeid for en arbeidsgiver eller oppdragsgiver.
I de senere år har vi sett spirene til en ny arbeidstilknytting, iallfall rent teknologisk, nemlig såkalt plattformarbeid. Dette er arbeid utført gjennom digitale plattformer, men der det ofte ikke er snakk om ansettelser. Fafo har forsket bredt på dette fenomenet, i tillegg til de mer tradisjonelle formene for arbeidstilknyttinger.
Faste stillinger: Rapporter og notater
Faste stillinger: Arrangementer med video
Kjapt og enkelt om faste stillinger
På Arbeidslivet.no er «ansettelsesformer» et eget samletema. Dette samler også spørsmål om frilansere og selvstendig næringsdrivende (ikke-ansatte).
Vi har en egen intro-artikkel om temaet, som gir en oversikt over ulike rettigheter du har som ansatt, frilanser eller selvstendig.
Ansettelser
-
Når kan man bruke midlertidig ansettelse eller innleie?
-
Over 40 000 midlertidige jobber kan være ulovlige
-
«Enkel» midlertidighet gir deg økt risiko for senere ledighet
-
Noe flere midlertidig ansatte siden lovendring
-
Midlertidig ansettelse: Mer usikker «bru» for unge og lavt utdannede
-
Midlertidige ansettelser: omfang, regler og kjennetegn
-
Midlertidighet verst å komme seg ut av for høyt utdannede
-
Tilkalling: Å jobbe uten forpliktelser
Frilansing og plattformarbeid
3. Velferdsstaten
Velferdsstaten omhandler mangt, men er aktuelt for flere av parolene som løftes høyest i 1. mai-togene.
Dette omhandler blant annet privatisering og konkurranseutsetting av offentlige eiendeler og tjenester («velferdsprofitt»), og den generelle balansen mellom offentlig og privat sektor. Underliggende vil dette kunne også handle om universelle rettigheter versus et system som i større grad speiler sosiale forskjeller.
Anbudspolitikken kan også bli kritisert for hvordan de konkret er utformet, idet ren priskrig fort kan ramme arbeidstakeres (opparbeidede) rettigheter.
Paroler vil også kunne ta tak i boligpolitikk, stønader og lignende velferdsorienterte spørsmål som ikke er direkte knyttet til arbeidslivet eller næringslivet. De vil også kunne peke på behov for å hjelpe sårbare grupper i samfunnet.
Fafo har lang fartstid på å forske både kvalitativt og kvantitativt på velferdsstaten, offentlige virksomheter og grupper som faller utenfor.
Rapporter og notater
Arrangementer med video
Kjapt og enkelt om velferdsstaten
På Arbeidslivet.no er det to aktuelle samlesider for denne tematikken: Konkurranseutsetting og Velferdsordninger.
Konkurranseutsetting
-
Nordmenn har blitt mer kritiske til konkurranseutsetting
-
Konkurranseutsetting: Usikker sparing og kvalitet – men dårligere for de ansatte
-
Argumenter for og imot konkurranseutsetting
-
Konkurranseutsetting i pleie og omsorg
-
Midlertidighet verst å komme seg ut av for høyt utdannede
-
Tilkalling: Å jobbe uten forpliktelser