Framtidens arbeidsliv beskrives oftest i kvantitative termer med fokus på hvor mange jobber robotene vil «stjele», og hvilke utdanninger og ferdigheter som kommer til å bli etterspurt som følge av teknologiske endringer.
Teknologiske endringer innebærer imidlertid også kvalitative endringer som påvirker måten arbeidsprosesser organiseres, utføres og styres på. I dette essayet utforsker jeg én slik kvalitativ endring: måten digitale plattformer som Foodora og Uber kontrollerer og styrer arbeidsprosesser og arbeidere på – en kontroll som ofte omtales som «algoritmisk styring».
Jeg undersøker først hva som kjennetegner denne formen for kontroll. Med utgangspunkt i begreper fra Foucault og Deleuze drøfter jeg deretter hvordan den algoritmiske styringen kan forstås som maktform.
Til sist spør jeg hva digitale plattformers styringsteknikker kan fortelle oss om hvilke konsekvenser digitalisering kan ha for arbeidere og det norske arbeidslivet.
Jeg argumenterer for at teknologi ikke bør sees på som noe nøytralt, men snarere kroppsliggjøringer av sosialt, økonomisk og politisk betingede imperativer, og at et sentralt spørsmål i arbeidslivet framover vil bli hvordan digitalisering, og maktforskyvningen den kan komme til å innebære, skal håndteres og motstås.