Skip to main content
Niri Talberg

Studieforbundene som læringskatalysator

  • Fafo-rapport 2019:28
  • Fafo-rapport 2019:28

I denne rapporten beskriver vi studieforbundenes rolle i voksenopplæringen. Vi ser på hvilket utbytte deltakerne har av kursene, og vi spør om hva det er som motiverer til deltakelse – og hva som motiverer lærere/instruktører. Bidrar kursene til at personer med kort formell utdanning får et nytt og mer positivt møte med en teoretisk læringsarena? Vi finner at studieforbundene spiller en aktiv rolle overfor lærere/instruktører, men at deres rolle er mindre tydelig for kursdeltakerne. Personer med kort utdanning oppgir i størst grad at kursene er relevante for deres nåværende jobb og potensielt framtidige jobber. Videre oppga de at kurs der de får bruke sin praktiske arbeidserfaring, gjør læringsprosessen enklere og studiet lystbetont. Deltakerne beskriver læringsfellesskapet og kursholdernes engasjement som svært positivt. Kursene framstår likevel som sårbare med hensyn til tap av ildsjeler.

Sammendrag

I 2018 hadde tilskuddsberettigede kurs i regi av godkjente studieforbund 480 000 deltakere. Studieforbundenes mål er å styrke demokratiet, bidra til bærekraftig utvikling, engasjere og utvikle aktive medborgere, fremme integrering, motivere til kompetanseutvikling, styrke kulturelt mangfold, øke deltakelsen i kulturlivet, supplere det offentlige utdanningstilbudet og være en selvstendig arena for voksnes læring.

I dette forskningsprosjektet har Fafo deltatt på fem kurs arrangert av eller støttet av et studieforbund og observert undervisningen samt intervjuet deltakere, lærere/instruktører og nøkkelpersoner. Det er også gjennomført to spørreundersøkelser til henholdsvis kursdeltakere og lærere/instruktører som var med på kurs i 2018. Til sammen svarte i underkant av 6000 deltakere og lærere/instruktører på spørreundersøkelsene. Måten spørreundersøkelsene er gjennomført på, gjør generalisering av resultatene problematisk.

Den overordnede målsettingen har vært å beskrive deltakernes læringsprosesser, læringsutbytte og motivasjon hos både lærere/instruktører og deltakere. Særlig har vi fokusert på kursdeltakere som har lav formell kompe­tanse, for å undersøke om kurstilbudene kan gi dem et nytt og mer positivt møte med en teoretisk læringsarena. Videre har vi sett på hvilken rolle studie­forbundene spiller for henholdsvis lærere/instruktører og deltakere, og om aktørene opplever at det er usikre økonomiske rammevilkår.

Hovedfunnene var at selv om personer med kort formell utdanning er underrepresentert blant kursdeltakere, så oppgir denne gruppen i større grad enn kursdeltakere med lengre utdanning, at kursene er mer relevante for deres nåværende jobb og potensielt framtidige jobber.

Mange med kort utdanning oppga at muligheten for å ta kurs der de kan bruke sin praktiske arbeidserfaring, gjorde læringsprosessen enklere og ­studiet lystbetont. Flere beskrev seg selv som lite motivert da de tok sin grunnutdanning, men etter noen år med arbeidserfaring, ble det nye møtet med utdanningssystemet i større grad preget av motivasjon og mestring.

Studieforbundene framstår som klart mer synlige for lærere/instruktører enn for kursdeltakere. Blant lærere/instruktører var gjennomgangsmelodien at studieforbundene spilte en avgjørende rolle for at kursene ble gjennomført, og at studieforbundene hadde tydelige forventninger til hvilken kvalitet som ble levert. Lærere/instruktører oppga at studieforbundene hadde avgjørende faglig kompetanse, at de ofte var sterkt involvert i arbeidet med kursplaner, og at de var en stor ressurs i gjennomføringen av kurset.

For kursdeltakerne var imidlertid studieforbundets rolle gjerne lite synlig. Mange av deltakerne var ikke klar over hvilket studieforbund kurset som de hadde deltatt på, tilhørte. Blant deltakerne som kjente til hvilket studieforbund som var involvert i kurset, oppga de aller fleste at de gjerne ville delta på kurs arrangert av eller støttet av samme studieforbund i framtiden. Det indikerer at mer informasjon om studieforbundets rolle og om framtidige kurs kan føre til flere deltakere.

Videre framstår det som at kursene er sårbare for tap av ildsjeler og overfor økonomiske rammevilkår. En rekke kursdeltakere har vært i tvil om de skulle delta som følge av studieavgiften, og mange oppga økonomiske grunner som avgjørende for at de ikke hadde deltatt på flere kurs. Frykten for dårligere økonomiske rammevilkår neste semester kan over tid slite på både ildsjeler og kursdeltakere og skape lite forutsigbarhet. Blant ildsjelene i studie­forbundene ble en vedvarende frykt for kutt gjennom statsbudsjett eller interne omdisponeringer omtalt som trettende.

Det generelle inntrykket var at deltakerne opplevde kursene de hadde deltatt på som svært gode og nyttige. Lærerne/instruktørene var i klart større grad indre motivert – som av ønsket om å formidle sin kompetanse, enn ytre motivert – som av lønnen de mottok for jobben. Læringsfellesskapet og kursholdernes engasjement ble svært positivt beskrevet. ­Fellesskapet på kursene framsto som velegnet for å bli en del av et miljø og til å knytte nye kontakter, noe som kan skape positive ringvirkninger som vanskelig kan tallfestes.

  • Publisert: 27. august 2019
  • Ordrenr. 20725

Prosjekt

Oppdragsgiver

  • Voksenopplæringsforbundet