Typiske eksempler på lønnstyveri er for lav lønn eller at arbeidsgiver unnlater å betale lønn. Utenlandske arbeidstakere er utsatt, ofte fordi de har for dårlig kunnskap om egne rettigheter.

De fleste saker som anmeldes til politiet blir henlagt. En viktig grunn er at disse sakene krever mye dokumentasjon og at lønnsinndrivelse er tungvint og en langvarig prosess. Det kan dessuten koste mye å stå alene opp mot arbeidsgiver, spesielt hvis det er dårlige utsikter til å oppnå noe.

Fra 2022 fikk Arbeidstilsynet utvidede fullmakter til å håndheve at allmenngjort lønn faktisk blir utbetalt. Hva er resultatene av tilsynsvirksomheten så langt?

Jussbuss har foreslått at staten tar over som kreditor i enkelte lønnskravsaker. Forslaget ble fulgt opp av Høyre i Stortingets spørretime i mai i år.

Rettshjelpsutvalget fra 2020 anbefalte å prioritere saker om lønnsinndrivelse. Dette er så langt ikke fulgt opp fra politisk hold. En styrking av rettshjelpsordningen kan bidra til flere domfellelser, og dermed redusere omfanget av useriøse arbeidsgivere som spekulerer i å ikke utbetale lønn eller feriepenger til ansatte.

På dette seminaret var det innlegg med erfaringene med straffelovsbestemmelsen, og debatt om hva som skal til for å gjøre forbudet mot lønnstyveri mer effektivt.