Fafo

Om Fafo

Fafo illustrasjon topp

Fafo er en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse som utvikler kunnskap om vilkårene for deltakelse i arbeidsliv, organisasjonsliv, samfunn og politikk, om sammenhengene mellom politikk og levekår, og om demokrati, utvikling og verdiskaping.

Vi ser det som særlig viktig å løfte fram perspektivene til arbeidstakere og de som står ufrivillig utenfor arbeidslivet.

Fafo ble etablert av Landsorganisasjonen i Norge i 1982 og omdannet til en ikke-kommersiell stiftelse i 1993, med stiftelsesbidrag fra LO, Fagforbundet, Telenor, Elkem, Orkla, Umoe, Coop og Sparebank1.

Mer om:

Fafos styrer og råd

Fafos årsberetninger

Utleie av lokaler

Forskningsstiftelsen Fafo har tre datterselskaper: Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, Fafo Technology Consulting (Beijing) Co. Ltd og Samfunnsøkonomisk analyse.

Den akademiske staben i Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning teller 62 forskere. De har bakgrunn fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, samfunnsøkonomi, ernæringsfysiologi, historie og jus. I Samfunnsøkonomisk analyse jobber det tillegg 15 samfunnsøkonomer.

Til sammen har Fafo 90 ansatte.

 

Våre metoder og standarder

Fafos forskning er basert på høye etiske og metodiske standarder. Vi følger «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi» (se NESH), og vi har strenge kvalitetssikringsrutiner.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er Fafos personvernombud, og alle prosjekter som behandler personopplysninger meldes til NSD. Vi legger vekt på informasjonssikkerhet, herunder korrekt behandling av personopplysninger.

Fafos rutiner for internkontroll er utarbeidet i henhold til Datatilsynets krav, og er tilpasset GDPR.

Les mer i vår personvernerklæring.

 

Hva forsker vi på?

Fafo leverer kritisk og handlingsorientert forskning om arbeidsliv og velferdspolitikk.

Vi forsker på temaer som:

  • kollektiv organisering og regulering
  • tilknytningsformer i arbeidslivet
  • integrering i og ekskludering fra arbeidsmarkedet
  • kvalifisering og livslang læring
  • etter- og videreutdanning
  • utformingen av velferdstjenester og -ytelser
  • europeisk integrasjon og globalisering
  • levekår og utviklingsstrategier i land i konflikt, overgangsfase og utvikling.

Se våre forskningstema for full oversikt.

 

Utadrettet virksomhet

Fafo er et utadvendt forskningsmiljø som jobber i nær kontakt og dialog med brukere og oppdragsgivere. Fafo har mange samarbeidspartnere og et bredt faglig nettverk i inn- og utland. Vi ønsker å skape interessante møteplasser og er aktive formidlere av kunnskap fra prosjektene.

I tillegg til publiseringer i akademiske bøker og journaler, utgir Fafo en rapportserie på eget forlag.

Fafos forskere brukes ofte som innledere på konferanser og seminarer. Fafo er dessuten det samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttet som hyppigst refereres i norske medier. Vi er i tillegg stolte av at Fafos forskning vektlegges av sentrale beslutningstakere i viktige beslutningsprosesser.

Vi arrangerer egne seminarer i annekset vårt, deriblant Fafo-frokost, samt Fafokonferansen. I tillegg drifter vi i egen regi nettsteder som Arbeidslivet.no, Fafo Østforum og Pensjonsforum.

 

Finansiering

Fafo mottar årlig en grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. Midlene benyttes til strategisk utvikling av Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning.

Foruten dette, finansieres Fafo av oppdragsforskning. Våre største oppdragsgivere er Forskningsrådet, offentlige myndigheter og arbeidslivets parter.

Vi har også inntekter fra internasjonale organisasjoner som Nordisk Ministerråd, FN-systemet og Verdensbanken.

 

«Hjemmet» vårt i Borggata 2B

Fafo holder til i egne lokaler på Grønland, nærmere bestemt i Borggata.

Fafo-bygget ble oppført i 1868, opprinnelig som en folkeskole, som del av en «treenighet» med den tilgrensede Grønland kirke og brannstasjonen (nå museum og kafé). Arkitekt for hele prosjektet var Wilhelm von Hanno.

I 1927 flyttet folkeskolen ut, og bygningen ble ominnredet til husmorskole. Fra 1930 huset lokalene dermed Oslo kommunale husmorskole, senere omdøpt til «Fernanda Nissen videregående skole» med studieretninger i sosial- og helsefag, barnepleie og husstell.

Fernanda Nissen (1862-1920) tok initiativet til opprettelsen av den første kommunale husmorskole i Oslo. Skolen på Grønland var en direkte etterkommer av hennes skole fra 1917.

Fafos anneks var opprinnelig en utvidelse av folkeskolen, til bruk som gymsal. Senere flyttet Grønland filial av Deichmanske bibliotek inn her.

Fafo kjøpte tomten og bygningen av Oslo kommune i 1993. Våren 1993 ble det foretatt en omfattende oppussing av hovedbygningens tre første etasjer. Høsten 1996 ble ytterligere 25 kontorer ferdigstilt i toppetasjen. I sidebygningen er det innredet kurs- og konferanselokaler, med auditorium for 125 personer i den gamle gymsalen og møterom og kjøkken i andre etasje. Disse lokalene kan leies.

Den (så å si) fulle historien om huset vårt – og området rundt – kan du lese om i artikkelen «Et bygg for sosiale kår runder 150 år».

 

Bilder fra Borggata 2b

hovedbygget april L

Vår i Borgata 2B. 27. april 2007. Opprinnelig ble hovedbygningen reist som folkeskole som ledd i utvidelsen av datidens Christiania. Huset inneholder nå tre etasjer med kontorer og en førsteetasje med kantine og møtelokaler.

eksterior host L

Villvinen på midfløyen i høstfarger. Hovedinngangen finner man ved å gå opp trappen.

eksterior anneks host L

Annekset som ble bygget som gymsal, inneholder i dag auditorium med 125 sitteplasser og undervisnings- eller grupperom i andre etasje med plass til like mange. Annekset er også tilgjengelig for utleie.

Skriv ut: