Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann?

En god skole er avhengig av god skoleledelse, og derfor er det å rekruttere og beholde gode skoleledere er en viktig samfunnsoppgave. I denne rapporten har vi undersøkt rekruttering til skolelederjobber. Dette har vi gjort på to måter: For det første har vi sett på hvor stort tilfanget av søkere til nye stillinger er, og for det andre har vi sett på hvor mange som slutter – eventuelt ønsker å slutte – i jobben som skoleleder. Fordi vi vet at yrkesmobilitet påvirkes av trivsel, har vi også undersøkt hvordan deres arbeidshverdag ser ut, og hvor godt de trives med en slik arbeidshverdag. Analysene i rapporten er basert på to spørreundersøkelser, én utsendt til Skolelederforbundets skoleeiere og én utsendt til Skolelederforbundets skoleledere, samt kvalitative intervjuer med skoleeiere og skoleledere i tre utvalgte kommuner.

Vi finner at de fleste skoleeiere opplever at det er få som søker utlyste skolelederstillinger. Dette er et ekstra stort problem i små kommuner, der våre funn viser at hele 89 prosent av skoleeiere opplever å ha hatt færre enn fem søkere til en skolelederstilling. Samtidig finner vi at mellom 50 og 70 prosent av de spurte skolelederne ser for seg å bli værende i sin skolelederstilling ut sin yrkeskarriere. Disse tallene indikerer at det kan være vanskelig å få kandidater til å søke rektorstillinger, men at ønsket om å skifte jobb ikke er spesielt høyt sammenlignet med yrkesmobilitet i andre bransjer. Samtidig viser våre funn at det er unge med kort ansiennitet som enten er usikre, eller som ikke ønsker å bli værende i sin jobb som skoleleder ut sin yrkeskarriere. Det virker altså som en viktig utfordring knyttet til rekruttering av skoleledere handler om å få unge, nyansatte skoleledere til å trives i sin jobb.

Dette kan virke som en noe krevende oppgave, da våre analyser også viser at mange opplever skolelederjobben som utfordrende. Hovedgrunnen til det er at flere opplever at skolelederjobben er preget av en høy arbeidsbelastning og et krysspress mellom administrative kortsiktige arbeidsoppgaver og langsiktig pedagogisk utvikling. 29 prosent av skolelederne som er usikre eller ikke ønsker å fortsette som skoleleder ut sin yrkeskarriere svarer lønn som årsak. Til sammenligning svarer 65 prosent arbeidsbelastning. Det betyr at lønn ikke er den viktigste årsaken til at folk ønsker å bytte jobb etter hvert. Det betyr imidlertid ikke at lønn ikke oppleves som viktig. Hele 82 prosent er helt eller delvis enig i at lønnen til skoleledere er for lav.

Trivsel og ønske om å bli værende i jobben som skoleleder ser imidlertid ikke ut til å avhenge av kommunestørrelse. Det kan indikere at den ekstra utfordringen små kommuner opplever med å få nok kandidater til å søke skolelederstillinger, handler om noe annet enn at innholdet i skolelederjobben er annerledes i små kommuner. I intervjuer vi har gjort, kommer det fram at dette kan handle om rekrutteringsrutiner – for eksempel hvor ledige stillinger annonseres. I spørreundersøkelsene våre har vi ikke data for skolestørrelse. I de kvalitative intervjuene var imidlertid størrelsen på skolen noe som ofte ble nevnt. Flere mente at skolelederjobben varierte mye etter skolens størrelse. I en del tilfeller utgjør skoleledelsen ved en skole kun en rektor, noe som kan oppleves som særlig krevende. I videre forskning på rekruttering av skoleledere bør en se nærmere på dette.

For å dempe på rekrutteringsutfordringer virker det som særlig viktig å få unge, nyansatte skolelederne til å trives i sin jobb. I rapporten diskuterer vi hvordan fadderordninger, lederstøtte og bruk av skolelederutdanningene kan virke positivt inn på denne situasjonen.