Mindre alene sammen

Dette er en evaluering av Kirkens Bymisjons TV-aksjonstiltak «Mindre alene sammen» i perioden januar 2019 til november 2022. TV-aksjonstiltakene har vært en del av deres arbeid for et varmere og mer inkluderende samfunn. Det ble samlet inn 257 500 000 kroner under TV-aksjonen, som ble brukt til å etablere 66 tiltak, fordelt på seks konsepter: Akuttiltak for fattige tilreisende, I jobb 1 og 2, Skattkammeret, Veiviser og Generasjonsmøter. Gjennom TV-aksjonen ønsket Kirkens Bymisjon å gjøre noe med utenforskapet i Norge. De har hatt en ambisjon om å skape 700 000 flere møter som skal gi mennesker muligheten til å inkluderes i et fellesskap. Dette skulle oppnås gjennom å opprette nye møtesteder, som kafeer, arbeidsplasser og utlåns-/aktivitetsarenaer. Totalt var Kirkens Bymisjons stiftelser til stede i 36 byer og tettsteder før TV-aksjonen, mens den per november 2022 var til stede i cirka 50 byer.

Problemstillinger og metodisk tilnærming

I denne evalueringen har Fafo undersøkt hvordan et utvalg av TV-aksjonstiltakene har fungert som virkemidler for å oppnå Kirkens Bymisjons målsettinger med de ulike tiltakskonseptene. Vi har undersøkt i) hvilke TV-aksjonstiltak som har lykkes/ikke lykkes i lys av målsettingene som var satt for tiltakene (måloppnåelse) og mulige forklaringer på dette (suksesskriterier/utfordringer), og ii) hvilke TV-aksjonstiltak som ser ut til å være levedyktige utover TV-aksjonsprosjektet og hvorfor.

Fafo har undersøkt seks TV-aksjonstiltak gjennom casestudier: to Skattkammeret-tiltak (Bodø og Orkanger), to Veiviser-tiltak (Stovner og Kristiansand) og to I jobb 2-tiltak (Kongsberg og Bergen). Tiltaksledere, frivillige og noen deltakere i disse tiltakene ble intervjuet i 2019 og/eller i 2022. Formålet med å intervjue tiltakslederne var blant annet å få innsikt i prosjektets oppstart, drift, innhold, suksesskriterier, utfordringer og eventuelle planer om videreføring av tiltaket. Hensikten med intervjuene med frivillige og deltakere var å få deres refleksjoner og vurderinger av tiltaket. Data fra disse intervjuene, i tillegg til data fra tiltakenes konseptvise nettverkssamlinger, casetiltakenes årsrapporter og intervjuer med prosjektledelsen for TV-aksjonsprosjektet, danner grunnlaget for funnene i denne evalueringen. I studiens siste år ble det bestemt å innlemme data fra tre ekstra tiltak som kunne vise til god måloppnåelse. Dette for å få mer innsikt i mulige suksesskriterier. Fafo gjennomførte intervjuer med tiltakslederne i følgende tiltak: Skattkammeret i Kirkenes, I jobb på Voss og Veiviser i Fredrikstad. Totalt har vi altså data fra ni TV-aksjonstiltak.

Vi har undersøkt vi hvorvidt et utvalg TV-aksjonstiltak har møtt behov hos målgruppene (relevans) ved å se på tiltakenes innhold og bruken av dem, men også driften av tiltakene og deres bruk av ressurser. På bakgrunn av de ulike erfaringene peker vi på momenter som kan påvirke TV-aksjonstiltakenes antatte bærekraft/levedyktighet. Vi kan kun si noe om hvilke faktorer informantene vi har intervjuet i denne evalueringen vurderer som viktige for tiltakenes måloppnåelse. Funnene er derfor ikke representative for alle TV-aksjonstiltakene. Det betyr at andre informanter i andre tiltak kan ha andre erfaringer, perspektiver og vurderinger enn dem vi presenterer i denne rapporten.

TV-aksjonstiltakene

TV-aksjonstiltakene er kategorisert i tre utvalgte innsatsområder som er rettet mot ulike målgrupper og samfunnsutfordringer. Innsatsområde 1 - Kom inn for natten, skal dekke akutte behov for mat, et varmt sted å sove og et sanitærtilbud for fattige tilreisende personer som har få rettigheter i det norske velferdssystemet. Grunnet koronapandemien ble ett av de fire tiltakene Akuttilbud for fattige tilreisende nedskalert og ett ble omgjort til et Skattkammeret-tiltak. Fafo har ikke undersøkt noen av disse tiltakene. Innsatsområde 2 – Kom inn i hverdagslivet, skal øke deltakelsen i samfunnslivet og være et lavterskel jobb- og aktivitetstilbud til mennesker som står utenfor arbeidslivet, bidra til at barn og unge får delta i fritidsaktiviteter, og tilby mennesker med utfordrende livssituasjon et godt sted å være og næringsrik mat gjennom Kirkens Bymisjons kafeer. Under dette innsatsområdet er det tre ulike tiltak: I jobb 1 og I jobb 2, Skattkammeret og Kafé. Av disse har Fafo undersøkt I jobb 2 og Skattkammeret. I jobb 2 er et rusfritt arbeidstilbud utenfor NAVs tiltaksportefølje, og målgruppen er mennesker som befinner seg langt fra det ordinære arbeidslivet grunnet årsaker som alvorlig rus/psykiatri eller langtidsfravær fra arbeid og samfunnsdeltakelse, men tiltaket kan også rettes mot innvandrere med liten eller ingen arbeidserfaring. Formålet er å tilby disse gruppene et jobb- og aktivitetstilbud som er tilpasset målgruppen. I jobb 2 skal jobbe med endring og være basert på den enkelte deltakers motivasjon for dette. Arbeid, arbeidstrening, men også tid skal fungere som verktøy og virkemiddel i oppfølgingen, som skal være sosialfaglig fundert. Skattkammeret har en todelt funksjon, og utover å være en utlånssentral for sports- og fritidsutstyr, skal de også tilby veiledning, informasjon og egeninitierte aktiviteter som del av den sosialfaglige oppfølgingen av målgruppen, som først og fremst er barn og unge. Kafé-tiltakene har ulik innretning, der noen retter seg mot spesifikke grupper (personer i rus eller ungdom) og andre mot allmennheten. Noen av kafeene skal være et rusfritt møtested og et endrings- og jobbtreningstilbud som skal fungere som en mestringsarena, der alle skal få oppleve fellesskap, få følelsen av å være til nytte og få bedre selvfølelse. Innsatsområde 3 – Kom inn i samfunnet skal bidra til økt inkludering i samfunnet og består av to tiltak, Generasjonsmøter og Veiviser. Disse to tiltakene har en del fellestrekk, men det som særlig skiller Veiviser, som Fafo har undersøkt, fra Generasjonsmøter, er metoden for møtene. I Veiviser blir gruppene satt sammen av tre personer, hvorav en med kort botid i Norge, en som har bodd i Norge hele sitt liv, og en person med migrasjonsbakgrunn. Målet er at deltakerne skal oppleve inkluderende fellesskap og bli bedre kjent med det norske samfunnet.

Flere møter og mindre utenforskap

I TV-aksjonsperioden er det opprettet mellom 65–70 tiltak både i de 36 byene Kirkens Bymisjon var etablert i før TV-aksjonen og i de 14 nye byene hvor Kirkens Bymisjon ikke hadde noen aktivitet før TV-aksjonsprosjektet. Antallet tiltak varierer i perioden, da noen har blitt lagt ned underveis i prosjektet, mens et par nye har kommet til. Basert på antallet tiltak, bruken av tiltakene og opprettelsen av tiltak i nye byer, kan vi hevde at TV-aksjonsprosjektets overordnede mål om å skape flere møter, og gjennom dette redusere utenforskapet, har blitt nådd for prosjektet som sådan.

De mer kvantitative målene som antall deltakere som har benyttet de ulike TV-aksjonstiltakene har vi ingen eksakt oversikt over. Det er for øvrig viktig å påpeke at antallet deltakere ikke nødvendigvis er det mest relevante målet på suksess. Tiltakenes utforming, innretning og målgruppe vil ha betydning for hvor mange deltakere man kan forvente at deltar i tiltaket. Noen konsepter vil ha begrensninger på antallet deltakere grunnet kapasitetsutfordringer og graden av det sosialfaglige arbeidet som ligger til grunn, eksempelvis Veiviser, Generasjonsmøter og I jobb. På den annen side vil eksempelvis kafeene, som er åpne for allmennheten, naturlig nok ikke registrere alle kundene. Skattkammeret kan sies å være i en mellomstilling, da de tidvis vil kunne ha et svært høyt antall låntakere av utstyr, men få deltakere på de egeninitierte aktivitetene, der det sosialfaglige arbeidet skal spille en viktig rolle.

Suksesskriterier

I Fafos midtveisrapportering til Kirkens Bymisjon i 2021 (Lien, 2021, upublisert notat) pekte vi på en rekke suksesskriterier som kunne forklare hvorfor noen tiltak lykkes bedre enn andre, blant annet om stiftelsen har flere ben å stå på lokalt. Oppfatningen av suksess vil også være basert på øyet som ser og hvilke faktorer og verdier man vektlegger. Mange av disse kriteriene er mer generelle og noe man gjenfinner i alle former for tidsavgrenset prosjektarbeid. De er knyttet til organisatoriske forhold som forankring av prosjektet/tiltak(ene), ressurstilgang (økonomi og personell), lokal kultur, ledelse og arbeidsprosesser, slik som gjennomføring av markedsanalyser (kartlegging av lokale behov) før oppstart av tiltak, men også til mer individuelle forhold som de involvertes erfaringer, kompetanse, «drivkraft», evne til (rask) omstilling og tilgang og evne til å bygge relevante nettverk. Noen suksesskriterier (og utfordringer) kan knyttes mer spesifikt til kontekst som lokal interesse og etterspørsel etter tiltaket, men også mer spesifikt til rekruttering og metodikker.

Å fylle behov og levedyktighet

Det kan se ut til at tiltakslederne sett under ett, benytter de mulighetene TV-aksjonsmidlene gir noe ulikt. Der noen ser muligheten for å drifte et tiltak i en gitt periode, ser andre ut til å tenke mer overordnet, strategisk og langsiktig. Noen bruker tiltakene som en mulighet for å opprette større og flere tilbud for en gitt målgruppe, i tillegg til å arbeide aktivt med å synliggjøre Kirkens Bymisjons generelle arbeid i den lokale kommunen både gjennom politisk og administrativ lobbyvirksomhet, og gjennom omtale i lokale medier. I byer hvor Kirkens Bymisjon ikke tidligere har vært representert, er dette potensialet særlig stort. Ved å fylle etterspurte behov har noen av tiltakslederne klart å bygge en plattform av lokal velvilje og samarbeid. Dette sikrer stor grad av forankring lokalt og samarbeidsmuligheter med andre relevante aktører. Gode resultater å vise til åpner gjerne kommunale «dører» og velvilje, og bidrar til å styrke Kirkens Bymisjons omdømme og ideelle arbeid i nåtid, men også i fremtiden. Dette arbeidet har for noen tiltaksledere bidratt til ekstra lokal finansiering av tiltaket, men også disse møter utfordringer når det kommer til finansiering over tid. Det er for øvrig en rekke forhold som kan skape hindringer for tiltakslederne som de ikke rår over.

Fleksibilitet

For å møte lokale behov er det nødvendig med en viss fleksibilitet med hensyn til tiltakenes innretning og innhold. Tiltakene har måttet forholde seg til rammene for konseptene, men det har samtidig vært stor aksept for lokale preg og tilpasninger. Dette lokale handlingsrommet, eller fleksibiliteten, har vært viktig for å møte lokale behov og for måloppnåelse, noe de fleste har benyttet seg av. Der det har vært flere ulike målsettinger, som i Skattkammeret, med mål på utlån og mål på aktiviteter (det sosialfaglige arbeidet), ser det ut til at suksess i lys av antall utlån til dels har gått på bekostning av aktivitetsarbeidet. Dette ble særlig tydelig under koronapandemien. Skattkammeret i Kirkenes har på den annen side vært svært aktive når det kommer til aktivitetsarbeidet, og har tonet noe ned utlånsdelen i tiltaket. De har opprettet et samarbeid med den lokale BUA, som kun driver utlån og ikke sosialfaglig arbeid. Denne oppgavefordelingen ser ut til å ha gitt Skattkammeret mulighetene til å konsentrere sine begrensede ressurser til den sosialfaglige delen av tiltaket. Koronapandemien kan også være en forklaring på at de fleste Skattkammeret-tiltakene konsentrerte seg om utlånsaktivitet da det var strenge smittevernregler og rekrutteringsarenaer som skolene var stengt. Veiviser- og Generasjonsmøter-konseptene ble særlig rammet av koronapandemien. På grunn av manglende datakunnskap og/eller tilgang til datautstyr i deltakergruppen samt manglende vilje til å møtes ute, stengte de fleste ned sin aktivitet i opptil 1,5 år.

Flere av Veiviser-tiltakene har utnyttet fleksibiliteten i tiltaket og utvist en viss kreativitet i den forstand at flere endret på metodikken som lå til grunn for konseptet. En felles erfaring er at metodikken ikke fungerte særlig bra i praksis, og ideen om likestilte deltakere med delt ansvar har heller ikke fungert som planlagt. Som en konsekvens av dette utvidet flere av tiltakene Veiviser-gruppene fra tre til inntil seks personer, for å redusere usikkerheten knyttet til oppmøte. Videre valgte de også å arrangere flere fellesaktiviteter for både å øke oppslutningen og redusere belastningen på mange av de frivillige.

Nettverk og samarbeid

Hovedmålet med TV-aksjonstiltakene er mindre utenforskap, mer fellesskap og et bedre liv for målgruppene. Sistnevnte innebærer at man tilbyr tiltak det er etterspørsel etter, at man evner å rekruttere målgruppen for tiltaket, og at målgruppen faktisk benytter det. Våre funn tyder på at rekruttering av deltakere kan være krevende, men at nettverk og samarbeid med relevante aktører kan gjøre dette arbeidet enklere. Både offentlige aktører og aktører fra ideell sektor er viktige samarbeidsaktører. Tiltakslederens eget nettverk (både det private og via jobben) ser også ut til å ha betydning og særlig i Veiviser-tiltakene. Informasjon via tradisjonelle og sosiale medier fremstår også som gode måter å nå målgruppene på. For å rekruttere deltakere med begrensede norskkunnskaper krever det gjerne informasjon på flere ulike språk og en viss kunnskap om ulike kulturer. En erfaring flere Veiviser-tiltak viser til er at kjønnsdelte aktiviteter kan være nødvendig for å nå enkelte kvinner.

Noen av tiltakene retter seg mot smale og definerte målgrupper, mens andre har en bredere målgruppe. Jo bredere målgruppen for tiltaket er, jo enklere og mindre ressurskrevende er det å rekruttere brukere/deltakere. Det øker også mulighetene for møter mellom mennesker med ulik bakgrunn og livserfaring, i tillegg til å fjerne stigma knyttet til bruk av tiltakene. Et eksempel på dette er Skattkammeret-tiltakenes utlånsvirksomhet som blir benyttet av alle barn og unge, ikke bare barn og unge fra lavinntektshushold.

Geografisk plassering og bruk av tiltak

Lett tilgjengelighet øker mulighetene for bruk av tiltakene og et tiltaks geografiske beliggenhet kan derfor være avgjørende. Tiltakene ser i all hovedsak ut til å ha etablert seg i områder hvor de best når målgruppene. Noen har tilholdssted sentralt i byen (eksempelvis Kafeer), mens andre har tilholdssted utenfor den sentrale bykjernen, eksempelvis i nærheten av skoler/og eller i bydeler/områder preget av lavinntektshusholdninger (eksempelvis Skattkammeret). Kafeer som er sentralt beliggende har gjerne større muligheter for mange besøkende, og besøkende med ulik bakgrunn. Dersom det allerede eksisterer et lignende tiltak som et TV-aksjonstiltak i en by/bydel kan en annen geografisk plassering alternativt en avtale om oppgavedeling bidra til større tilgjengelighet for målgruppene og mindre konkurranse med eksisterende tiltak.

Utfordringer

Styring og informasjon

I begynnelsen av prosjektet var det usikkerhet knyttet til en rekke mer grunnleggende og praktiske forhold. For I jobb og Kafeer handlet det om prising av varer og tjenester samt diskusjoner rundt avlønning/honorering av deltakere, faren for sosial dumping og lokal konkurranse. For Skattkammeret-tiltakene dreide det seg om sponsoravtaler, forsikringsordninger og ansvarsforhold. Sistnevnte var særlig viktig for Skattkammeret-tiltak som leier ut alpinutstyr. Dette er utstyr som krever riktig innstilling for å unngå skader og ulykker. Noen av tiltakene ser ut til å gi det ansvaret til ansatte i alpinbakkene, mens andre mener det er et ansvar tiltakene selv må ta. Dette krever frivillige med denne kompetansen og kan dermed være relativt ressurskrevende, særlig med tanke på den utlånssuksessen Skattkammerets utlånstjeneste har vært. Det eksisterte ingen felles løsning for registrering av utlån for Skattkammeret-tiltakene og de som hadde mer «hjemmelagede» løsninger så ut til å bruke mye tid og dermed ressurser på registrering og oppfølging av utlån. Andre brukte løsninger utviklet av andre som både var effektive og innenfor GDPR-regelverket.

Veiviser på Stovner påpekte at det manglet informasjon om tiltaket på ulike språk og at de måtte utarbeide dette selv. De brukte også en del tid på å lage en tilfredsstillende løsning for håndteringen av pengene, og dertil hørende kvitteringer, som gruppene fikk utdelt for å gjennomføre egeninitierte aktiviteter, slik at tiltaket ble satt i stand til å overholde økonomiregelverket. Mer generelt ser det ut til at pengene som var en del av Veiviserkonseptet ikke har spilt noen særlig rolle for deltakerne da mange valgte å gjennomføre aktiviteter som var gratis.

Koronapandemien

Pandemien har utvilsomt rammet TV-aksjonsprosjektets overordnede måloppnåelse om flere møter og aktiviteter, men noen tiltak ble rammet hardere og lenger enn andre. Veiviser og Generasjonsmøter er tiltakene som har blitt rammet hardest, men også lengst av pandemien. En metodikk basert på fysiske møter ble vanskelig å gjennomføre grunnet strenge smitteverntiltak i 1,5–2 år. Til tross for perioder med mindre strenge tiltak dukket ikke målgruppene opp, grunnet redsel for koronasmitte. Digitale møter ble ikke vurdert som en god løsning blant annet grunnet mangel på datautstyr og -kunnskap i målgruppen. For Skattkammeret ser for øvrig koronapandemien ut til å ha bidratt til utlånssuksess. Hjemmeferie og økt behov for rekreasjon bidro til en enorm utlånsvekst, og det ble satt utlånsrekord flere steder. Tilgjengeligheten på forskjellig gratis utstyr har muligens også senket terskelen for å prøve ut nye aktiviteter for barn og unge i alle sosiale lag. Skoler og barnehagers bruk av tiltaket bidrar også til stort kundegrunnlag. Tiltakets suksess kan muligens også forklares med tidsånden og samfunnets fokusering på miljø, natur og redusert forbruk.

For I jobb og Kafé ser koronapandemien ut til å ha hatt ulik betydning. Noen I jobb-tiltak opplevde problemer med å få oppdrag, og stengte tiltaket. Andre opplevde god oppdragsmengde. Vaktmestertjenesten på Kongsberg var eksempelvis kun stengt en kort periode. De sluttet med inneoppdrag og konsentrerte seg om uteoppdrag i stedet. Men det er viktig å påpeke at store geografiske forskjeller i smitteverntiltak i Norge kan ha rammet tiltakene i ulik grad.

Ny metode

Veiviser hadde en ny og uprøvd metode som ikke fungerte helt i henhold til intensjonen. Selvstyrte grupper basert på likeverdige gruppemedlemmer – med like stort ansvar for drift av gruppen, fungerte i all hovedsak ikke (med unntak!). Uklare rolle- og ansvarsforhold, eller manglende forståelse for dette, og språklige og kulturelle utfordringer ser ut til å ha spilt en avgjørende rolle. Særlig manglende oppmøte viste seg å være et problem i flere grupper. Dette ble knyttet til kulturelle forskjeller, at det var for mange aktiviteter, og mulige individuelle belastninger hos enkelte som ikke alltid orket å delta. Dette medførte ikke-planlagt ekstraarbeid for både de frivillige og tiltakslederne, som i all hovedsak var tilknyttet tiltaket i en deltidsstilling. Det ble en mismatch mellom avsatte ressurser og det faktiske behovet for ressurser. Det var til dels også utfordrende å sette sammen godt fungerende grupper. For svake norskkunnskaper, både blant nyankomne flyktninger og innvandrere som hadde bodd lenge i Norge, ble avdekket og som et resultat av dette ble kravet til språkferdigheter økt. Manglende norsk språkkompetanse bidro til at deltakerne snakket engelsk og der deltakerne hadde samme morsmål så ble det i liten grad snakket norsk. Dette gikk ut over norskopplæringen. Kjønnsblandede grupper kan også være et problem for enkelte/enkelte kulturer. Som et svar på dette valgte flere kjønnsdelte grupper fremfor blandede. Tiltaket ser også ut til å ligne for mye på andre tiltak Kirkens Bymisjon selv tilbyr, eller som andre aktører tilbyr. Dette var en av grunnene til at flere tiltaksledere i liten grad så for seg noen muligheter for finansiering av tiltaket over tid. Det er da heller ingen av Veiviser-tiltakene som videreføres. Det er for øvrig noen som tar med seg erfaringer og som innlemmer deler av konseptet i tiltak de allerede drifter eller har planer om å starte opp. Bønner i Bergen har testet ut en ny måte å jobbe på gjennom å utvikle en bedrift etter en modell av sosialt entreprenørskap. Dette ble for krevende for de ansatte og til tross for en godt gjennomtenkt idé og en solid kartlegging av behovet ble det bestemt lagt ned etter at TV-aksjonsperioden var over.

Etterspørsel og finansiering

Det er litt uklart om alle TV-aksjonstiltakene har møtt et faktisk behov lokalt, eller om noen tiltak først og fremst ble startet fordi TV-aksjonsprosjektet innebar muligheter for å starte opp tiltak som var sikret finansiering over tre år. Veiviser og Generasjonsmøter var blant de konseptene det var færrest av da TV-aksjonsprosjektet utlyste midler og stiftelsene ble oppfordret til å sende inn søknader på disse tiltakene. Hvis mangelen på søknader var et uttrykk for lav etterspørsel etter denne typen tiltak, eller dårlige erfaringer med lignende tiltak, kan dette ha vært et uheldig grep. Våre data tyder på at Veiviser og Generasjonsmøter er en type tiltak som eksisterer i en eller annen form i mange byer. Dette i kombinasjon med en metodikk som ikke har fungert optimalt og som har krevd ekstra arbeidsinnsats fra tiltakslederne (og de frivillige), kan være noe av forklaringen på at disse tiltakene ikke videreføres. Men igjen må vi understreke koronapandemiens betydning for disse tiltakene.

Det er til syvende og sist finansiering som avgjør tiltakenes levedyktighet. Våre funn tyder på at tiltak med muligheter for egenfinansiering gjennom salg av varer og tjenester står i en bedre posisjon for videre drift etter TV-aksjonsprosjektet, enn tiltak som er helt avhengig av eksterne finansiering – selv om alle trenger noe ekstern støtte. Våre funn tyder på at relevante finansiører i all hovedsak ikke gir støtte til drift av tiltak, ei heller gir støtte til samme tiltak flere ganger. Det fremkommer også at de fleste som utlyser midler ofte prioriterer tiltak rettet mot barn og unge.

Organisatoriske forhold, arbeidsbetingelser og -prosesser

Vi har data som tyder på at det er tiltaksledere som har følt seg litt overlatt til seg selv i prosjektperioden – kanskje særlig i nye byer. Det betyr at de i liten grad har hatt kontakt med stiftelsen og dens ansatte og følgelig liten tilgang til den faglige kompetansen og erfaringen disse besitter. Det har også gitt færre muligheter for å diskutere utfordringer og løsninger. Dette i kombinasjon med høy arbeidsbelastning og/eller lav stillingsprosent i tiltaket, ser ut til å ha påvirket opplevelsen av eget arbeidsmiljø og en arbeidsbelastning som tidvis har vært i overkant høy i noen av tiltakene. Noen har løst mangelen på kollegaer ved å ha tettere kontakt med tiltakets frivillige. I hvilken grad de har benyttet muligheten til å ta kontakt med andre tiltaksledere i tiltaksnettverket, fremkommer ikke.

Tiltaksledernes kompetanse og bakgrunn varierer også, noe som kan ha betydning for hvordan de møter denne typen utfordringer samt takler denne typen av prosjektarbeid. God budsjettforståelse, nettverksbygging og en viss form for kremmerånd eller kremmerfilosofi, og strategisk tenkning kan ha betydning for om man lykkes med et tiltak. Noen av tiltakene har en innretning med et delmål om å tjene penger. For disse tiltakenes overlevelse må Kirkens Bymisjons verdier til en viss grad kombineres med en «forretningstenkning» – forstått som planer for tiltakets inntjeningsmuligheter og -potensial, noe som til syvende og sist også handler om utvikling av tiltaket og dets levedyktighet. Skal man etablere et nytt tiltak i en by, er det nødvendig å jobbe strukturert og strategisk med markedsføringen av tiltaket. Lobbyarbeid rettet mot lokale politikere og kommuneadministrasjon ut til å være en god måte å gjøre tiltaket kjent på, samtidig som det øker mulighetene for økonomisk støtte – særlig hvis man har resultater å vise til. Tiltakslederne befinner seg for øvrig i ulike omgivelser, og noen møter mer motstand enn andre.

Høyt ambisjonsnivå og viktig utprøving

Jo flere økonomiske midler man har til rådighet, jo mer sannsynlig er det at ambisjonsnivået øker. Det kan se ut til at ambisjonsnivået har vært noe høyt i flere tiltak, noe som kan ha gått utover måloppnåelsen. Skattkammerets todelte målsetting om å være både en utlånstjeneste og en utvikler og arrangør av aktiviteter, kan kreve mange ressurser. Stor suksess innenfor utlån – og særlig under pandemien – førte til at mange Skattkammeret-tiltak la aktivitetene på is, grunnet manglende ressurser og kapasitet. De har for øvrig gjennomført en rekke aktiviteter i TV-aksjonsperioden sett under ett. Skattkammeret i Kirkenes har satset mye på aktiviteter og noe mindre på utlånstjenesten, som den lokale BUA i større grad tar seg av. Dette ser ut til å ha frigjort ressurser slik at tiltaksleder kan bruke tiden på å utvikle og gjennomføre aktiviteter – og dermed fokusere mer på det sosialfaglige ved tiltaket. Oppgavefordelingen ser dermed samlet sett ut til å gi målgruppene et bedre tilbud enn de ellers ville hatt. Utover i prosjektperioden har det vært mer aktiviteter i disse tiltakene. Veivisers mål om et visst antall møter kan også se ut til å ha vært noe ambisiøst for mange i målgruppen. Andre, slik som Vaktmestertjenesten på Kongsberg, kan nesten sies å ha underdimensjonert tiltaket med tanke på etterspørselen i kundemarkedet, men med tanke på tiltaksdeltakernes noe uforutsigbare oppmøte — og tiltakets økonomi — ser skaleringen av tiltaket ut til å ha vært fornuftig. Vedvarende høy etterspørsel har for øvrig bidratt til oppskalering av Vaktmestertjenesten og dermed gitt flere deltakere muligheten til deltakelse.

Ekstra økonomiske midler, som TV-aksjonsmidlene, har gitt Kirkens Bymisjon muligheter til å teste ut tiltak, aktiviteter, metodikker og metoder som er nødvendig for å bidra til utvikling og innovasjon – og dermed øke mulighetene for å gjøre seg relevant. Det at 41 av 65 tiltak fortsetter etter at TV-aksjonsmidlene er brukt opp tyder på at mange av tiltakene har fylt et behov og ikke minst at mange har lykkes med den krevende oppgaven det er å sikre videre finansering. TV-aksjonstiltakene har etter våre data å dømme, utgjort et viktig supplement til andre lokale velferdstiltak, og de har bidratt til økt inkludering og mindre utenforskap.