Gig- og plattformøkonomien i den norske arbeidslivsmodellen – forutsetninger og konsekvenser

Gig- og plattformøkonomi utgjør et relativt marginalt fenomen i Norge, og Norden for øvrig, men har likevel funnet fotfeste i deler av arbeidslivet som kan karakteriseres som den nordiske arbeidslivsmodellens «randsoner». I denne artikkelen drøfter jeg årsakene til at disse forretningsmodellene har etablert seg i et velregulert arbeidsliv som det norske med utgangspunkt i en casestudie av Uber Black i Oslo. Uber måtte tilpasse seg den norske drosjemarkedsreguleringen, men utfordrer vesentlige aspekter ved arbeidslivsmodellen. Jeg finner at Uber rekrutterer arbeidskraft fra en allerede marginalisert del av arbeidsstyrken og at sjåførene opplever mye usikkerhet og, på tross av stor formell fleksibilitet, ytre kontroll.