Fafo: Hjem

blank

Om Fafo
Forskning
Ansatte
Publikasjoner
Søk
English
Logg inn

blank

Voldens ansikt

Fafo-rapport 189

Sammendrag

Kapittel 1 Voldens ansikt

I rapporten vil følgende spørsmål bli belyst:

  • Er det mindre vold i Norge enn i andre land?
  • Har det blitt mer vold i de siste årene, og har volden blitt grovere?
  • Er Oslo spesielt voldelig?
  • Hvem utøver vold, og hvorfor?
  • Hvem utsettes for vold?
  • Har innvandrerungdom andre voldserfaringer en annen ungdom?
  • Er ungdom redd for vold?
  • Hvordan påvirker vold ungdoms atferd?
  • Hvilke holdninger har ungdom til vold?

Problemstillingene blir belyst ved hjelp av kriminalstatistikken og litteratur/forskning som foreligger om vold. I tillegg er det utført en intervjuundersøkelse av 1400 ungdommer i alderen 15–24 år i Oslo og i noen utvalgte landkommuner, i oktober og november 1995.

Del I Voldsutviklingen

Kapittel 2 Vold før og nå

  • Norge er fortsatt et trygt land og har mindre problemer med voldskriminalitet enn andre land.
  • Kriminalstatistikken viser at det i løpet av de siste 30 årene har vært en økning i omfanget av registrert vold, og at volden er blitt grovere.
  • Intervjuundersøkelser fra 1971 til og med 1981 viser óg en økning i andel personer som oppgir at de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold.
  • Intervjuundersøkelser fra 1983 til og med 1991 viser ikke en økning i andel personer som sier de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold.
  • Volden har økt blant utsatte grupper i befolkningen, men ikke blant folk flest.
  • Den registrerte barnekriminaliteten har gått ned, men ungdomskriminaliteten har økt.
  • Det anmeldes flere voldslovbrudd i Oslo enn andre steder i landet, også sammenlignet med andre byer.
  • Det er en større andel av befolkningen i Oslo som sier de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold enn andre steder i landet.

Kapittel 3 Hvem utøver vold og hvorfor?

  • Voldsutøvere har ofte selv vært utsatt for vold.
  • Voldsutøverne er stort sett i alderen 18 til 39 år.
  • Voldsutøvere i aldersgruppen 25–39 år siktes oftest for grov vold, voldtekt, drap og drapsforsøk.
  • Voldsutøverne er stort sett menn.
  • Voldsutøverne bor oftest i storby.
  • Vold utøves ofte i alkoholpåvirket tilstand.
  • Stadig flere drap begås av personer med alvorlige sinnslidelser.
  • Innvandrerungdom utøver like mye vold som annen ungdom.
  • Årsakene til at det oftest er unge menn i Oslo som utøver vold er:
    at ungdom er i en risikoalder for å begå kriminelle handlinger.
    at menn og kvinner sosialiseres ulikt. Dessuten er en rekke forhold som atferdsforstyrrelser, alkoholisme, stoffmisbruk og arbeidsledighet også mer utbredt blant menn. Disse forholdene henger ofte sammen med voldsbruk.
    at familien og nærmiljøets kontroll med de unge er svakere enn andre steder i landet. Modeller for asosialitet og rusbruk er også større i Oslo enn andre steder.

Kapittel 4 Hvem er voldsofrene?

  • Om lag 200 000 personer i Norge i alderen 16–79 år ble i 1993 utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold.
  • De fleste utsettes ikke for grov vold, det vil si vold som gir dem stor fysisk skade.
  • Det er flere i Oslo som sier de har vært utsatt for vold eller alvorlige trusler om vold enn andre steder i landet. I 1992 ble en av ti i Oslo utsatt for vold/og eller alvorlige trusler om vold. I landet som helhet ble seks prosent av befolkningen utsatt for vold/trusler i 1993.
  • Voldsutøvere og voldsofre er ofte en og samme person.
  • Yngre utsettes for mer vold enn eldre, både i Oslo og andre steder i landet.
  • En undersøkelse i Oslo i 1992 viser at unge menn oftere utsettes for vold enn kvinner, men unge kvinner utsettes oftere for trusler.
  • Befolkningen i ytre by sør og indre by øst er oftest utsatt for vold/trusler om vold. Befolkningen i ytre by vest er minst utsatt.
  • Det er flere som er redde for å bli utsatt for vold enn som faktisk utsettes for vold.
  • Frykten for vold har økt mer i løpet av de siste årene enn økningen i omfanget av vold.
  • Menn utsettes hyppigst for vold, men kvinner er oftere redd for å bli utsatt for vold.
  • Unge mennesker utsettes oftest for vold, men eldre er oftere redde for å bli utsatt for vold.

Del II En undersøkelse av ungdom og vold i Oslo og landkommuner

Kapittel 5 Erfaring med vold

  • Osloungdom er mer voldsutsatt enn ungdom i landkommuner. En av fem ungdommer i Oslo har vært utsatt for vold og/eller alvorlig trussel om vold i 1995. Drøyt en av ti ungdommer i landkommuner har vært utsatt for det samme.
  • Flere gutter enn jenter oppgir at de har vært utsatt for vold/trusler.
  • Yngre ungdom er i større grad enn eldre ungdom utsatt for vold/trusler.
  • Innvandrerungdom utsettes oftere for vold/trusler enn andre ungdommer.
  • Godt over 50 prosent av ungdommene har sett andre bli utsatt for vold, sterk mobbing eller utpressing i 1995.
  • Oslo-ungdom er oftere enn ungdommer fra landkommuner vitne til vold og/eller mobbing.
  • Seks prosent av ungdom i Oslo, det vi si 1500 ungdommer, har sett andre bli stukket med kniv i løpet av det siste året. Ungdom fra landkommuner er sjeldnere tilskuere til knivstikking.
  • Gutter ser oftere enn jenter at andre blir utsatt for vold.
  • Yngre ungdom ser oftere enn eldre ungdom at andre blir utsatt for vold.

Kapittel 6 Frykt for vold

  • En av to ungdommer i Oslo har i løpet av det siste året vært engstelig for å gå ut på kino, diskotek, besøke sentrum av Oslo eller reise med t-bane om kvelden, fordi de har vært redde for å bli utsatt for vold/sterk mobbing. Det er betydelig færre ungdommer i landkommuner som er redde for å gå ut om kveldene.
  • Hver femte Oslo-ungdom sier de har vært redde en eller flere ganger når de har gått på skolen eller besøkt venner i nærmiljøet. Det er knapt noen i landkommunene som uttrykker samme typen redsel.
  • Jenter er oftere engstelige enn gutter.
  • Frykt er mer utbredt blant eldre ungdom enn blant yngre ungdom.
  • Det er først og fremst omtale av vold i media som gir ungdom frykt. Det er også mange unge som begrunner frykten med at det er mye snakk om vold i vennekretsen. Det er et mindretall av ungdommene som sier frykten skyldes at de selv har vært utsatt for vold eller mobbing.
  • Et stort flertall av ungdom i Oslo tar i bruk en eller flere strategier for å føle seg tryggere i gitte situasjoner. Det er betydelig færre ungdommer i landkommuner som svarer det samme.
  • De to vanligste måtene å passe seg på, er å la være å oppsøke spesielle steder og å gå sammen med andre
  • Det er få som væpner seg i selvforsvar. Fire prosent av ungdom i Oslo sier de går med slagvåpen, kniv, spraygass eller lignende for å beskytte seg.
  • Det er mer vanlig at jenter tar i bruk en eller flere strategier for å beskytte seg, enn det er for gutter.
  • Eldre ungdom passer seg mer enn yngre ungdom.
  • Innvandrerungdom gjør sjeldnere enn andre ungdommer noe bestemt for å unngå å komme i situasjoner der de blir utrygge eller kan bli utsatt for vold.

Kapittel 7 Holdninger til og forestillinger om vold

  • De fleste ungdommer synes det er spennende å se voldsfilmer, men synes det er ubehagelig å være tilskuer til vold. Flere gutter enn jenter synes det er spennende å se voldsfilmer, og jenter synes oftere det er ubehagelig å være tilskuer til vold.
  • Nesten en av ti Oslo-ungdommer oppgir at de går med kniv, slagvåpen eller lignende når de går ut på kino, diskotek, til sentrum o.l. Ungdom i Oslo bærer oftere våpen enn ungdom fra landkommuner. Jenter bærer våpen like ofte som gutter, i Oslo.
  • Nesten tre av ti ungdommer i Oslo sier de opplever mer vold i nærmiljøet i dag enn for to år siden. Færre ungdommer fra landkommunene svarer det samme.
  • En av to Oslo-ungdommer sier de hører mer om vold i nærmiljøet i dag enn for to år siden.
  • Jenter oppgir oftere enn gutter at de hører mer om vold nå enn før.
  • En av to ungdommer i Oslo mener volden i nærmiljøet er blitt grovere i løpet av de to siste årene. Ungdom i Oslo oppgir oftere at volden i nærmiljøet er blitt grovere enn ungdom i landkommunene.
  • En av to ungdommer, i Oslo og i landkommunene, oppgir at det er mer alkohol/rusmidler i nærmiljøet nå enn for to år siden.
  • En av to unge i Oslo mener innvandrerungdom er mer voldelig enn annen ungdom. Det er færre fra landkommunene som mener dette. Gutter svarer oftere enn jenter at innvandrerungdom oftere utøver vold.

Kapittel 8 Avslutning

    Til slutt vil vi fremheve følgende hovedpoeng i rapporten:

  • Økt vold de siste 30 årene
  • Farligere å være ung i Oslo enn andre steder i landet
  • Frykt for vold er mer utbredt blant ungdom i Oslo
  • Det er først og fremst omtale av vold i media som gir ungdom frykt
  • Frykt for vold påvirker atferden til ungdom
  • Innvandrerungdom: ofte utsatt for vold og trakassering
  • Gutter utsettes for vold – jenter er redde for å bli utsatt for vold
  • Ungdom fra ulike bydelsområder skiller seg lite fra hverandre
  • Ungdom liker ikke vold